Dersom partene i forbindelse med inngåelse eller revisjon av en tariffavtale ikke kommer til enighet, kan arbeidstakersiden ta ut medlemmene i streik. Dette kan gjelde alle medlemmene (full streik) eller en del av medlemmene (punktstreik).
På samme måte kan arbeidsgiversiden iverksette lockout i en konfliktsitu- asjon.
Lockout vil si at arbeidsgiveren blokkerer våre arbeidsplasser og at vi ikke får komme inn på arbeidsplassen.
Iverksettelse av streik eller lockout må følge bestemmelsene i Arbeidstvist- loven (nærmere beskrivelse finner du i bilag 4 i pdf-dokumentet ovenfor).
Etter Arbeidstvistloven § 3 er det fagforening eller sammenslutning av slike som kan fremsette krav om forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere en tariffavtale.
I henhold til § 1.14 i EL og IT Forbundets vedtekter er det imidlertid bare forbundet som kan fremme krav om opprettelse, eller oppsigelse, av overenskomst, fremme krav om plassoppsigelse og iverksette arbeidsstans. I tillegg kreves det godkjennelse fra LO.
Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp får på plass avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptakelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade.
Lokale avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter (EL og IT Forbundet og arbeidsgiverorganisasjonen som “eier” overens- komsten). Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den lokale avtalen, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene (LO og NHO/Virke/Spekter/KS/KS Bedrift).
Slike avtaler gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft.
Bakgrunnen for dette er den situasjon man møter innenfor enkelte indus- trier, hvor de tekniske forhold ligger slik an, at stans i bedriften kan medføre store tekniske problemer eller det kan dreie seg om en konkret mulighet for betydelig materiell skade, eller direkte fare for menneskeliv dersom ned- kjøringen ikke skjer på den riktige måte.
Som eksempler kan nevnes de store ovner innen elektrokjemisk eller elektrometallurgisk industri. Slike problemer kan man også møte innenfor treforedlingsindustrien, teglverk, industri og enkelte andre områder. Den nedkjøring som her har vært nødvendig av driftsmessige og produksjons- messige forhold, har gjerne vært ordnet ved at de enkelte avdelinger eller forbund har gitt tillatelse til at arbeidet har kunnet fortsette en tid ut over den fastsatte dato for en arbeidsnedleggelse. De samme driftsmessige og produksjonsmessige forhold kan også føre til at bedrifter, for å kunne igangsette arbeidet igjen etter konflikten innen rimelig tid, er nødt til å få enkelte arbeidere til å begynne før.
I noen tilfeller kan det også bli spørsmål om at enkelte må arbeide under hele konflikten. Dette vil spesielt være tilfelle der hvor det er spørsmål om å avverge fare for liv og helse eller større materiell skade. Det må imidlertid understrekes, at hensikten med slike avtaler ikke er å redusere arbeids- kampens naturlige omfang.
Innenfor området LO/NHO er det ingen rettsplikt til å opprette en slik avtale, men det forutsettes likevel at slike avtaler inngås hvor det er behov for det. Innholdet i avtalen er som alltid et forhandlingsspørsmål. Arbeidsgiver kan ikke fastsette ordninger i kraft av sin styringsrett. Er først slik avtale opp- rettet, så gjelder den inntil ny tariffavtale trer i kraft.
Innenfor kommunal sektor (KS) er det tariffplikt å forhandle om dispensa- sjoner. Se hovedavtalen KS § 5-1-2 pkt. A og B.
Innenfor Spekter/LO Stat, se hovedavtalens kapittel II, § 10 Arbeid i forbindelse med konflikt.
Innenfor Virke-området, se hovedavtalens kapittel VI § 6-5 Arbeid i forbindelse med konflikt.
Der hvor det under konflikt kan være/bli aktuelt å ha disponibel arbeidskraft i tjeneste under konflikt for å avverge fare for liv og helse eller hvor arbeids- stans kan påføre materiell skade, kan bedriftsledelsen drøfte med de tillitsvalgte dispensasjoner fra arbeidsstansen. Endelig avtale om dispen- sasjon skal inngås mellom overenskomstens parter – dvs. på forbundsnivå.
Regelen for at klubben/lokale avdelinger kan anbefale en dispensasjon, er at det er fare for liv og helse eller større materielle skader. Forhandlinger om dette skal også skje som for nedkjøringsavtaler. Jf. hovedavtalens § 3-3 LO/NHO, § 5-1-2 (kommunene), § 6-5 (Virke) og § 10 (Spekter). Ofte er situasjonen den at forhandlinger om nedkjøring osv., og dispensasjoner, blir ført samtidig og nedfelles derfor i samme protokoll.
I de senere år har noen arbeidsgiverorganisasjoner nektet å behandle dispensasjonssøknader og brukt dette som kampmiddel. Vi må ha dette i bakhodet ved streikeuttak.
I et samordnet oppgjør kan dispensasjonshåndtering også skje på en annen måte.
Det kan f.eks. fungere slik at bedriftene søker om dispensasjon til NHO, og NHO vurderer om de vil sende søknadene videre til LO.
LO kontakter i tilfelle det enkelte forbund. Forbundet må da sjekke ut søknaden med tillitsvalgte, og deretter gi en anbefaling til LO som innvilger eller avslår.
Klubbene oppfordres til å forsøke å skaffe opplysninger om søknader bedriften sender til NHO. Eksempelvis gjennom å utforme et dispensasjons- skjema hvor tillitsvalgte også skal skrive under (og dermed få en kopi). Vi vil gjerne ha denne kopien tilsendt forbundet. På den måten kan vi finne ut hvilke søknader NHO stanser.
For arbeidstakere som blir helt unntatt fra aksjon, gjelder vanlige arbeids- og ansettelsesvilkår. Arbeidstakere som delvis er unntatt fra aksjon, godt- gjøres for det arbeid som faktisk utføres.
Når samtykke til å foreta plassoppsigelse foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle berørte organisasjonsledd en streike- eller lockoutkomite. Det kan være en fordel, men ingen betingelse, at streike- eller lockout- komiteen blir klubb/foreningsstyret. Se ellers forbundets vedtekter § 1.16 – Arbeidsstans.
Streikekomiteen skal starte sitt arbeid umiddelbart med tanke på at streik/ lockout kan bli et faktum.
Distriktene:
Forbundet sentralt vil i den tidlige fasen ved forhandlinger/mekling i hovedsak forholde seg til distriktene.
Distriktenes oppgave er å forberede en eventuell streik i sitt geografiske område. Distriktet må legge forholdene til rette slik at fagforeningenes (evt. klubbenes) streikekomite, straks de er opprettet, peker ut en deltaker til distriktets streikekomite.
Ved at distriktet har en egen komite, er mulighetene større for å få en lik behandling av problemer som måtte oppstå.
Er situasjonen den at arbeidsgiverne har gått til lockout, endrer ikke dette streikekomiteens oppgaver. Den skifter i så fall bare navn til lockoutkomite.
Forbundet varsler distrikt, klubber og fagforeninger når streikekomiteer skal opprettes innenfor de enkelte tariffområder (senest når plassoppsigelse har funnet sted).
Ved gjennomføring av en streik, er det viktig at den lokale streikekomiteen ligger foran i strategi. Strategien må inneholde svar på de fleste eventuali- teter og problemer som kan ventes å oppstå i streikens ulike faser. Det er derfor nødvendig at det blir valgt streikekomite på et tidlig tidspunkt.
For at en streik skal bli effektiv fra første dag, er det viktig at tillitsvalgte og medlemmer følger med i meldinger gjennom media og forbundets kanaler.
Viktige elementer er samhold, informasjon, økonomi og aktivitet i alle organisasjonsledd.
Det er viktig med god kommunikasjon mellom forbund og det ytre apparat.
Streikekomiteen fordeler arbeidet slik at alle får ansvar for ulike oppgaver. Klubbens/foreningens størrelse vil være avgjørende for hvor mange utvalg som bør være i virksomhet. Et viktig prinsipp er imidlertid at så mange som mulig bør engasjeres under konflikten.
Drøfte hvilke steder utenfor bedriften som skal bemannes med streike- vakter og når de skal bemannes.
Streikevaktene skal først og fremst påse at ingen utfører arbeid som er blokkert. Det er av stor betydning at de av medlemmene som blir tatt ut som streikevakter opptrer bestemt innenfor den oppgaven de er tillagt, men samtidig med ro og verdighet, slik at en ikke skaper unødige tilspissede situasjoner.
Se eksempel på instruks for streikevakter i bilag 2 i pdf-dokumentet ovenfor.
Det må alltid settes opp minst to streikevakter på hver post, samt en reserve, dersom en eller flere streikevakter skulle utebli. Uteblivelse fra en streikevakt uten gyldig grunn må betraktes som en alvorlig forseelse.
Det er viktig å følge opp streikevaktenes arbeid da det kan oppstå uforutsette problemer og situasjoner som bør drøftes nærmere i streike- vaktutvalget og/eller streikekomiteen.
Forbundets medlemmer kan også komme i den situasjon at de må utstyres med identitetskort fra streikekomiteen i andre forbund. Dette kan f.eks. være i virksomheter der et annet forbund er i streik og våre medlemmer skal fortsette i normalt arbeid. Med slike identitetskort er det enklere for de som er streikevakter se hvem som bør få gå uhindret forbi og ikke.
Informasjonsarbeidet er viktig under en konflikt. Ett av de viktigste målene med dette arbeidet er å gjøre medlemmene trygge på streikegrunnlaget og motiverte for streik. Mangelfull informasjon vil lett føre til demoralisering, rykter, misforståelser og i verst fall splittelser. Det er også viktig å informere utad, slik at opinionen støtter og forstår våre krav.
Det er informasjonsutvalget som har ansvar for mediearbeidet og informa- sjon til medlemmene i forbindelse med streiken. Utvalget har også ansvar for annet nødvendig lokalt informasjonsmateriell. Forbundet sentralt (evt. LO eller LO Stat) produserer også streikemateriell som kan brukes lokalt.
Det er viktig å ha opinionen på vår side under en konflikt. Det bør derfor lages løpesedler beregnet på folk i lokalsamfunnet, ansatte som ikke er i konflikt osv.
Om informasjonsutvalgets arbeid, se bilag 3 i pdf-dokumentet ovenfor.
Stønad under konflikt fastsettes av forbundsstyret i forkant av tariffopp- gjøret. Stønaden er lavere enn lønn. En konflikt er derfor en økonomisk belastning for dem som er involvert.
Medlemmer med store gjeldsforpliktelser kan trenge hjelp med henven- delser til bank og andre kredittinstitusjoner om utsettelse av avdrag og renter.
En konfliktsituasjon vil være en uvant situasjon for de aller fleste av våre medlemmer og deres familier.
Det er viktig å ha aktiviteter som styrker samholdet og som aktiviserer medlemmene.
Aktivitetene kan være alt fra vaffelsteking til fotballturnering og streikestøt- tekonsert.
Utvalget kan også i samarbeid med den lokale AOF-forening organisere kurstilbud av ulik karakter.
Det kan også arrangeres medlems- og tillitsvalgtopplæring.
Slike aktiviteter kan godt gjennomføres sammen med andre LO-forbund som er ute i streik.
Det kan være en fordel om en av utvalgets medlemmer fungerer som en sosialtillitsvalgt overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Det vil være lettere for medlemmene å ha kontakt med kun én person i saker som er av mer personlig karakter.
Under konflikten må det regelmessig innkalles til mønstringsmøter. Slike møter bør avholdes ukentlig.
Mønstringsmøtene skal medvirke til at det blir gitt nødvendige orienteringer i forbindelse med konflikten. Medlemmer har møteplikt til innkalte møn- stringsmøter, jf. arbeidsgiverforholdet beskrevet i kapittel 10 om konfliktstønad.
Ved langvarig streik bør noen mønstringsmøter legges til et tidspunkt hvor medlemmenes familier får mulighet til å delta.
Streikekomiteen må sikre seg at en har nødvendig og oppdatert informa- sjon om mobilnummer og epost-adresse til alle medlemmene som vil kunne bli omfattet av en konflikt. Det samme gjelder og til medlemmer som ikke er tatt ut i streik.
En må forvente at arbeidsgivere kan komme til å stenge både mobilabonne- menter og epost-kontoer knyttet til arbeidsgiver i en konfliktsituasjon. Det er derfor viktig at medlemmene oppfordres til å sjekke at de har registrert et alternativt mobilnummer og epost-adresse i sin profil på Min side i tillegg til bankkontonummer. Det kan også være nødvendig å endre mobilnummer og epostadresser på tjenester som f.eks. Bank ID.
Innsamling og behandling av slike opplysninger er selvfølgelig omfattet av reglene Personopplysningsloven (GDPR). Det er forbundet som er behand- lingsansvarlig. Innsamling og behandling av slike opplysninger er redegjort for i personvernerklæringer tilhørende Min side, samt Taushetserklæringen som tillitsvalgte må bekrefte også gjennom Min side. Husk at eventuelle lister o.l. som tillitsvalgte måtte lage også er omfattet av disse reglene og kun skal oppbevares sikkert og bare så lenge det er bruk for dem.
Under streik kan forholdet til medlemmer av andre organisasjoner og uorganiserte som ikke er i streik, by på problemer.
Grunnregelen er at man ikke utfører arbeid som vanligvis utføres av dem som er i streik. Det er alminnelig akseptert i arbeidslivet at man har rett til å nekte «streikebryteri».
Ansatte som ikke er i konflikt, kan bare utføre arbeid som ligger innenfor vedkommendes vanlige arbeidsområde. Men andre ord: en arbeidstaker kan ikke overta arbeidsområdet til en annen arbeidstaker som er i konflikt, vedkommende vil i tilfelle bli stemplet som streikebryter.
Det er bl.a. her streikevaktene kommer inn i bildet.
I hovedsak kan streik skje som full streik eller punktstreik.
Om forbundet velger å vedta punktstreik for å begrense omfanget av en konflikt, betyr det at man bare tar ut en viss del av arbeidstakerne i konflikt.
Dette kan gjelde ved enkelte bedrifter, eller for grupper av arbeidstakere i forskjellige bedrifter.
Vi gjør oppmerksom på at i en slik situasjon kan et mottrekk fra arbeids- giverne være å varsle lockout for de øvrige arbeidstakere/bedrifter som er involvert. Hvilken form for streik som velges blir nøye vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Ved punktstreik kan vi få et spesielt forhold mellom dem som er i streik og de som er i arbeid, også på én og samme bedrift. Det vil ikke være rimelig at enkelte kun skal ha et konfliktstønad mens andre oppebærer full lønn. Det vil derfor være behov for overføring av midler fra de som er i arbeid til de som er i streik innenfor samme tariffavtale.
Som det fremgår av vedtektenes § 1.17 nr. 1 er det Forbundsstyret som fastsetter stønadens størrelse. Det er forbundet sentralt som formelt betaler konfliktstønad, men ofte er det distriktene eller fagforeningene som står for den praktiske gjennomføringen. Forbundet avgjør i hver enkelt konflikt hvordan dette skal gjennomføres.
I vedtektenes § 1.17 nr. 6 finner en begrepet «fastsatte kontrollmøter», et viktig og prinsipielt begrep. Dette reflekterer det faktum at det enkelte medlem i konflikt og som mottaker av konfliktstønad i konfliktperioden «får forbundet som arbeidsgiver». En ønsket kontroll, er å forvisse seg om at alle deltar i samsvar med gjeldende forutsetninger. Kontrollmøtene kan brukes som informasjonsmøter.
Hvor og hvordan kontrollmøtene skal avvikles kan vanskelig fastsettes på forhånd i form av generelle regler, dette er forhold som må få en lokal tilpasning.
Når det nevnes her, er det for å understreke betydningen av kontrollmøter, men dere må selv legge forholdene til rette for en fornuftig avvikling tilpasset de lokale geografiske- og organisasjonsmessige forhold.
I vedtektenes § 1.17 nr. 7 påpekes det at all konfliktstønad utbetales over bank. Det er derfor viktig at alle som er tatt ut i en konflikt og som skal ha utbetalt konfliktstønad logger inn på Min side og registrerer bankkonto- nummeret sitt der.
Dersom ferie er fastsatt og avtalt med arbeidsgiver før plassene blir sagt opp, kan denne avvikles på vanlig måte med feriegodtgjørelse etter gjel- dende regler. Det samme gjelder de som er på ferie når streiken starter. Dersom ferie ikke er fastsatt før plassoppsigelsen, har en ikke krav på å få avviklet denne så lenge streiken pågår.
Medlemmene må med en gang ferien er over, melde seg for foreningens streikekomite. Medlemmer som har fått utbetalt feriepenger, skal ikke utbetales stønad for den tid feriepengene skal dekke.
Der hvor streikende har ulike former for innskuddspensjon vil en streik ha den virkning at innbetalingene til pensjonsordningene stanser mens streiken pågår, men gjenopptas når streiken er over.
I de tilfeller der man går på en ytelsesordning har de aller fleste tariff- områder som kommune og stat vedtekter som tilsier at de streikende opprettholder sitt medlemskap i pensjonsordningen.
Unntaket her er Samfunnsbedriftene (KS Bedrift) hvor de kan melde de streikende ut av pensjonsordningen etter 30 dager.
Løsningen i disse tilfellene er at den enkelte – eller forbundet – kan tegne en såkalt fortsettelsesforsikring som betyr at forbundet overtar pensjons- forpliktelsene etter 30 dager i konflikt.
I forbindelse med ovennevnte opparbeides «fritid» i henhold til arbeidsplan. For slik fritid/avspasering betales ikke konfliktstønad Dette er opparbeidet lønn og i den utstrekning den ikke er utbetalt, vil den bli utbetalt etter at konflikten er avsluttet.
Her kan det være forskjell mellom de ulike NAV-kontorene, men hoved- regelen er som følger:
Forbundet må henvise til NAV vedrørende mer detaljerte bestemmelser.
Som følge av en konflikt kan medlemmer som ikke omfattes av denne bli permittert, og det vises til Lov om folketrygd:
Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder medlem som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.
Les mer: Folketrygdloven § 4-22 (Lovdata.no).
Det anbefales at medlemmer som ikke omfattes av det tariffoppgjøret som er årsak til konflikten, å søke om dagpenger. Om slik søknad blir avslått, kontakt forbundet.
Forut for konflikt må den enkelte klubb sikre at medlemmer som er på tjenestereise, kurs o.l. utenfor tjenestestedet og som blir tatt ut i streik, sikres hjemreise.
Det enkelte medlem må ta kontakt med den lokale streikekomiteen eller distrikt.
Vanligvis omfattes ikke lærlinger av arbeidskonflikt. I § 3-2 i hovedavtalen LO/NHO er forholdet lærlinger/konflikt omtalt. Kun forbundsstyret kan vedta om lærlinger skal omfattes av et streikevarsel. Videre er det grunn til å påpeke at lærlinger i lærefag som er underlagt Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) bare kan arbeide under tilsyn av person som tilfredsstiller krav til faglig kvalifikasjoner.
I slike tilfeller dukker gjerne spørsmålet opp om hva som ligger i uttrykket “tilsyn”. En rimelig fortolkning av slikt tilsyn er at den som står for opplæ- ringen er i samme bygning som lærlinger, eller i umiddelbar nærhet, f.eks. i annen bygning.
Et annet spørsmål vedrørende lærlinger, er hvor lenge kan lærlingen arbeide alene i tilfelle den som fører tilsyn (står for opplæringen) må forlate arbeidsplassen. En fortolkning av dette som også tilsynsmyndighetene er enige i er at lærlingen bør under normale forhold, kunne forlates et par timers tid når dette er påkrevd. Med andre ord – en lærling kan ikke forlates om arbeidsstedet er problematisk f.eks. arbeid på stillas eller liknende forhold.
Det kan oppstå den situasjon at det blir aktuelt å permittere lærlingene, og da må den vanlige prosedyre følges. Se Hovedavtalen LO/NHO § 3-2.
I Hovedavtalen i KS-området er ikke lærlingers stilling ved konflikt omtalt. Lærlingene er i læreperioden ansatt med de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Det er derfor mulighet til å ta lærlinger ut i konflikt. Om de skal tas ut vil bli vurdert av forbundsstyret.
Når det gjelder lærlinger generelt gjør vi oppmerksom på at det kan bli vurdert forlengelse av læretid i overensstemmelse med Lov og fagopp- læring.
Lærlinger på kontrakt og lærekandidater på opplæringskontrakt omfattes ikke av kollektiv oppsigelse, med mindre de uttrykkelig er nevnt i det varsel som skal utveksles mellom organisasjonene.
Lærlinger og lærekandidater skal, når de ikke er tatt med i plassoppsigelsen, fortsette sin opplæring under arbeidsstansen. Bedriften skal så vidt mulig drive opplæringen på vanlig måte.
Hvis stansen medfører at det ikke lenger er mulig å drive opplæring på rasjonell måte, kan lærlingene og lærekandidatene med minst 7 dagers varsel, permitteres for det tidsrom stansen varer.
For lærlinger og lærekandidater som blir permittert iht. foregående avsnitt, skal spørsmålet om eventuell forlengelse av læretiden pga. arbeidsstansen, avgjøres overensstemmende med opplæringsloven § 4-6.
I hovedsak vil medlemmer som arbeider ved bedrifter som er med i arbeids- giversammenslutninger, være de som først blir tatt ut i streik. Alle kommer ikke ut i konflikt samtidig, da overenskomstene har forskjellige utløpstider. Den enkelte kan i sitt eksemplar av overenskomst kontrollere utløpsdatoen. Utløpsdatoen er ikke ensbetydende med at konflikt kan iverksettes fra samme dato, da det er lovbestemmelser om tvungen mekling. Videre må forbundet ha godkjennelse fra LO før streik kan iverksettes.
Forbundet orienterer om hvilke bedrifter, kommuner osv. som omfattes av konflikten. Men man kan også komme i den situasjon at arbeidsgiversam- menslutninger varsler lockout for samtlige overenskomstområder som de er part i.
Forbundet har også medlemmer som omfattes av overenskomster som forbundet ikke er part i. Disse medlemmene må følge med i den streiken som settes igang innenfor den tariffavtale de er underlagt. Når det gjelder streikestønad, utbetales den av EL og IT Forbundet etter vedtatte stønads- satser i EL og IT Forbundet. Det er viktig at forbundet kontaktes på et så tidlig tidspunkt som mulig hvis en kommer i en konfliktsituasjon.
Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.
