Usikkerhet påvirker helsen

Publisert: 22.03.11

- innholdet kan være utdatert

Ny forskning ved det danske arbeidsmiljøinstituttet Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, forsterker antagelser om effekten av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.
Hvordan påvirker psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel usikkerhet om jobb og ubalanse mellom innsats og belønning arbeideres helse og velferd?
Psykiske helseproblemer har stor betydning i mange høyt utviklede land – og ikke minst i Norden. De spiller også en stor rolle hva gjelder uførepensjonering og sykefravær. I relasjon til dette er det interessant å spørre seg om arbeidsmiljøet påvirker den psykiske helsen. Dette er ikke nødvendigvis så enkelt å studere, siden ens psykiske helse, gjennom et helt liv, påvirkes av mange faktorer. Den nye danske studien viser at bestemte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som de ovenfor nevnte, påvirker helse og velferd negativt.
Det danske instituttet fant det spesielt interessant at effekten var sterkest når ulike faktorer samspilte, noe professor Rugulies ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø eksemplifiserte med å si:
– For eksempel hadde jobbusikkerhet sterkest effekt på ansattes helse blant de som tidligere hadde opplevd langvarig ledighet.
Søvn og helse påvirkes av jobbusikkerhet og ubalanse mellom innsats og belønning
Resultatene i dette langvarige forskningsprosjektet i Danmark, viser blant annet at det generelt sett er en god balanse mellom innsats og belønning blant lønnsmottagere og sjefer i den offentlige sektor, og at sosialrådgivere og legesekretærer opplever størst ubalanse med høy innsats og lav belønning.  Pedagoger og dagpleiere opplever den beste balansen mellom innsats og belønning.
Ubalanse mellom innsats og belønning henger sammen med egenvurdert dårlig helse og søvnvansker. En opplevelse som er forsterket blant lønnsmottagere under 50 år enn over.
Har en tidligere vært arbeidsledig over lengre tid (minst 70 prosent over en treårsperiode), øker riskoen for bruk av antidepressiva. Dette er gjerne kombinert med usikkerhet på om hvorvidt en kan beholde jobben sin.
Sykemeldte med depressive symptomer har økt risiko for langvarig sykefravær
Sygemeldte med depressive symptomer har større risiko for langvarigt sygefravær, og jo kraftigere depressive symptomer en har, jo lengre tid virker det være før en vender tilbake til arbeidet. Sykmeldte med positiv forventning til det å komme tilbake i arbeid, kommer ofte hurtigere tilbake enn sykemeldte med en negativ forventning  samtidig som en så at sykemeldte uten tidligere fravær kommer tilbake raskere enn sykmeldte med tidligere fravær.