Du har krav på et trygt arbeidsmiljø
Arbeidsgiver skal jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Samtidig plikter arbeidstakere å følge de sikkerhetsreglene som gjelder.
Dessverre blir forbedringer av arbeidsmiljøet ofte diskutert først etter at ulykken er ute eller at sykefraværet er for høyt. EL og IT Forbundets inngang til HMS er systematisk forebygging.
Et godt råd fra Arbeidstilsynet er å samle de ansatte til et møte hvor arbeidsmiljøarbeid står på dagsorden. Sett mål for arbeidet, og husk at også bedriftshelsetjenesten kan være en god medhjelper.
Krav til fysiske og psykososiale forhold
Generelt skal arbeidsplassen innredes og utformes for å hindre at arbeidstakerne arbeider under fysiske belastninger. Kravene gjelder blant annet inneklima, lysforhold, støy, stråling og ubekvemme sittestillinger, men også at arbeidet i seg selv ikke krever tunge løft, er monotont og eller gir slitasjeskader. Gravide har krav på at arbeidet tilrettelegges så langt som mulig (se veileder for gravide).
Ved arbeid som har mer akutte farer, kreves verneutstyr, tilpasset arbeidsutstyr, opplæring og i visse tilfeller skriftlige instrukser (se veileder for bekledning i kraftnæringen).
Arbeidsmiljøloven legger også sterke føringer på arbeidstid, pauser og ulike former for permisjon. Ferie vil selvsagt også ha en viss relevans for arbeidstakernes helse og velvære.
Les mer: Lover og regler for arbeidstid i Norge
Arbeidsmiljøloven krever at man skal legge best mulig til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering eller i verste fall vold, trusler og andre belastninger.
Diskriminering grunnet politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Dette reguleres også i Diskrimineringsloven.
Organisering på arbeidsplassen
Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter med flere enn ti arbeidstakere skal velge verneombud. De med færre ansatte kan avtale andre ordninger. Det bør være flere verneombud i større virksomheter hvor arbeidsstyrken er delt opp i avdelinger og/eller arbeidsdagen er delt opp i flere skift. Der det er flere verneombud skal disse velge ett hovedverneombud.
I virksomheter med mer enn 50 arbeidstakere, eller dersom en av partene i virksomheter ned til 20 ansatte selv krever det, må det opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Her skal representanter for arbeidsgiver, -taker og bedriftshelsetjenesten være samlet. Dette skal være et slags styre for HMS-arbeidet.
I tillegg skal virksomheter hvor de ansatte er utsatt for et visst nivå av risiko tilknyttes en bedriftshelsetjeneste. Denne skal være uavhengig.
I følge Arbeidstilsynet skal arbeidsgiver:
- Ha kunnskap om krav som gjelder for virksomheten
- Sørge for at systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten. Skader eller sykdom som med en viss sannsynlighet har utspring på arbeidsplassen skal rapporteres. Det skal føres statistikk over sykefraværet. Arbeidstilsynet skal varsles ved alvorlige tilfeller.
- Samarbeide med arbeidstakerne og verneombud. Arbeidstakere og deres tillitsvalgte skal fortløpende gis informasjon om forhold som vil påvirke arbeidssituasjonen. Spesielt i store virksomheter skal slik informasjon og drøfting prioriteres.
- Gjennomgå lovpålagt opplæring i HMS-arbeid
Ifølge HMS Norge viser europeiske studier at én krone brukt på tryggere arbeidsmiljø, i snitt gir to kroner igjen.
Generelt skal arbeidsplassen innredes og utformes for å hindre at arbeidstakerne arbeider under fysiske belastninger. Kravene gjelder blant annet inneklima, lysforhold, støy, stråling og ubekvemme sittestillinger, men også at arbeidet i seg selv ikke krever tunge løft, er monotont og eller gir slitasjeskader. Gravide har krav på at arbeidet tilrettelegges så langt som mulig (se veileder for gravide).
Ved arbeid som har mer akutte farer, kreves verneutstyr, tilpasset arbeidsutstyr, opplæring og i visse tilfeller skriftlige instrukser (se veileder for bekledning i kraftnæringen).
Arbeidsmiljøloven legger også sterke føringer på arbeidstid, pauser og ulike former for permisjon. Ferie vil selvsagt også ha en viss relevans for arbeidstakernes helse og velvære.
Arbeidsmiljøloven krever at man skal legge best mulig til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering eller i verste fall vold, trusler og andre belastninger.
Diskriminering grunnet politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Dette reguleres også i Diskrimineringsloven.
Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter med flere enn ti arbeidstakere skal velge verneombud. De med færre ansatte kan avtale andre ordninger. Det bør være flere verneombud i større virksomheter hvor arbeidsstyrken er delt opp i avdelinger og/eller arbeidsdagen er delt opp i flere skift. Der det er flere verneombud skal disse velge ett hovedverneombud.
I virksomheter med mer enn 50 arbeidstakere, eller dersom en av partene i virksomheter ned til 20 ansatte selv krever det, må det opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Her skal representanter for arbeidsgiver, -taker og bedriftshelsetjenesten være samlet. Dette skal være et slags styre for HMS-arbeidet.
I tillegg skal virksomheter hvor de ansatte er utsatt for et visst nivå av risiko tilknyttes en bedriftshelsetjeneste. Denne skal være uavhengig.
I følge Arbeidstilsynet skal arbeidsgiver:
- Ha kunnskap om krav som gjelder for virksomheten
- Sørge for at systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten. Skader eller sykdom som med en viss sannsynlighet har utspring på arbeidsplassen skal rapporteres. Det skal føres statistikk over sykefraværet. Arbeidstilsynet skal varsles ved alvorlige tilfeller.
- Samarbeide med arbeidstakerne og verneombud. Arbeidstakere og deres tillitsvalgte skal fortløpende gis informasjon om forhold som vil påvirke arbeidssituasjonen. Spesielt i store virksomheter skal slik informasjon og drøfting prioriteres.
- Gjennomgå lovpålagt opplæring i HMS-arbeid
Ifølge HMS Norge viser europeiske studier at én krone brukt på tryggere arbeidsmiljø, i snitt gir to kroner igjen.