Gravid og trygg på jobben

EL og IT Forbundet organiserer ansatte innenfor IKT, energi og el-installasjon, og dette heftet er laget for gravide kvinner innenfor disse områdene. Formålet med heftet er å bidra til et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte. Gode arbeidsforhold, både under svangerskapet og når en skal tilbake til jobb etter permisjon, er viktig for alle parter.

Heftet er laget for deg som jobber og er, eller har ønske om å bli, gravid. Andre viktige målgrupper er verneombud, tillitsvalgte og ledere. Kommunikasjon og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er avgjørende for å finne best mulige løsninger. I Norge arbeides det for å skape et inkluderende arbeidsliv. Vi har et godt lovverk som beskytter arbeidstakerne og sørger for at arbeids- oppgavene stemmer med de mulighetene og begrensingene en gravid ansatt har. Derfor lar svangerskap seg som oftest kombinere med normal deltakelse i arbeidslivet.

Noen yrker kan by på utfordringer ved graviditet fordi du og det kommende barnet er ekstra følsomme for påvirkninger fra arbeidsmiljøet. Den ansattes egen medvirkning er en forutsetning for å vurdere hvordan arbeidet og/eller alternativt arbeid kan legges opp på en best mulig måte. Målet er å holde sykefraværet nede og beskytte både deg og barnet i magen. En stor del av sykefraværet i forbindelse med svangerskap skyldes manglende tilrettelegging.

Det er derfor viktig å kartlegge risiko så tidlig som mulig og legge arbeidsforholdene til rette der det er nødvendig. Stikkordet er tilrettelegging. En generell plan for gravide arbeidstakere, med mulighet for individuell tilpasning. Ledelsen, tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjenesten må være enige om kjørereglene slik at dere sammen kan få til gode og smidige løsninger tilpasset dine behov.

Lovverk som beskytter de gravide i arbeid:

Likestillingsloven, Arbeidsmiljøloven, Folketrygdloven.

For å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for gravide arbeidstakerne skal det tilrettelegges så langt som mulig (aml § 4.6 Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne).

Samtidig som loven sier at arbeidstakerne har plikt til å bruke sine arbeidsevner, er det nødvendig å redusere risiko og fremme helse.

Nyttig kjennskap i henhold til arbeid med tilrettelegging for gravide finnes på www.arbeidstilsynet.no og svartjeneste: (815 48 222).

• Forskrift om forplantningsskade og arbeidsmiljø.
• Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og tiltak.
• Brosjyren «Arbeidsmiljø og graviditet».
• Skjema og tilrettelegging/omplassering på grunn av graviditet.

Retningslinjene skal bidra til at arbeidet blir en positiv opplevelse gjennom hele graviditeten.

Det grunnleggende er:

• Uavhengig av bransjemessige ulikheter er det viktig med generelle planer, individuelle tilpasninger.
• Her er det utfordringer for ledelse, personalansvarlig, den gravide selv, bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte som støttespillere.
• Ansvarsplassering høyt nok til å utløse ressurser og ta beslutninger.
• Tilrettelegging på alvor, ikke bare merarbeid på sidemannen.

Jordmor som veileder på arbeidsplassen, er anbefalt og vil være et godt tiltak for at den gravide kan føle seg trygg.

Håndtere risikoområder

I tilrettelegging for gravide er både risikoreduserende tiltak og helsefremmende tiltak viktige. I aml § 1 er begge forholdene omtalt:

Lovens formål er å sikre arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon og som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Enkle tiltak best (erfaring fra prosjektanbefaling)

Tilrettelegging er mest effektiv når det skjer i tilknytning til medarbeiderens hovedoppgave. Dette er fagpersoner som ikke mister interessen for jobben, selv ved en graviditet.

Omplassering kan medføre at det tilrettelegges bort fra jobben og det som er spennende i yrket. Nye oppgaver og nye kolleger medfører ekstra stress.

Sjekkliste

Tilretteleggingstilskudd

IA-bedrifter kan søke om tilretteleggingstilskudd fra NAV dersom tilrettelegging av arbeidet medfører merutgifter. Det kan ytes tilskudd til enkeltmedarbeidere, og til grupper med samme behov, for tilrettelegging.

Tilskuddet kan ytes til:

• Utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening.
• Transport til og fra arbeidsplassen dersom tilrettelagt arbeid kun er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der den sykmeldte til daglig arbeider.
• Merutgifter til vikar/ekstrahjelp, forebyggende eller ved siden av gradert sykmelding.
• Spesielle utviklingstiltak i virksomhet/enhet for å forebygge sykefravær og som underbygger delmålene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Konkrete eksempler på slike tiltak er kurs som opplæring av aktuelle ansatte, i hvordan utstyr på arbeidsplassen skal brukes for å unngå belastninger ved tunge løft. I dette konkrete tilfelle vil det være aktuelt å støtte kursdeltakelsen.
• Utgifter i forbindelse med funksjonsvurdering i attføringsbedrift etter nærmere regler.
• Arbeidsgiver må dokumentere at tilretteleggingen vil medføre en merinnsats/merutgifter minimum tilsvarende tilskuddssatsene. Oppfølgingsplan skal vedlegges søknaden. Det gis ikke tilskudd til behandling.

Fritak fra arbeidsgiverperioden

Dersom en medarbeider er mye borte fra jobb på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan medarbeideren selv eller arbeidsgiveren søke om at NAV dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. Jf. Folketrygdloven § 8-20. Ved sykefravær utover arbeidsgiverperioden

Ledelsen har ansvar for å etablere en oppfølgingsplan som ivaretar individuell oppfølging av den gravide medarbeideren.

Individuell oppfølging

Gjennom svangerskapet er det viktig at medarbeider og nærmeste leder blir enige om å ha jevnlig kontakt i henhold til tilrettelegging, rettigheter og plikter. Følgende samtaler bør finne sted mellom ledelse og medarbeider:

Tidligst mulig i svangerskapet og innen 12 uker

Den gravide medarbeideren varsler nærmeste leder så tidlig som mulig i graviditeten. Leder tar initiativ til samtale med medarbeider for å utarbeide oppfølgingsplan.

Samtale i uke 20 av svangerskapet

Hensikten med samtalen er å kartlegge funksjonsevne og revurdere oppfølgingsplan. Hva fungerer, hva fungerer ikke? Er det behov for å iverksette nye tiltak

Samtale mot slutten av svangerskapet, etter 26. uke

Hensikten med samtalen er å kartlegge funksjonsevne og revurdere oppfølgingsplan. Hva fungerer, hva fungerer ikke? Er det behov for å iverksette nye tiltak? Leder informerer om at medarbeideren må søke om fødselspermisjon fra NAV og arbeidsgiver, tre måneder i forkant av termin. Etter uke 28 må det det legges til rette for unødige arbeidsbelastninger.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger er hjemlet i Folketrygdloven § 14-4 og gis til friske gravide som ikke kan fortsett i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre skade på fostret.

Dette gjelder for eksempel:

• Arbeid med kjemiske stoffer
• Fysisk slitsomt arbeid
• Arbeid med stressbelastning
• Psykososiale forhold

For å søke svangerskapspenger må medarbeideren be lege eller jordmor om å fylle ut skjema 474 b fra Arbeidstilsynet: «Omplassering og tilrettelegging på grunn av graviditet».

Arbeidsgiver må fylle ut sin del av skjemaet for å bekrefte at verken tilrettelegging eller omplassering har vært mulig. Skjemaet må sendes NAV- kontoret som vedkommende tilhører.