Arbeidstid

Lover og regler for arbeidstid i Norge

Regulering av arbeidstid er et sammensatt spørsmål. Grensene for når og hvor mye du kan jobbe kan reguleres på flere måter. Hva slags arbeidstid du som ansatt kan ha, vil med andre ord variere sterkt. Det samme gjelder eventuelle rettigheter du har i form av motytelser for ubekvemme ordninger.
Fastsettelse av arbeidstid er ett av arbeidslivets mest sentrale spørsmål. Det er fort gjort å gå seg vill mellom lover, avtaler og sedvaner. I det norske arbeidslivet finnes det en vrimmel av ulike arbeidstidsordninger. Den grunnleggende årsaken til dette er at arbeidsoppgavene og behovene for arbeidskraft kan være svært forskjellige.
Selv om lovverket setter rammer, kan arbeidsgivere og arbeidstakere i fellesskap relativt fritt tilpasse arbeidstidens plassering og lengde gjennom tariffavtaler og særavtaler. Disse avtalene kan ha egne regler på en rekke områder, for eksempel antall timer ukentlig arbeidstid, hviletid, ferie, arbeidsfrie perioder og kompensasjon for overtid og ubekvem arbeidstid.

Loven i bunn – tariffavtaler oppå

I Norge, som i de fleste land, regulerer staten hvor lenge, ofte og når du kan jobbe. Lovverkets helt grunnleggende krav er at tilpassingen av arbeidstiden ikke skal utsette arbeidstakere for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» eller gå ut over sikkerheten.
Siden fagorganisering er utbredt i Norge har samtidig også tariffavtalene stor frihet til å ha egne bestemmelser. Dersom et flertall er fagorganiserte og dekket av tariffavtale, kan arbeidsgiveren dessuten gjøre den gjeldende for alle relevante ansatte.

Hvordan arbeidstida fastsettes

1. Lovverket: Arbeidsmiljøloven bestemmer hva som er hovedregler for arbeidstid. Loven har også bestemmelser om unntak – når og hvordan man kan omgå hovedreglene gjennom avtaler.
2. Kollektive avtaler: Virksomheter som har tariffavtale, kan inngå egne arbeidstidsavtaler med tillitsvalgte om hvilke overordnede regler som skal gjelde for arbeidstida. Her er friheten stor så lenge arbeidstakerne samlet sett kommer like godt eller bedre ut av det enn det lovens hovedregler forutsetter.
3. Individuelle avtaler: Der det ikke er tariffavtale, kan arbeidstaker inngå arbeidsavtale som regulerer arbeidstid direkte med arbeidsgiver.
4. Fagforeninger med innstillingsrett/Arbeidstilsynet: På enkelte områder kan det gis egne dispensasjoner til mer ekstreme avvik fra hovedreglene, så fremt de er forsvarlige.

Regler for arbeidstid i Norge

De mest avgjørende spørsmålene du må avklare er gjerne: Er jobben din bundet av tariffavtale eller ikke? Arbeider du dagvakt eller i ulike former for skift eller turnus – eller har du en «særlig uavhengig stilling»?
Her følger en oversikt over sentrale regler for arbeidstid.
Hva gjelder for «alminnelig arbeidstid»?
Dersom ikke annet er avtalt, er det arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 som bestemmer hvor mye du kan jobbe per dag, uke eller måned.

Hva gjelder for «gjennomsnittsberegning»?

Gjennomsnittsberegning åpner for at arbeidstaker kan arbeide mer enkelte dager eller perioder og mindre i andre. Arbeidstiden kan dermed være svært ujevnt fordelt i løpet av en måned. Ordningen brukes i hovedsak for å få ulike skift- eller turnusordninger til å gå opp.
Ordningen skal være skriftlig forankret, enten:

• Ved individuell avtale
• Gjennom avtale med fagforening med innstillingsrett
• Etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet

Hvor mye hviletid har du rett på?

Lov- og avtaleverket regulerer også hvor mye arbeidsfri du har rett på. Dette handler blant annet om hvor mange timer fri du skal ha mellom to arbeidsvakter. Dette skal være sammenhengende hviletid – uten arbeidsavbrudd.

Utgangspunktet er satt i arbeidsmiljølovens paragraf 10–8. Her kreves det at arbeidstakeren skal ha minst 11 timers sammenhengende fri i løpet av 24 timer og 35 sammenhengende timer i løpet av ei uke.
Men også her kan tariffbundne virksomheter avtale andre bestemmelser – eller Arbeidstilsynet.