Tjenestedirektivet trådt i kraft

- innholdet kan være utdatert

Tjenesteloven gjennomfører EUs tjenestedirektiv, som tråde i kraft for alle EØS-land 28. desember. Om lag 80 prosent av all norsk handel skjer med EØS-landene. EØS-landene har i tråd med tjenestedirektivet forenklet sine administrative systemer, og det vil norske bedrifter nyte godt av.

Alle EØS-land skal etablere elektroniske kontaktpunkt. I Norge vil Altinn-portalen videreutvikles til et slikt kontaktpunkt.

Krav om samarbeid mellom myndighetene i EØS-landene vil samtidig gjøre det lettere å kontrollere at bedrifter fra andre land er seriøse, skriver Næringsdepartementet i en pressemelding på egen nettside.

Fagbevegelsen skeptisk

Selv om direktivet i utgangpunktet ikke skal regulere lønns- og arbeidsvilkår, har store deler av fagbevegelsen likevel fryktet at en friere handel med tjenester vil gjøre kampen for å hindre sosial dumping vanskeligere.

Tjenestedirektivet
En av de som mener det er grunn til å være på vakt er Stein Stugu i forskningsstiftelsen De Facto.

– Hvis direktivet virker etter hensikten, vil det gjøre fagbevegelsens kontrolloppgave vanskeligere, uttaler han til FriFagbevegelse.no. 

– Direktivet stiller for eksempel ikke noe krav om at utenlandske tjenesteleverandører må ha en stedlig representant i Norge for å kunne operere på det norske markedet, sier Stugu til FriFagbevegelse.