Nye regler om varsling gjelder fra og med nyttår

- innholdet kan være utdatert

I et godt arbeidsmiljø skal det være rom for kritikk og uenighet med lav terskel for å melde om kritikkverdige forhold. 

Varsling er at en arbeidstaker sier ifra om mulige kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass, til noen som har mulighet til å gjøre noe med forholdet. Kritikkverdige forhold kan for eksempel være brudd på lover og regler, virksomhetens interne retningslinjer eller etiske normer som er bredt forankret i samfunnet.

Reglene skal bli enklere å forstå



Stortinget har vedtatt nye regler om varsling som trer i kraft fra 1. januar 2020 Målet er at reglene skal være enklere å forstå.

En viktig lovendring er at arbeidstaker kan kreve erstatning på objektivt grunnlag, det vil si uten hensyn til skyld (slik regelen er ved usaklig oppsigelse og urettmessig avskjed).

I tillegg er det vedtatt nye regler om arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt ved håndtering av varslingssaker som skal bidra til å effektivisere varslervernet.

Lovendringene i korte trekk:





Kilde: LO-advokatene 

Slik varsler du



Det finnes flere riktige fremgangsmåter for å varsle om kritikkverdige forhold. Den mest brukte måten er å varsle internt i virksomheten, som oftest til nærmeste leder. Det er også mulig å varsle gjennom tillitsvalgt, verneombud, en ekstern varslingsmottaker eller til offentlige myndigheter. I noen helt spesielle tilfeller kan det også være riktig å varsle media. Les mer om det, og hvordan et varsel bør utformes på Arbeidstilsynets nettsider.

EL og IT Forbundets varslerveiledere



EL og IT Forbundet har laget en veileder for tillitsvalgte. Den kan leses her

Forbundet har også retningslinjer mot seksuell trakassering. Les her.