Skuffet over DLD-vedtak

Publisert: 05.04.11

- innholdet kan være utdatert

Både vårt eget Datatilsyn og tilsvarende tilsyn i EU-området, sammen med annen kvalifisert nasjonal og internasjonal ekspertise har gitt uttrykk for sterk skepsis og peker på at direktivet griper direkte inn i den private sfære. Dette er alvorlige advarsler fra bl.a. seriøse tilsyn som AP og Høyre i aller høyeste grad burde ha lytte til.

Krenker alles rettigheter

– Det er ikke mulig å se at en gjennomføring av direktivet kan skje uten at staten samtidig krenker alles rettigheter. Når myndighetene kan tvinge til seg innsyn i vår private kommunikasjon, fratas vi også muligheten til å utvikle og utveksle alternative tanker, meninger og strategier i fortrolighet. Et annet aspekt rundt direktivet er det faktum at en ikke vet om denne økte kontrollen og overvåkningen skaper den ekte tryggheten AP og Høyre mener direktivet vil gjøre, sier Gundersen.
EL & IT Forbundet mener at en så omfattende statlig registrering og lagring av opplysninger om den enkelte person som det legges opp til må betegnes som overvåkning. Det er et prinsipp at man i en rettsstat som Norge ikke skal overvåke noen som ikke etterforskes for en påvist kriminell handling. Datalagringsdirektivet bryter dette prinsippet, noe juridisk ekspertise også med rette har påpekt flere ganger. Derfor er det, uten å dramatisere problemstillingen ytterligere, snakk om et paradigmeskifte.

Grov feil

– Når de som har argumentert til fordel for Datalagringsdirektivet har påstått at det bare dreier seg om en formalisering av en lagring som allerede skjer, er dette en grovt feilaktig påstand, mener Gundersen.
Dette gjentas til det kjedsommelige av justisministeren, vel vitende om at dette er feil. I forhold til dagens lov- og regelverk vil en mengde tilleggsinformasjon bli lagret hos en lang rekke forskjellige nett- og teleleverandører, både nasjonalt og internasjonalt, sier Roar Gundersen.

Fare for misbruk

Det har vært svært liten oppmerksomhet på hvordan lagringen av dataene skal skje eller hvor disse skal lagres. Det er et hundretals leverandører, både nasjonale og internasjonale, som vil bli pålagt å lagre de aktuelle dataene. Men det sies svært lite om hvor de skal eller kan lagres. I en global og digital verden vil trafikkdata kunne lagres «hvor som helst» og av «hvem som helst» av leverandører, uten at norske myndigheter har en reell eller fysisk kontrollmulighet. Faren for misbruk, tap, kjøp og salg av informasjon vil kunne bli overhengende. Dette i seg selv kan føre til større skade enn det påstanden om at direktivet vil hindre.
Lagringen vil også være et vesentlig kostnadselement i konkurransen leverandørene mellom. Lagringen vil derfor kunne bli utført der hvor det er billigst, i et lavkostland langt unna norsk kontroll og norsk lovgivning. Det kan synes som om geopolitiske forhold ikke er vurdert når beslutningen om Datalagringsdirektivet skulle fattes og innlemmes i norsk lov eller ikke.
– Til tross for vedtaket i Stortinget vil EL & IT Forbundet fortsatt arbeide for at direktivet ikke blir en del av norsk lov, forsikrer forbundssekretær Roar Gundersen på vegne av EL & IT Forbundet.