Hviletid
Hviletid er en grunnleggende rettighet som fagbevegelsen har arbeidet hardt for å sikre. Bestemmelsene om hvile og fritid er ikke tilfeldige – de er resultatet av målrettet innsats for et tryggere og mer bærekraftig arbeidsliv. I denne teksten finner du både lovbestemmelser og tariffavtaler som regulerer hviletid, slik at du enkelt kan sjekke hva som gjelder for deg.
Arbeidsmiljøloven gir alle arbeidstakere rett til å hvile. Som arbeidstaker skal du også ha en arbeidsplan der det skal komme frem når du skal jobbe og når du har fri.
Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den andre delen av døgnet skal være fritt disponibelt for deg og må naturlig nok inneholde en form for hvile.
For at vi som arbeidstakere skal kunne ha et godt og langt liv er det viktig å ha et sundt skille mellom arbeidstid og egen tid. Det er også greit å vite om kampen om åttetimersdagen. Vi har skrevet litt om historien om åttetimersdagen lenger ned.
Hvilke regler er det som gjelder?
Arbeidsmiljøloven har fastsatt at arbeidstakere skal ha daglig og ukentlig arbeidsfri. Dette er for å sikre at arbeidstakere får nok hvile og fritid.
Arbeidsfri er definert i Arbeidsmiljøloven §10-1 2. ledd: «Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.»
Hovedregelen er at arbeidstakere har krav på minst:
- 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer (døgnhvilen)
- 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager (ukehvilen)
I noen av EL og IT Forbundets overenskomster har man rett på betalt hviletid. Se lengre ned på siden hvilke overenskomster som regulerer hviletid.
Arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale kan avtale et unntak fra hovedregelen. Det kan være en avtale om kortere sammenhengende arbeidsfri periode, men ikke kortere enn:
- 8 timer daglig eller
- 28 timer ukentlig
Hvis man skal inngå en avtale om unntak fra hovedregelen er det viktig å sikre arbeidstaker tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, hvis dette ikke er mulig, annet passende vern.
Det er ikke anledning å avtale generelle unntak fra hovedregelen, kun ved kortere perioder og gjerne for et prosjekt eller jobb.
Kompenserende hvile kan være litt vanskelig å tolke, men begrepet brukes flere steder i arbeidsmiljøloven og i arbeidstidsdirektivet. Kravet om kompenserende hvile kommer av et eller flere avvik fra døgnhvile, pauser og ukentlig hvile. Hviletid har vært tema i domstolene. Domstolene slår fast at den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter de arbeidsperioder som den har til formål å kompensere for.
Hvilke overenskomster i EL og IT Forbundet har regulert hviletid?
§8A pkt.6 (Overtidsarbeid): «Hviletiden mellom 2 arbeidsøkter iht. AML § 10-8 som går inn i den daglige arbeidsdagen skal betales med ordinær lønn.»
Det betyr at hvis du har arbeidstid mandag til fredag mellom kl. 07:00 – 15:00 og du jobber en tirsdag fra kl. 21:00 til 00:00 vil du ha hviletid frem til onsdag kl. 11:00. Du starter arbeidsdagen kl. 11:00 og du har krav på betalt fire timer ordinær lønn (07:00-11:00).
§7B pkt. 6 (Vaktavtale): «Minimum hviletid fra siste oppdrags slutt er 8 timer. Den tiden av hvilende tid som faller innenfor ordinær arbeidstid betales med servicelønn.»
Når man har vakt, er minimum hviletid etter siste oppdag 8 timer. Det betyr at når du er på en utrykning og det siste oppdraget er ferdig onsdag kl. 02:00 skal du minst ha hviletid til torsdag kl. 10:00 og arbeidsdagen starter da. Har du arbeidstid mellom kl. 07:00 – 15:00 har du krav på betalt tre timer servicelønn.
§3 siste avsnitt (Overtid): «Ved pålagt overtid som innebærer at den arbeidsfrie perioden i henhold til AML § 10-8 går inn i neste ordinære arbeidsperiode, skal arbeidstaker ha rett på fri tilsvarende kravene i arbeidsmiljøloven. Hviletiden medfører ikke trekk i lønn. Dersom arbeidstaker blir pålagt å påbegynne arbeidet før utløpet av hviletiden, gis arbeidstaker 50 % overtid for de timene som gjenstår av hviletiden.»
Når du er pålagt å jobbe overtid har du rett på fri i hviletiden. Du har rett på betaling når hviletiden går inn i den ordinære arbeidstiden. Blir du pålagt å jobbe i hviletiden har du rett på 50% overtidstillegg på de timene som er hviletid.
§ 6-2 (Vernebestemmelser): «I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-8 skal arbeidstaker som hovedregel ha minimum 11 timers sammenhengende hvile i løpet av 24 timer, med mindre de lokale partene har avtalt noe annet, dog minimum 8 timer.
Overtidsarbeid etter kl. 23.00 avspaseres time for time den påfølgende arbeidsdagen uten trekk i lønn, med mindre arbeidsmiljølovens § 10-8 gir rett til ytterligere fri. Dersom arbeidstaker har utført overtidsarbeid 4 eller flere timer mellom kl. 23.00 og 06.00 av-spaseres hele den påfølgende arbeidsdagen uten trekk i lønn»
NB: Det er mulig å inngå avtale om betalt hviletid i særavtale mellom tillitsvalgt og bedriften, utover det som er nevnt i overenskomstene.
Logg inn på Min Side dersom du er usikker på hvilke overenskomst som gjelde for deg.
Her finner du oversikt over våre tariffavtaler og overenskomster.
Alminnelig arbeidstid
Arbeidsmiljøloven har fastsatte grenser for hvor lang arbeidstiden skal være:
- 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
- 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
For arbeidstakere som jobber for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere:
- 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager
- 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom
I flere av våre overenskomster har vi avtalt 7,5 timers normalarbeidsdag og 37,5 timers normalarbeidsuke.
Reglene for alminnelig arbeidstid finner du i arbeidsmiljøloven § 10-4
Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtid. Har du ikke har overenskomst er det arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere rett på et tillegg på minst 40% av avtalt timelønn. Overenskomstene regulerer overtidstillegg og det vanlige er 50% og 100% tillegg.
Les mer om arbeidstid på disse sidene:
Åttetimersdagen
Når fagbevegelsen kjempet frem åtte timers arbeidsdag ønsket man å avskaffe lange arbeidsdager. Kampen om åtte timers arbeidsdag stod på 1800-tallet. På den tiden var det vanlig med 14 timers arbeidsdager var vanlig! Målet var å få til 8 timer arbeid, 8 timer frihet og 8 timer hvile.
Denne kampen ble en kampsak for den internasjonale fagbevegelsen. I 1889 ble man enige på den internasjonale arbeiderkongressen, som var samlet i Paris, om å rette krav til myndighetene om en lovfestet åttetimersdag.
Det ble også bestemt at det skulle være en felles demonstrasjonsdag, 1. mai 1890. Dette var første gang arbeiderbevegelsen tok i bruk sin egen kampdag, 1. mai. Den eneste parolen i demonstrasjonstoget var: «Normalarbeidsdag 8 timer».
Les mer om åttetimersdagen: