Handlingsprogram 2023-2027

Teleentreprenørbransjen

EL og IT Forbundet skal arbeide for å utvikle teleentreprenørbransjen i samsvar med den teknologiske utviklingen som skjer innen tele- og datatrafikk i Norge. I dette ligger krav om at samfunnssikkerhet og drift av all infrastruktur er ivaretatt. Infrastrukturen er en vesentlig premiss for leveranser for f.eks. betalingstjenester, helsevesen, overføring av store mengder datatrafikk til inn- og utland, informasjonsnettverk, private og offentlige nettverk. Bransjen bygger og drifter master og antennepunkter for mobilkommunikasjon og trådløse nettverk. Infrastrukturen for telekommunikasjon er samfunnskritisk, og kompetansen til å bygge og drifte nettet må ligge til norske selskap.

Situasjonen i teleentreprenørbransjen er urovekkende. Omfattende sosial dumping innen både lønns- og arbeidsvilkår har blitt avdekket, spesielt hos underentreprenører som benyttes av de større selskapene. Utviklingen i bransjen med anbudsprosesser som vektlegger billigste pris har medført at useriøse bedrifter får muligheter til å presse ut de seriøse bedriftene. Dette fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Det rekrutteres ofte arbeidskraft fra land med lavt lønnsnivå. EL og IT forbundet må bidra til at også disse arbeiderne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår. Det vil i landsmøteperioden prioriteres å rydde opp og sikre seriøsitet i teleentreprenørbransjen.

EL og IT Forbundet vil arbeide for å øke antall faste fulltidsansettelser og lærlingeplasser i bransjen.

Hovedmål:

• At alle som arbeider innen teleentreprenørbransjen skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.
• At telekommunikasjonsfaget styrkes og lovreguleres, samt at det opprettes en godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning.
• At montørene som arbeider på EKOM-nett (elektronisk kommunikasjon) skal ha relevant fagbrev innen fagfeltet.
• At fagarbeideren skal inneha høy og oppdatert kompetanse.
• At all innleie skal skje fra virksomheter som har godkjenning fra NKOM (Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet) og har faste ansatte.
• Arbeide for at kritisk infrastruktur som stamnett og kjernenett skal være i offentlig eie.
• At nettleverandører som bryter regelverket til NKOM (Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet) får strenge reaksjoner.
• Det må stilles krav til leverandører og underleverandører at disse er omfattet av landsomfattende tariffavtaler og er godkjente opplæringsbedrifter.
• Arbeide for fortsatt utbygging av fiber til alle husstander.
• Arbeide for flere ekomnettautorisasjoner i bransjen. Vår målsetting er at det stilles krav om at bedrifter som tilbyr installasjon av ekomnett skal ha autorisasjon i hver avdeling.

Installasjonsbransjen

Forbundet skal være en aktiv medspiller i utviklingen av installasjonsbransjen og arbeide mot svekkelser og oppdeling av fagene. Forbundet vil være en pådriver for å ta i bruk ny teknologi og nye energiformer og samtidig jobbe for at medlemmene skal ha god faglig kompetanse på disse områdene.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) er en grunnpilar for elektrofagene, kunnskap om forskriften må styrkes gjennom implementering i forbundets kurs- og konferansevirksomhet.

EL og IT Forbundet jobber for at elektrofaget er et godt yrke å bli værende i hele yrkeskarrieren. Behovet for faglært arbeidskraft er større enn tilgangen. Samtidig bidrar en kombinasjon av blant annet høye produktivitetskrav, dårlig personalpolitikk og slitasjeutfordringer til å øke motivasjonen til å finne andre bransjer å jobbe i. Disse utfordringene må tas tak i, dersom vi skal nå målsettingene våre.

Tidspress i byggebransjen, både på store og små oppdrag, er sterkt urovekkende – og skyldes stadig kortere byggetider. Våre medlemmer møter arbeidsplasser hvor byggetidene er korte og det er høyt press for å møte disse korte tidsfristene. Dette har begynt å ødelegge for godt tradisjonelt byggfag. EL og IT Forbundet må sette byggetider, påvirkningen det har på bemanningsbehov og tilstanden i bransjene på dagsorden. Forbundet vil også søke samarbeid med andre for å bidra til at byggeprosjekter gis tilstrekkelige tidsrammer. Staten og kommunene har et særansvar for at reguleringsplaner tar høyde for disse problemene, og for at det samtidig settes oppstarts- og overleveringsdatoer på prosjektene slik at byggebransjen kan møte dem med egne realistiske prosjekteringsplaner.

EL og IT Forbundet må jobbe for at samfunnet aksepterer at det ikke er fysisk mulig å bygge alt samtidig. I dagens arbeidssituasjon, hvor det er for dårlig rekruttering til byggebransjen, har det blitt enda vanskeligere å få tid til gjennomføring av de allerede urealistiske korte byggeplanene. Ved å sørge for at man får bedre byggetider vil det bidra til en mer forutsigbar byggeprosess som ivaretar helse miljø og sikkerhet, færre bemanningstopper, bedre flyt, bedre trivsel, høyere kvalitet og en mer solid økonomisk gevinst for alle parter.

Hovedmål:

• Innleie skal kun skje fra virksomheter med landsomfattende tariffavtale, godkjente opplæringsbedrifter og bedrifter som omfattes av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
• Fagarbeidere skal ha høy og oppdatert kompetanse.
• At kompetanse om energieffektivisering og nye energiformer blir en del av våre fag.
• At installering og montasje av nye elektriske energibærere skal gjøres av registrerte installasjonsbedrifter.
• At elektrofagarbeideren skal være fast ansatt i samme bedrift som den faglig ansvarlige.
• At den faglige forskriften sikrer et høyt kvalifikasjonsnivå for alle elektrofagfolk og at den inkluderer alt arbeid også innen heisfaget.
• Å bevare et offentlig stedlig tilsyn og styrke kontrollen av elektriske anlegg.
• Å drøfte bredt i organisasjonen den utviklingen som til enhver tid skjer i bransjen.
• Gode arbeidsvilkår for våre medlemmer.
• Å opprettholde/øke elektrofagets status.
• At fagets innhold ikke skal svekkes eller splittes opp.
• Å forsterke kontakten mellom fagforeningene og fagopplæringskontorene og våre folk i prøvenemndene.
• At fagarbeidere fra EU som søker DSB-godkjenning, skal gjennomføre obligatorisk egnethetstest før godkjenning gis.
• At ny teknologi som f.eks. «smarthus», blir standard i alle nye boliger, og at dette leveres av elektrofagfolk i våre bransjer.

Energibransjen

EL og IT Forbundet er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i energibransjen og har medlemmer innen fornybar produksjon og distribusjon. Forbundet skal ivareta våre interesser som arbeidstakerorganisasjon og som energipolitisk aktør.

Energiproduksjon og elforsyning er en del av den kritiske infrastrukturen, bidrar til å sikre lokal industri- og næringsutvikling i hele landet, og har en nøkkelrolle i omstillingen til et fossilfritt samfunn.

EL og IT Forbundet er opptatt av at de verdier som skapes innenfor norsk energiproduksjon og distribusjon skal komme folket til gode. Energipolitikken må legge til rette for stabile, rimelige og forutsigbare priser til forbrukerne, industri og næringsliv og utslippsreduksjoner som sørger for at vi når våre klimamål.

Elektrifisering av samfunnet, avkarbonisering av eksisterende industri og etablering av ny industri og næring gir behov for en rask økning i tilgangen på fornybar kraft. Produksjonen i Norge må derfor økes fra vann, landvind, havvind, solkraft og alternative fornybare energikilder. I tillegg er det nødvendig med en tydelig offentlig satsing på energieffektivisering, med statlige støtteordninger som gjør det lønnsomt å investere i egenprodusert fornybar energi, samt ordninger som bidrar til mer effektiv bruk av strøm i bygg.

EL og IT Forbundet ser at det i fremtiden kan bli aktuelt med andre fossilfrie energikilder enn det vi har i Norge i dag. Forskning og utvikling er bra, men det må ikke stå i veien for utbygging og utvikling av fornybar kraftproduksjon med kjent teknologi.

Omstilling til framtidens arbeidsplasser har ført til større etterspørsel etter kraft enn dagens strømnett har kapasitet til å levere. Det må derfor investeres massivt i sentral-, regional- og distribusjonsnettet i form av både nybygging og vedlikehold for å møte behovet for kraft, redusere prisforskjeller mellom prisområdene og styrke forsyningssikkerheten. Det må også etableres kraftinfrastruktur offshore som gjør satsing på havvind lønnsomt uten å presse opp norske kraftpriser. Formålet til denne infrastrukturen skal ikke være å bidra til eksport til utlandet fra fastlandet. Et kraftnett offshore må også bidra til elektrifisering av norsk olje- og gassvirksomhet. Videre vil nettutbygging og oppgraderinger bidra til nødvendige forsterkninger for innfasing av ny fornybar energi fra flere kilder som f.eks. småkraft, solkraft og vind. EL og IT Forbundet mener at konsesjonsmyndigheter og nettselskaper må gis verktøy og ressurser til å ligge i forkant av utviklingen for å redusere ledetiden i konsesjonsbehandlingen.

Det store behovet for utbygging av kraftproduksjon og infrastruktur må også veies opp mot andre samfunnshensyn og interesser. Det må være et mål at det grønne skiftet ikke skal skje på bekostning av urfolksrettigheter eller naturens bæreevne. Derfor vil EL og IT Forbundet jobbe for at slik utbygging ivaretar miljømessige forhold og biologisk mangfold, og at det skjer i samspill med andre interesser. Samtidig er det avgjørende at den grønne energiomstillingen ikke stopper opp.  Vi vil også arbeide for at lokalsamfunn og kommuner som avgir arealer og natur til kraftverk og kraftlinjer får en vesentlig del av verdiskapingen fra disse. Kommunene må også kunne si nei til vindkraftprosjekter.

EL og IT Forbundet mener at produksjon og distribusjon av kraft er et offentlig ansvar og må derfor i all hovedsak være offentlig heleid og underlagt politisk styring. Hjemfallsretten er en grunnpillar i norsk energipolitikk. Denne må forsvares og utvides til større landvind, havvind og solkraft.

Lokale og regionale energiselskaper skaper langsiktige og lønnsomme arbeidsplasser, og bidrar til lokal verdiskapning. EL og IT Forbundet vil arbeide for at disse selskapene fortsatt skal være heleide offentlige selskap.

Selskapene Statkraft AS og Statnett SF er viktige energi-, miljø- og industripolitiske virkemidler for staten. EL og IT Forbundet mener at disse skal være 100 prosent statlig eid og underlagt politisk styring.

Det vil være avgjørende for å sikre norsk forsyningssikkerhet, energisikkerheten i Europa og overgangen til en fossilfri økonomi, at det er tett samarbeid på tvers av landegrensene. EL og IT Forbundet er imot suverenitetsavståelse innen energiområdet og vil arbeide for norsk suverenitet, og at norsk lov skal ha forrang foran EØS-avtalen. Fremtidige reformer av det europeiske kraftmarkedet må være gjenstand for forhandlinger der Norges interesser som vannkraftnasjon ivaretas på en god måte.

Kraftutveksling er en viktig og nødvendig del av forsyningssikkerheten i Norge. Utvekslingskapasitet til utlandet er en viktig del av framtidas energisystem, hvor andelen fornybar energi øker, og bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Overføringslinjer og kabler til utlandet skal eies og driftes av Statnett SF. Med de siste kablene til Tyskland og Storbritannia, anses forsyningssikkerheten som ivaretatt med mindre det oppstår regionale/lokale utfordringer som krever forsterkninger/utbygging av nett også til naboland. Med bakgrunn i usikkerhet knyttet til prisvirkningen de to kablene vil ha på norske husstander og industri/næringsliv, må det ikke gis konsesjon for flere kraftforbindelser før det er høstet tilstrekkelig erfaring med dagens utvekslingskapasitet.

EL og IT Forbundet vil jobbe for fortsatt gode rammevilkår for kraftavtaler mellom industrien og produsenter, og at øvrig næringsliv og private husholdninger får tilgang på langsiktige fastprisavtaler med gunstige vilkår.

Det er viktig at det sikres nasjonal kompetanse for bygging, drift, utvikling og beredskap i både produksjon og distribusjon av kraft. EL og IT Forbundet vil jobbe mot outsourcing, krav om effektivitet og innsparinger som utfordrer energiselskapenes mulighet til å sikre forsynings- og samfunnssikkerheten gjennom en god og stabil beredskap ved faste vaktordninger basert på lokal kompetanse. Rammeverket må sikre både store og små energiselskap gode vilkår for effektivitet og utvikling.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at endringer i energibransjen ikke skal føre til et press på arbeidsplassene samt arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.

EL og IT Forbundet vil arbeide for fortsatt lokalt offentlig eierskap, for kompetansearbeidsplasser i selskapene, og for en forsvarlig bemanning på landets viktigste infrastruktur.

Hovedmål:

• Bevare hjemfall og videreutvikle offentlig eierskap til naturressursene, samt produksjon og distribusjon av energi.
• Arbeide for at bygging, beredskap, drift og vedlikehold i nettet skal utføres av nettselskapets egne ansatte ved å gjeninnføre Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (Kompetanseforskriften).
• Erstatte innenlands bruk av fossil energi med fornybar energi i tråd med internasjonale avtaler. Dette må skje blant annet gjennom økt satsing på vannkraft, havvind, solkraft og vindkraft på land.
• Jobbe for gode rammevilkår som sikrer oppgradering og optimalisering av eksisterende vannkraftverk med formål om både økt effekt og kraftproduksjon, og bygging av småkraftverk.
• Øke andelen fornybar energi i tråd med internasjonale avtaler, blant annet gjennom økt satsing på havvind, solkraft og vindkraft på land.
• EL og IT skal jobbe for å øke støtten til miljøvennlige energibesparende og energiproduserende tiltak i private hjem. Støtte til private husholdninger må forskutteres og økes slik at alle har muligheten til å benytte seg av ordningen.
• Øke reinvesteringene i nettet, fornye og forsterke eksisterende overføringsnett.
• Regulere kraftmarkedet og flerårsmagasinene på en måte som ivaretar forsyningssikkerheten.
• Energiverkenes nedstrømsaktivitet (eks. bredbånd) skal bidra til lokal og regional utvikling.
• Jobbe for at kraftproduksjon fra vann og vind likestilles med hensyn til offentlig eierskap, skatt, og lokal kompensasjon.
• Beredskap innen strømforsyning og fiber skal ivaretas gjennom faste vaktordninger.
• Jobbe for utjevning av nettleien.
• Avvikle opprinnelsesgarantiordningen og endre NVEs varedeklarasjon til å gjenspeile Norges reelle energimiks.
• Forskning og utvikling innen teknologi, produksjon og bruk av fornybar energi økes.
• Fremme digitalisering og andre smarte løsninger som både reduserer energibruk og reduserer forbrukstopper for å unngå unødige, kostnadskrevende investeringer i nettet.
• Arbeide for at energi-/nettselskapene benytter seg av anbudskriterier som bidrar til at norske entreprenørselskaper blir konkurransedyktige og at kritisk norsk linjebyggerkompetanse opprettholdes og utvikles.

IKT-bransjen

EL og IT Forbundet skal være en tydelig aktør og debattant på IKT-området og være en pådriver for at teknologisk utvikling skal være til fellesskapets beste. Den overordnede målsettingen om at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang på bredbånd og de digitale tjenestene, må stå fast. Nye interaktive tjenester gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger enn i dag. Det er en forutsetning for slike tjenester at kommunikasjonen er beskyttet og gir brukere trygghet mot utfall og overvåking. Et avgjørende moment for både befolkning og næringsliv er at kapasiteten på båndbredden økes og driftssikkerheten styrkes.

Privatisering av statlige telemonopoler og deregulering av IKT-sektoren har redusert mulighetene for politisk styring av teknologiutvikling, utbygging av infrastruktur og tjenestetilbud, samt utviklingen av nasjonale FoU- program. Digitaliserte løsninger, utstyr og verktøy har ført til at personvernet er satt under sterkt press. Informasjon om enkeltindividet samles og lagres i større utstrekning enn noen gang. Dette åpner for uante muligheter for krysskoblinger, uthenting og uønsket bruk av informasjon om det enkelte individ.

Forbundet vil arbeide for et lovverk som bedre ivaretar integriteten til enkeltmennesker når det gjelder internettopplysninger (digital informasjon) og sosiale medier. Dette inkluderer også bevisstgjøring av medlemmene vedrørende bruk av sosiale medier.

Dagens reguleringer av EKOM-nettene løser ikke framtidens behov på en optimal måte. EL og IT Forbundet vil arbeide for å etablere et offentlig eid digitalt stamnett.

Tjenesteleverandører skal ha tilgang til nettet på like vilkår.

Bruk av åpen kildekode i både offentlig og privat sektor er et viktig prinsipp. EL og IT Forbundet vil jobbe for at flere, i både offentlig og privat sektor, leverer sine tjenester som åpen kildekode.

Hovedmål:

• Utbygging av bredbånd med statlig støtte skal skje i områder der det ikke er mulig å drive kommersielt lønnsomt, selv om det finnes alternativer som mobilt bredbånd.
• Arbeide for at kapasiteten i bredbåndet økes.
• Arbeide for en styrket offentlig kontroll gjennom Norsk kommunikasjonsmyndighet med all eter- og EKOM-basert infrastruktur.
• Arbeide for at et sterkt personvern i den digitale hverdagen sikres for hver enkelt.
• Følge med på om personvernreglene (GDPR) er gode nok, og eventuelt jobbe for forbedringer hvis det viser seg at regelverket har svakheter.
• Bygge opp internasjonale nettverk for å hjelpe fram faglig organisering og for å samordne faglige aksjoner.
• Samarbeide med andre forbund om arbeid på tvers for å styrke organiseringen av IKT-sektoren.
• Det utdannes flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKT- fagkretsen.
• Arbeide for at flere bruker åpen kildekode i kommersielle og offentlige tjenester og produkter.
• Arbeide for lov/forskrift som sikrer at drifts- og sikkerhetskritiske oppgaver beholdes i Norge for å sikre arbeidsplasser og nasjonal kompetanse.
• Motarbeide den økende bruken av «offshoring» for å sikre arbeidsplasser i Norge og nasjonal kompetanse.
• Arbeide for at staten gjennom aktivt eierskap sørger for gode vilkår for forskning og utvikling av IKT.
• Arbeide for at internett skal være fritt. Leverandører skal ikke kunne prioritere trafikk etter betalingsvilje eller politiske hensyn.
• EL og IT Forbundets nettsider, medlemshåndtering og digitale verktøy skal gjenspeile at vi er et IT-forbund.
• Bransjens fagforeninger og distriktskontorene må budsjettere tiltak for IKT-sektoren samt forpliktes til å gjennomføre oppsøkende virksomhet på arbeidsplass og i klubber.

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte skal reguleres gjennom kollektivavtaler og lovverk. Forbundets grunnleggende oppgave er å sikre medlemmene gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Den markedsliberalistiske økonomien har en dominerende posisjon i både Europa og resten av verden. Dette fører til stadig sterkere motsetningsforhold mellom arbeid og kapital, og utfordrer den nordiske velferdsmodellen som er bygd opp gjennom mange år med sterke bidrag fra fagbevegelsen.

Forbundet vil jobbe for at faste ansettelser og heltidsstillinger skal være normen i norsk arbeidsliv og motarbeide bruk av atypiske ansettelser.

EL og IT Forbundet skal jobbe for et verdig arbeidsliv, herunder en seniorpolitikk i lover, forskrifter, hovedavtaler og tariffavtaler.

Privatisering, outsourcing og økt konkurranseutsetting øker presset på norske lønns- og arbeidsvilkår. EL og IT Forbundet skal bruke de virkemidler og ressurser som forbundet har til disposisjon for å drive samfunnsutviklingen i en annen retning.

EL og IT Forbundet vil også arbeide for å innarbeide i lov om offentlige anskaffelser at det skal stilles krav om landsomfattende tariffavtale og om å være godkjent opplæringsbedrift, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kontrakter kan heves om bedriften motsetter seg krav om tariffavtale ifølge arbeidstvistloven, jf. ILO 94. EL og IT Forbundet vil jobbe for at ILO konvensjonene faktisk har forrang foran EØS avtalen, og ta initiativ til at LO følger opp kongressvedtaket i denne saken.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at det innføres en Norgesmodell for offentlig innkjøp.

Forbundet vil arbeide for at seriøsitetskravene og kriteriene som legges inn i Norgesmodellen skal være minst like gode som de lokale modellene, eks. Oslomodellen, Skiensmodellen etc., som er vedtatt. Både for en Norgesmodell, men også for de lokale innkjøpsmodellene, er det avgjørende at det føres kontroll med, og etterlevelse, av kravene som stilles, og at brudd som avdekkes får konsekvenser.

Lønnspolitikken må sikre medlemmene en rettferdig andel og fordeling av verdiskapningen og bidra til utjevning av lønnsforskjeller. EL og IT Forbundet vil jobbe for at dersom det gis lavtlønnstillegg i tariffoppgjørene, gis dette som individuelle tillegg – ikke etter overenskomstenes gjennomsnittslønn.

Fra 2016 har flere av tariffoppgjørene endt med redusert kjøpekraft. Moderate oppgjør har bidratt til omfordeling i feil retning, hvor arbeidstakeres «ansvarlighet» har havnet rett i lommene på kapitaleierne. Videreutvikling av en moderasjonslinje vil føre til fortsatt kjøpekraftreduksjon og økning i klasseforskjellene.

Forbundet vil arbeide for en sikrere modell for beregning av rammen for lønnsoppgjør, evt. med prisutviklingen året før som et måltall. Forbundet vil se på muligheten for en klausul i overenskomstene om indeksregulering/nye forhandlinger dersom prisstigningen overstiger den prosenten som er lagt til grunn i oppgjøret.

For EL og IT Forbundet er det uakseptabelt med noen form for inngrep i den frie forhandlingsretten, også gjennom ulike EU-direktiv. EL og IT Forbundet sin tariffpolitikk skal utformes gjennom bred deltakelse i organisasjonen og dermed ha et godt fundamentert demokratisk grunnlag.

Trenden viser at HR stadig får større plass og et tydeligere mandat i organisasjonsutviklingen. Noen former for HR-system baserer seg på en ideologi som utrykker stor grad av mistillit til arbeidstakere. Med dette som utgangspunkt, er det nå innført omfattende kontrolltiltak i virksomhetene, virksomheter som tidligere la vekt på trivsel og inkludering har nå erstattet dette med fryktkultur. Med HR har arbeidslivet for mange arbeidstakere blitt endret. Tillit er erstattet med mistillit og trivsel med frykt og utrygghet. EL og IT Forbundet vil jobbe for at ansatte ikke skal bli overvåket av sin arbeidsgiver.

Arbeidsvilkårene for tillitsvalgte må styrkes. For mange av våre tillitsvalgte er arbeidsdagen blitt krevende. Forbundet, i samarbeid med LO, må utfordre arbeidsgiverorganisasjonene til å sette saken på dagsorden. Kamp mot useriøse arbeidsgivere som presser tillitsvalgte vekk fra verv, er noe forbundet må ta på det største alvor. Partsamarbeidet i bedriftene skal respektere den norske modellen.

Et angrep på en av våre tillitsvalgte er et angrep på hele forbundet. Tillitsvalgte skal være trygg i sin rolle i arbeidet for medlemmene.

EL og IT Forbundet skal jobbe for å styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, herunder fastsette tidsrom for normalarbeidsdag. Samtidig skal EL og IT Forbundet jobbe for å styrke arbeidstakers vern mot arbeidstider som er avvikende fra normalarbeidstiden. EL og IT Forbundet skal arbeide for at tvungen lønnsnemd ikke blir benyttet av noen regjering og Storting. Videre vil forbundet arbeide for at dersom tvungen lønnsnemd vurderes tatt i bruk, så skal partene i konflikten uttale seg i forkant. I den grad tvungen lønnsnemd blir besluttet skal forbundet arbeide for at det kun er de arbeidsplassene som er i streik og utgjør en trussel mot liv og helse som må tilbake i arbeid. Streiken forøvrig skal fortsette.

Hovedmål:

• Forsvare og videreutvikle de kollektive tariffavtalene.
• Arbeide for bransjevise, landsdekkende tariffavtaler.
• Faste ansettelser skal være normen i norsk arbeidsliv. Forbundet vil motarbeide økningen i bruken av atypiske stillinger.
• Arbeide for en styrket arbeidsmiljølov.
• Ikke akseptere bruk av tvungen lønnsnemnd. Den frie forhandlingsretten og retten til å gjennomføre streiker må fullt ut aksepteres.
• Arbeide for at medlemmer som har sitt yrke innen samme område skal ha like vilkår. For å oppnå dette vil forbundet arbeide for at tariffavtalene harmoniseres.
• Arbeide for å fremskaffe, eller ha tilgang til, bransjevise lønnsstatistikker til hjelp for tillitsvalgte i forhandlingssituasjon.
• Full sysselsetting skal være et sentralt element i tariffpolitikken.
• Forsvare og forbedre normalarbeidsdagen.
• Arbeide for 30 timers uke/6 timers-dag.
• Arbeide for at søndag ikke blir en vanlig arbeidsdag.
• Arbeide for å likestille døgnkontinuerlig skiftarbeid og hel- og døgnkontinuerlig turnus i arbeidsmiljøloven
• Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alt arbeid i Norge.
• Arbeide for at det innføres lokal aksjonsrett.
• Arbeide for redusert gjennomsnittlig arbeidstid for arbeidstakere med nattkvarter utenfor hjemmet.
• Arbeide for å endre reglene om valg av tariffavtale i hovedavtalene for å hindre spekulasjon fra arbeidsgivere i spørsmål om valg av tariffavtale.
• Arbeide for at videreføring av tariffavtale etter virksomhetsoverdragelse ikke skal være valgfritt for arbeidsgiver.
• Arbeide for styrket innsynsrett for tillitsvalgte.
• Innføre avtalerett ved innføring av systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker eller dennes bevegelser, og arbeide for forsterkninger i lovverket på dette punkt, og sikre tillitsvalgte full innsynsrett i denne loggen. Hvem som skal ha innsynsmulighet/rett, og hvor lenge dataene skal lagres, er viktige elementer i en slik avtale.
• Arbeide for innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår uten taushetsplikt i alle bransjer, samt for ansvarliggjøring av hovedentreprenør.
• Arbeide for at offentlige virksomheter kun inngår kontrakter med tariffbundne virksomheter med landsdekkende kollektiv tariffavtale, og som er godkjent opplæringsbedrift, og at man inntar kontraktsbestemmelser som gir rett til å terminere kontrakter hvis så ikke skjer.
• Forbundet må forsterke arbeidet for faste ansettelser i bedriftene, motarbeide bruk av midlertidige ansettelser og få et forbud mot innleie fra bemanningsbyrå.
• Ved alle typer anskaffelser, offentlig og privat, innkjøp og anbudsutsetting, må kontraktene sikre opparbeidede rettigheter som lønn, pensjon, lærlingeordninger. Forhold som leveringsevne, kvalitet og HMS må også være en del av anbudsgrunnlaget.
• Kollektiv søksmålsrett utvides til å omfatte likebehandlingsprinsippet og midlertidige ansettelser.
• Arbeide for at ILO 94 skal implementeres fullt ut i norsk lov og tariffavtaler, og at alle offentlige innkjøp skal tilfredsstille kravene.
• Arbeide for at outsourcing kun er tillatt etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale.
• Arbeide for at innleie fra produksjonsbedrifter er hovedregelen ved behov for innleie.
• Arbeide for at fagforeningsfradraget økes, med mål om at det omfatter hele kontingenten.
• Feriepenger ved arbeidsledighet på dagpenger innføres som en fast ordning.
• Arbeide mot innføring av nasjonal minstelønn i Norge.
• Å styrke de tillitsvalgtes innflytelse i bedriften.
• Arbeide for at forbundet benytter lokaler med tariffavtale til møter, kurs- og konferanser.
• Arbeide for å styrke vern av tillitsvalgte.
• Arbeide for at arbeidsgiver må dekke synsundersøkelse og vernebriller med styrke for arbeidstakere som trenger

Pensjon

EL og IT Forbundet er opptatt av at våre medlemmer skal ha gode pensjonsordninger. Dette er alderspensjonsordninger i Folketrygden, avtalefestet pensjon (AFP), og tjenestepensjonsordninger.

Ny folketrygd startet fra 1. januar 2011. Det er positivt at alle i prinsippet nå kan gå av fra fylte 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Dette gjelder først og fremst dem som ikke har opptjent stor nok pensjonsbeholdning, ofte forårsaket av deltidsstillinger, lav lønn, at de har flyttet til Norge i voksen alder, eller at de ikke har AFP. Kvinner er overrepresentert blant disse.

De første årskullene kommer godt ut av den nye ordningen, hvis de kan kombinere folketrygd med AFP og kan stå i jobb til de nærmer seg 67 år. Dette endrer seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler av pensjonen og det midlertidige AFP-tillegget forsvinner. EL og IT forbundet vil derfor arbeide for at levealdersjusteringen trappes ned. I tillegg skal forbundet jobbe for at levealdersjusteringen for uføre fjernes.

Ytelsene fra folketrygden må økes og det må være et mål at samlet ytelse fra Folketrygd, tjenestepensjonsordninger og AFP skal gi minst 2/3-deler av sluttlønn ved avgang 62 år.  Vår målsetting er at folketrygdsandelen skal utgjøre en større del av samlet pensjon, eksempelvis ved å øke statens bidrag. For arbeidstakere som ikke har mulighet til å stå utover 62 år må det etableres sikringsordninger som gir en ytelse tilsvarende 2/3-del av sluttlønn.

Andelen ansatte med innskuddspensjoner øker. Problemet er at for svært mange er innskuddene for lave, ordningene er for dyre å administrere, og de er ensidig styrt av arbeidsgiver. De blir også kraftig avkortet dersom en ikke greier å stå i jobben lenger enn til 62 år.

EL og IT Forbundet vil arbeide for å øke minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon. Samtidig vil vi arbeide for at det offentlige tar et ansvar for forvaltningen av fripoliser slik at verdiene ikke forsvinner i administrasjon og gebyrer.

Offentlig tjenestepensjon og AFP ble endret i 2018. Løsningen bl.a. med å innføre betinget tjenestepensjon ble vedtatt i tariffoppgjør. Det gjenstår å få på plass regler for ivaretakelse av de med særaldersgrenser.

AFP-ordningen er endret fra en førtidspensjon for dem som må gi seg tidlig i arbeidslivet til en livsvarig tilleggspensjon. Videre risikerer man å måtte jobbe flere år utover 62 før man får lov til å gå av. EL og IT Forbundet vil arbeide for at effekten av levealdersjusteringen reduseres.

For de av våre medlemmer som må gi seg tidlig i arbeidslivet, er retten til å gå av med AFP uten tap i livsvarig pensjon uvurderlig.

EL og IT Forbundet forventer at reformert AFP kommer på plass senest innen 2024. Vi er positive til at man på denne måten kan opptjene AFP-rettigheter uavhengig av dagens kvalifiseringsordninger, men dette må også innbefatte de uføre.

Partene må finne en løsning som oppfattes som god nok knyttet til hvor lenge du må stå i en AFP-bedrift for å få en god nok utbetaling. EL og IT Forbundet vil arbeide for at tiden for full opptjening skal være så kort som mulig, med en målsetting om en opptjeningstid på 20 år. Staten må bidra med betydelige midler i ordningen. Hvis partene og staten ikke klarer å peke på en god nok løsning innen utgangen av 2024 må LO vurdere andre løsninger.  Avtalen skal på uravstemning blant LO sine medlemmer.

Hovedmål:

• Arbeide for gode, trygge og forutsigbare pensjonsordninger for alle, med målsetting om en pensjon på 2/3 av sluttlønn.
• Arbeide for muligheten til tidligpensjon uten store tap i livsvarig pensjon for dem som har behov for å gå av tidlig. Et tilleggspensjonssystem i Folketrygden vil gjøre dette mulig.
• Kreve avtalerett på innskuddsordninger med formål å få til maksimale innskuddssatser.
• Arbeide for å øke den lovbestemte minstesatsen for pensjonsinnskudd i innskuddsordningene.
• Vi vil arbeide for at det etableres brede, kollektive ordninger, slik at forvaltningen blir billigere, risikoen mindre og kjønnsnøytraliteten forsterkes.
• Forsvare og forsterke AFP-ordningene i offentlig og privat sektor.
• Arbeide for å øke den lovbestemte minstesatsen for pensjonsinnskudd i innskuddsordningene.
• Arbeide for at uførepensjoner skal inn i alle tjenestepensjonsavtaler, og forsvare den offentlige uførepensjonen med dagens profil og barnetillegg.
• Arbeide for at tjenestepensjonene må avtalefestes og ligge på et nivå som minst tilsvarer 5 prosent fra 0 til 12 G.
• Arbeide for at reformert AFP blir en god og levedyktig ordning som tetter alle hull i dagens AFP.
• Kartlegge hvilke seniortiltak som kan føre til at våre medlemmer kan klare å stå lenger i jobb, og jobbe for å innføre disse.
• Arbeide for at aldersgrensene i pensjonssystemet ikke økes.
• Det gis pensjon ved fratreden for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder, også dersom man har hybridpensjon.

Sosial dumping

EL og IT Forbundet vil kjempe mot at arbeidslivet skal bli preget av arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og en svekket arbeidsmiljølov.

EL og IT Forbundet understreker at det er positivt at arbeidere fra andre land kommer til Norge for å søke arbeid. EL og IT Forbundet skal være forbundet for alle arbeidstakere innenfor vårt organisasjonsområde. Forbundets standpunkt er at alle som jobber i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det norske samfunnet kan ikke basere sin velferd på at store deler av arbeidsstyrken mangler grunnleggende rettigheter som kjennetegner arbeidslivet ellers. Kampen mot sosial dumping, og for likeverdige vilkår for alle som arbeider i Norge, er en kamp for velferdsstaten.

Frislippet av bemanningsbransjen, og økte muligheter til midlertidige ansettelser, har bidratt til at faste ansatte erstattes med arbeidskraft med en løsere tilknytning til arbeidslivet. Utfordringen er størst blant våre arbeidskamerater fra andre land, som i stor grad blir utnyttet som løsarbeidere. Tilværelsen som løsarbeider er også et økende problem for ungdom og øvrige arbeidssøkere.

Veksten i bemanningsbransjen etter frislippet av vikarbyråene fra 1. januar 2000 har vært negativ for arbeidslivet i Norge. Endringene i arbeidsmiljøloven i 2019 og de foreslåtte endringene fra 2023 skal motvirke de verste utslagene av dette. EL og IT Forbundet ønsker et generelt forbud mot innleie fra bemanningsforetak slik vi hadde i norsk arbeidsliv før 2000. Samtidig er vi opptatt av å tette mulige hull i bestemmelsene som kan åpne for useriøse underentrepriser eller økt bruk av midlertidige ansettelser.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig verktøy for å sikre at utenlandske arbeidstakere har et minimum av rettigheter når de jobber i Norge. Flere av myndighetenes virkemidler mot sosial dumping forutsetter at tariffavtaler er allmenngjort. Forbundet anser det som en viktig del av strategien mot sosial dumping at minstelønnssatsene i overenskomstene heves kraftig.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at sanksjonsmulighetene blir flere, og straffene strengere, når det avdekkes arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

I dag er risikoen for å bli tatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet relativt lav. Det skyldes at arbeidstilsynet enten ikke har kapasitet eller ikke prioriterer arbeidet med å avdekke dette sterkt nok, og dersom det blir avdekket lovbrudd, så blir sakene svært ofte henlagt hos politiet.

EL og IT forbundet skal jobbe for å styrke Arbeidstilsynet slik at de kan følge opp varsler om sosial dumping.

Hovedmål:

• Motarbeide arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
• Organisere arbeidstakere og etablere tariffavtaler i bemanningsforetak og utenlandske virksomheter. De tillitsvalgtes rettigheter i slike foretak må styrkes.
• EL og IT Forbundet skal arbeide for at medlemmer i bemanningsforetak får faste jobber i produksjonsbedrifter.
• Dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven fjernes.
• Kravet til lønns- og arbeidsvilkår i henhold til landsomfattende tariffavtale i regelverket for offentlige anskaffelser skal gjelde uavhengig av om det foreligger allmengjøringsvedtak.
• Arbeide for at kontraktskjeden reduseres til bruk av maks én underleverandør på de tjenestene som hovedleverandør ikke har selv.
• Innsynsrett og solidaransvar utvides til å gjelde, uavhengig av allmenngjøring og likebehandlingsprinsippet.
• Arbeide for å utvide solidaransvar til å gjelde i 12 måneder.
• Kjempe mot at enkeltmannsforetak kun blir brukt for å skjule eller fraskrive oppdragsgiver ansvar i forhold til bestemmelser i arbeidsmiljøloven, skatteloven eller allmenngjøringsloven.
• Kampen mot konkursryttere og norskregistrerte utenlandsk foretak (NUF- selskaper) skjerpes.
• Kjempe mot svekkelser i arbeidsmiljøloven.
• Det innføres autorisasjonsordning for vikarbyråer med krav om kapital og bankgarantier for å dekke skatt og lønnskrav ved eventuelle konkurser.
• Arbeidstilsynet skal tilføres betydelige ressurser, slik at de kan drive et aktivt tilsyn.
• Kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere i Norge.
• DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og DLE (Det lokale el-tilsyn) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. (NKOM) skal tilføres betydelige ressurser, slik at de kan drive et aktivt tilsyn.
• A-krim gruppene må styrkes og gis de nødvendige tilganger for informasjonsflyt.
• Arbeide for at innleie som hovedregel skal foregå fra produksjonsbedrifter.
• Ved allmenngjøring må større deler av overenskomsten allmenngjøres
• Ved krav fra den innleide eller tillitsvalgte plikter innleiebedriften å legge fram dokumentasjon som beviser at likebehandlingsprinsippet er overholdt.
• Rett til fast ansettelse i innleiebedriften gis etter til sammen 12 måneders innleie i løpet av en 24-månedersperiode.
• Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser strammes inn slik at prosjektansettelser ikke blir mulig.
• Gjennomsnittsberegning av arbeidstid tillates bare når det er inngått tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.

Psykisk helse

I dag er det psykiske helsetilbudet varierende. Utredninger tar ofte for lang tid og  mange av behandlingstjenestene krever betydelig mer ressurser for å fungere optimalt. De sosialøkonomiske faktorene spiller i dag inn på hvilke tilbud og behandling man får. EL og IT Forbundet skal jobbe for styrking av helsetilbudet innen psykiatri. Et viktig prinsipp er at alle uansett størrelse på lommebok og hvor man bor i landet skal ha et likeverdig helsetilbud.

Lange ventelister fører til at mange ikke får den hjelpen de trenger, og få lavterskeltilbud gjør at mange vegrer seg for å søke hjelp. For mange er det å snakke om egne psykiske helseutfordringer tabubelagt, særlig blant menn.

Problemet i dag er at mange vegrer seg for å søke hjelp fordi ventelistene er lange og det er tabubelagt å snakke om. 90% av våre medlemmer er menn, og 2/3 av de som tar selvmord i Norge i dag er menn. (Kilde fhi) Å korte ned ventelister vil kreve flere psykologer. EL og IT skal normalisere det å snakke om psykisk helse for menn, og arbeide for et lavterskel-tilbud på psykolog i alle kommuner uten krav om henvisning for å få hjelp.

Hovedmål:

• Jobbe for at psykiatri blir ivaretatt også i arbeidslivet
• Jobbe for å redusere ventelister for psykisk helsehjelp
• Normalisere det å snakke om psykisk helse
• Jobbe for å etablere lavterskeltilbud for psykolog i alle kommuner
• Arrangere kurs om psykisk helse

Ungdom

EL og IT Forbundet har mange unge medlemmer. Ungdom skal ha en stemme i forbundet og i den politiske dagsorden. Ungdom kjenner utdanningssystemet godt og skal være blant dem som bidrar til forbundets politikk på området.

At ungdom ikke er i utdanning eller arbeid er et stort problem for dem det gjelder, og for samfunnet. At ungdom mangler tilbud om utdanning eller arbeid i en viktig fase av livet, fører til problemer med å legge grunnlaget for et godt og selvstendig liv.

Ungdomsgarantier som gir rett til arbeid eller utdanning er svært nyttige tiltak, og en styrking av disse bidrar til å skape trygghet og at flere får ta del i arbeidslivet.

Forbundets bransjer er attraktive for ungdom, og tilgjengelige lærlinge- og studieplasser er viktig for å få gitt ungdom kompetanse som gjør at de kommer seg ut i arbeid. EL og IT Forbundet vil arbeide for å øke statusen til yrkesfagene som hører inn under forbundets virkeområde, samtidig som at bransjene gjennom strenge lover og forskrifter må satse på faglært arbeidskraft framfor billigere ufaglært arbeidskraft.

Mange av utfordringene våre medlemmer møter er både tverrfaglige og internasjonale. Kontakt blant ungdom i de nordiske forbundene og arbeid i våre internasjonale føderasjoner får derfor en økende viktighet.

Hovedmål:

• Et aktivt ungdomsarbeid i alle ledd i organisasjonen, med aktive unge tillitsvalgte.
• Arbeide for at ungdomsgarantiene styrkes.
• Arbeide for at det legges til rette for flere lærlingeplasser ved å styrke lover og forskrifter slik at fagarbeidere fortsatt vil være attraktive for bedriftene.
• Arbeide for at ordningen med Y-veien utvides med flere fagområder, og fortsatt skal være et tilbud ved universiteter og høyskoler.
• Arbeide for at offentlig utdanning fremdeles skal være gratis og at elever og studenter ikke skal behøve å betale for materiell til undervisningen.
• Arbeide for at studentene gis mulighet til å være heltidsstudenter.
• Arbeide for at det bygges flere studentboliger.
• Arbeide for at lærlinger skal være omfattet av alle studentrabatter
• Arbeide for at flere kvinner velger yrker innen EL og IT Forbundets områder.
• Arbeide aktivt sammen med de politiske ungdomspartiene og andre organisasjoner
• Det må stilles krav i alle anbudskontrakter om at både offentlige og private tilbydere må være aktiv lærebedrift med lærlinger på de aktuelle prosjektene, der det er mulig.
• Arbeide for å videreutvikle LOs elev- og studentmedlemskap.
• Bidra til å styrke og videreutvikle ungdomsarbeidet i LO, gjennom aktivt å rekruttere deltakere til sommerpatruljen.

Organisering

Forbundets overordnede mål er å organisere alle som jobber i våre bransjer. For EL og IT Forbundet betyr organisering; medlemsverving, skolering av medlemmer og tillitsvalgte i ideologi, samt utvikling av grunnorganisasjonen.

Organisering av nye medlemmer er en av forbundets viktigste oppgaver og må ha høy prioritet i organisasjonsarbeidet. Uten organisering av nye medlemmer vil forbundet som medlemsorganisasjon miste sin styrke i forhandlinger. Dersom forbundet skal bevare sin styrke og oppnå vekst og framgang for sine medlemmer, må det føres et systematisk og målrettet organiseringsarbeid i hele organisasjonen.

Organisering må forankres i hele forbundet og skal være en integrert del i all faglig aktivitet. Arbeidet med organisering må forsterkes, spesielt i de bransjene som har det største potensialet. Organisering må også brukes til å bygge kunnskap om lov og avtaleverk, styrke, bevissthet og slagkraft. Lærlinger, elever, studenter og unge arbeidstakere er viktige medlemsgrupper for forbundet. Dette er en naturlig gruppe for organisering, gjennom skolebesøk og øvrig oppsøkende virksomhet. Forbundet bør ha en plan for informasjonsarbeid spesielt rettet mot kvinner og minoriteter allerede på ungdomsskolen, med mål om at flere velger våre bransjer. Lærlinger og unge er en del av det ordinære arbeidslivet og har behov for både beskyttelse og det sosiale fellesskap som medlemskapet gir. Forbundet har som målsetning at det skal organiseres flere kvinner.

EL og IT Forbundet vil styrke innsatsen for å organisere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn med målsetning om at andelen tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn øker.

En liknende innsats skal gjennomføres overfor arbeidstakere som har kommet fra andre land for å arbeide i våre bransjer. Dette kan for eksempel være: Informasjonsmateriell på ulike språk, egne samlinger med tolk, tilbud om språkkurs og økt oppmerksomhet og personlige henvendelser fra klubber, fagforeninger og distrikter ved kurs og møter med mer.

EL og IT Forbundet består av medlemmer fra mange ulike yrkesgrupper. I organiseringsarbeidet må alle ledd ha fokus også på merkantile, tekniske, IT og administrative funksjoner – da disse utgjør en betydelig og økende del av EL og IT Forbundets medlemsmasse og potensial for nye medlemmer. God oppfølging og faglige tilbud er viktige elementer for å beholde medlemmer og for å være relevant for flere potensielle medlemmer. Det må være en ambisjon å ha en så god medlemsservice som mulig i alle ledd overfor både eksisterende, nye og potensielle medlemmer, slik at en oppnår større lojalitet til medlemskapet.

Strategier for organiseringsarbeidet må rettes inn mot de bransjene der forbundet har størst potensial og mot nye bransjer og fagområder. Bransjene det bør satses spesielt mot, er IKT-bransjen og teleentreprenørbransjen.

EL og IT Forbundet sin styrke er dyktige tillitsvalgte og bevisste medlemmer som også er forbundets beste ambassadører. Det meste av organiseringsarbeidet gjøres av tillitsvalgte og medlemmer lokalt. Derfor er det viktig å bygge sterke klubber og fagforeninger så lokale saker kan løses på et så lavt nivå som mulig.

Hovedmål:

• Det må settes av nok tid og penger til organiseringsarbeidet i alle ledd i forbundet.
• Forbundet må utarbeide en strategi for økt
• Øke forbundets tilstedeværelse hos studenter, lærlinger og elever gjennom skole- og bedriftsbesøk.
• Forsterke medlemsservicen i alle
• Øke antall kvinnelige
• Organiseringsarbeid må inngå som en basis i all medlems- og tillitsvalgtopplæring.
• Utarbeide fysisk og digitalt verve- og informasjonsmateriell og sørge for tilbud om
• Sørge for tilbud om skolering til medlemmer og tillitsvalgte, både fysiske og digitale
• Videreutvikle medlemsbevarende tiltak på alle nivåer i forbundet»

Utdanning

I en tid med stadige endringer i arbeidsoppgaver og kompetansekrav, er det avgjørende for å ha en høy sysselsetting at kompetansen til arbeidstakerne videreutvikles.

Alle må ha lik mulighet og tilgang til utdannelse, og utdanningsmulighetene er viktig for verdiskapningen, samfunnet, bedrifter og for det enkelte mennesket. Dimensjonering av skoletilbud, og tilgang på nok lærlingeplasser er avgjørende for å kunne fullføre en fag- og yrkesopplæring. For å unngå at elever må fullføre VG3 i skole, må bransjene ta et større ansvar for å tilby lærlingeplasser. VG3 i skole som alternativ til læreplass må være et unntak og ikke en hovedvei inn i yrket. Det er også viktig at elever som må gjennomføre alternativ VG3 i skole, får et opplæringsløp av høy kvalitet som blir verdsatt i arbeidslivet.

I det framtidige arbeidsmarkedet vil utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å møte omstillinger, ny teknologi og nye energiformer i bransjene. Et høyt utdannings- og kompetansenivå er avgjørende for å beholde og utvikle faglig makt og arbeidermakt.

Kunnskap påvirker også bedriftsdemokratiet og utviklingen av demokratiet generelt. Skole- og utdanningspolitikken må være likeverdig, uavhengig av økonomi og geografi, og må ha som mål å utnytte den enkeltes mulighet for å tilegne seg kunnskap. Det må utvikles og etableres tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning i fagskolene over hele landet.

En god og kunnskapsrik rådgivningstjeneste er avgjørende for at ungdommen skal få veiledning til å gjøre gode karrierevalg. Informasjon om ulike yrker må tidlig inn som tema i skole og faget utdanningsvalg må styrkes på ungdomsskolen. Praktiske og estetiske fag må gjeninnføres i grunnskolen. Partene i arbeidslivet må ta en mer aktiv rolle i yrkesveiledningen.

Fag og yrkesopplæring skal føre til selvstendige og kvalifiserte fagarbeidere som opplever stolthet, identitet og status i sine yrkesvalg. Det er viktig med likeverdig tilgang til høyere utdanning enten man kommer veien gjennom studiespesialisering eller yrkesfag.

Styring og finansiering av utdanningssektoren skal være et offentlig ansvar. Private yrkesfagskoler vil på sikt undergrave eksistensgrunnlaget for offentlige videregående skoler ved at de tapper kommuner og fylkeskommuner for økonomi, samtidig som de kan ta betalt fra elevene.

Fritt skolevalg og privatisering vil føre til klasseforskjeller i utdanningssystemet og samfunnet ellers. Forbundet vil derfor jobbe aktivt mot denne utviklingen.

YSK modeller, modulisering og andre modeller hvor opplæringstiden forkortes aksepteres ikke innen våre fag. Vi vil arbeide for at slike modeller ikke går på bekostning av kvalitet og innhold, og at opplæringstiden blir minimum 5 år for 4-års fag, og 6 år for 4½ års fag.

For å åpne for mulighetene til å ta både arbeid og utdanning i andre land, har EU utviklet flere mobilitetsverktøy for dokumentasjon og anerkjennelse av både utdanninger og faglige kvalifikasjoner.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må utformes slik at det ikke diskriminerer noen arbeidstakere, samtidig som det ikke må gå på bekostning av kvalifikasjonskravene for våre fag.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet innfører under gitte forutsetninger tilgang til å utøve deler av et yrke. Dette er en utvikling som på sikt undergraver status og kvalitet på håndverksfagene og på fagutdanningen.

Skolene må ha et fullt forsvarlig fysisk og psykisk opplærings- og arbeidsmiljø for elevene. Mobbing, diskriminering og seksuell trakassering skal ikke forekomme. Retningslinjer for å forebygge og håndtere slike saker må på plass og det må oppnevnes personer med hovedansvar for dette område i alle fylkeskommuner.

Læring i arbeidslivet skjer gjennom den daglige jobben, kurs, opplæring, og gjennom etter- og videreutdanning. Alle må ha rett og mulighet til å gjennomføre en utdanning med et innhold som gir kompetanse til å utføre de arbeidsoppgaver en blir stilt overfor i arbeidslivet, og som gir grunnlag for etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.

Hovedmål:

• Forbundet må øke samarbeidet på tvers av tariffavtalene og gjøre strategiske valg for å styrke helhetlig utvikling i den enkeltes faktiske rett til etter- og videreutdanning.
• Øke kunnskapen om arbeidslivets parter i skolen, gjennom at trepartssamarbeidet og arbeiderhistorie blir en del av læreplanene i skoleverket.
• All offentlig videregående utdanning skal være gratis og stipendandelen økes.
• Den offentlige studiefinansieringen må økes.
• Fagutdanning skal baseres på offentlige læreplaner, kvalitetssikret med fagprøve, hvor alle som starter på et opplæringsløp får fullføre utdanningen.
• Det må stilles krav i alle anbudskontrakter om at både offentlige og private tilbydere må være aktiv lærebedrift med lærlinger på de aktuelle prosjektene, der det er mulig.
• EL og IT Forbundet skal jobbe for at retten til lærlingeplass i bedrift og retten til å få gjennomført læretiden lovfestes.
• Alle må sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning (EVU) ved at den enkelte får finansiert livsopphold.
• Alle bedrifter skal ha partssammensatte opplæringsutvalg.
• Økt status på fag- og yrkesopplæringen ved å jobbe for flere lærlingeplasser, bedret lønnsnivå og mot sosial dumping.
• Sikre lokal medvirkning for partene med paritet i opplæringskontorene.
• Alle, både unge og voksne, må sikres en fordomsfri og kvalitativ god rådgivning som vektlegger den enkeltes ressurser og talent.
• En del av årsverket avsettes til etter- og videreutdanning.
• Innplassering av fag og utdanninger i mobilitetsverktøy må gjøres etter læringsutbyttebeskrivelser. Det arbeides for at elektrofagene innplasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) på nivå 5. Dette nivået beskriver de kvalifikasjonene elektrofagfolk skal ha etter fullført utdanning.
• Forbundet skal være en viktig premissleverandør på utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Deltakelse i faglige råd og partssammensatte utvalg må prioriteres høyt og samarbeidet må utvides til lokalt nivå.
• Alle elektrofagene skal være lovregulerte. Et hvert forsøk på avregulering skal motarbeides.
• Arbeide mot oppsplitting eller svekkelse av kvalifikasjonskrav eller utdanninger.
• Arbeide for at all utdanning skal være gratis og et offentlig ansvar.
• Utenlandske foretak som har langvarige oppdrag i Norge, må registrere seg som lærebedrift og ta inn lærlinger.
• EL og IT Forbundet skal jobbe for at elever og lærlinger skal ha rett til to omvalg i videregående utdanning.
• Arbeide for at videregående skoler har oppdatert utstyr og materiell.
• Høyere yrkesfaglige utdanninger i fagskolene likestilles og gis de samme rettighetene til videre utdanning som universitet og høyskoleutdanninger gir.
• Jobbe for at fagarbeidere som er instruktører for lærlinger har tilstrekkelig kompetanse om læreplanene og pedagogikk.
• Arbeide mot at bemanningsselskaper blir opplæringsbedrifter.
• Jobbe for at rådgivningstjenesten har oppdatert kompetanse for å veilede ungdom og lærlinger til å ta gode karrierevalg.

Medlems- og tillitsvalgtopplæring

For EL og IT Forbundet er engasjement og deltagelse fra medlemmene en forutsetning for å nå forbundets mål. Forbundet vil gjennom opplærings- og opplysningsvirksomhet tydeliggjøre ovenfor medlemmer og tillitsvalgte de fagpolitiske problemstillingene forbundet står ovenfor. Målet med dette er å skape større bevissthet, deltagelse og engasjement på alle nivåer i organisasjonen.

EL og IT Forbundet er et forbund som skal engasjere og oppdatere våre tillitsvalgte på alle nivå. Forutsetningene for opplæringsvirksomheten skal hele organisasjonen være med å sette. Målet til EL og IT forbundet er at vi skal oppnå deltagelse og engasjement gjennom medlems- og tillitsvalgtopplæring.

Forbundet ser verdien i at skoleringen skal være av høy kvalitet og arbeider derfor for å oppdatere og engasjere våre veiledere.

Hovedmål:

• Faglig skolering av medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen i samsvar med medlemmenes og tillitsvalgtes behov.
• Medlems- og tillitsvalgtopplæringen skal bygge på fagbevegelsens verdigrunnlag: frihet, likeverd solidaritet og rettferdighet.
• Arbeide aktivt for å øke andelen tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.
• Tilrettelegge medlems- og tillitsvalgtopplæring med siktemål om å utvikle kunnskaper, ferdigheter og trygghet for å utføre sine oppgaver.
• Tydeliggjøre overfor medlemmer og tillitsvalgte de fagligpolitiske problemstillingene forbundet arbeider med for å skape større bevissthet, deltakelse og engasjement på alle nivåer i organisasjonen.
• Medlems- og tillitsvalgtopplæringen må styrkes. Det må gjennom kurs, konferanser og møter være sterkere fokus på forbundets politikk, ideologi og synspunkter innen de ulike områder og diskusjoner om alternativer til dagens samfunn.
• Arbeide aktivt for at alle forbundets tillitsvalgte gjennomfører det digitale opplæringskurset “Glød”.
• Arbeide aktivt for å øke andelen tillitsvalgte fra minoritetsgrupper.
• Det må gjennom kurs, konferanser og møter være sterkere fokus på forbundets politikk, ideologi og synspunkter innen de ulike områder.

Arbeidsmiljø, bedriftsdemokrati og partssamarbeid

Klimaendringer, pandemi, krig i Europa, energikrise, leveringskrise og økonomisk ustabilitet har skapt store utfordringer for bedriftene, fagbevegelsen og den enkelte arbeidstaker. Skjerpet global konkurranse og digitalisering av arbeidslivet har truffet bransjene våre ulikt. Høye krav til effektivitet og fleksibilitet er imidlertid felles. For mange har dette skapt dårlig arbeidsmiljø, økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Andre forhold, som ensidige arbeidsoppgaver, kontroll og overvåkning av arbeidstakerne, svak jobb-beskyttelse, dårlig ledelse og grådige eiere, bidrar ytterligere til å øke belastningen på arbeidstakerne.

Medbestemmelse for de ansatte er en grunnstein i det norske arbeidslivet.

EL og IT Forbundet vil styrke arbeidstakernes innflytelse og makt over egen arbeidsplass og over styringen av virksomheten. Arbeidstakernes demokratiske rettigheter må styrkes for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ivareta arbeidstakerrettigheter, hindre sosial dumping, og for å sikre virksomhetenes langsiktighet og samfunnsansvar.

Styrking av arbeidsmiljølovgivningen og mer effektiv kontroll med og håndhevelse av lovverket må prioriteres av de politiske myndigheter. Arbeidstakere og tillitsvalgte må få nødvendige maktmidler til å stanse beslutningsprosesser som har stor negativ betydning for arbeidsmiljø og arbeidsforhold, inntil forhandlinger er gjennomført og prosessene inkluderer tillitsvalgte og ansatte. For å ivareta arbeidstakernes makt over eget arbeidsmiljø er det viktig at verneombudenes posisjon i virksomhetene styrkes. Alle arbeidsplasser skal ha verneombud.

Hovedmål:

• Bedriftsdemokratiet må styrkes, og ansatte må være representert i styrene der beslutningene vedtas.
• Endring i Aksjeloven som gir ansatte rett til styrerepresentasjon når bedriften har mer enn 10 ansatte.
• Arbeide for at våre tillitsvalgte er representert i de aktuelle europeiske samarbeidsutvalg (EWC), og styrke forbundets arbeid i de europeiske samarbeidsutvalgene.
• Vilkårene for tillitsvalgte, verneombud og varslere må bedres.
• Hindre outsourcing av sentrale deler av bedriftenes virksomhet.
• Styrke forskningen på arbeidsmiljøfeltet.
• Styrke tilsynsvirksomheten og få en mer effektiv håndhevelse av lover og forskrifter som er knyttet til arbeidslivet.
• Arbeide for et inkluderende arbeidsliv og å trygge ansattes arbeidshelse, og aktivt jobbe med forebygging og håndtering av rus- og avhengighetsproblematikk.
• Sikre at HMS-standarder inngår i anbud og kontrakter.
• Tillitsvalgtes rolle ved kontorutforming og etablering av hjemmekontor må styrkes. Bruk av hjemmekontor skal være basert på frivillighet og rammene regulert i særavtale.

Likestilling, inkludering og intregrering

EL og IT Forbundet vil kjempe for reell likestilling og like muligheter til deltakelse i arbeid, samfunn- og organisasjonslivet uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

For å bryte opp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må kvaliteten på rådgivningstjenesten på alle utdanningsnivåer styrkes og kompetansen på likestilling må økes. Samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i den videregående opplæringen og grunnskolen må forbedres.

Det er behov for en langsiktig strategi for å bedre kjønnsbalansen i fag- og yrkesopplæringen og arbeidslivet. Satsingen må forankres i utdanningspolitikken og fortsette til det er minimum 20 prosent av begge kjønn på alle fagutdanningene. EL og IT Forbundet vil arbeide for at utdanningsmyndighetene tar et overordnet nasjonalt ansvar for kjønnsbalanse i yrkesfagene med regionale likestillingsansvarlige.

For å beholde de som velger utradisjonelt i utdanningen og senere i arbeidslivet, må det settes inn flere tiltak for det underrepresenterte kjønn. EL og IT Forbundet skal være en aktiv aktør som kan bidra til å motivere jenter og gutter til å tenke utradisjonelt med hensyn til yrkesvalg, og jobbe aktivt mot skoler, bedrifter og politiske miljøer.

EL og IT Forbundet skal arbeide for å sikre en likere inntektsfordeling mellom kvinner og menn. Lav- og likelønnstiltak må forbli en sentral del av forbundets tariffpolitikk og tiltakene må utvikles slik at vi får varig utjamning.

Det må arbeides for at forbundets tariffavtaler sikrer at arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd, utbetales full lønn uten folketrygdens inntektsbegrensninger.

Kontantstøtten må avvikles for å fremme yrkesdeltakelse og likestilling.

Prisen på barnehageplasser og skolefritidsordninger må ned og på sikt bli gratis. Det trengs en SFO-reform som inneholder kvalitetskrav, samt åpningstider med helårstilbud. Retten til søskenmoderasjon må beholdes.

Hardt tilkjempede kvinnerettigheter er under angrep i flere land, mens det i andre land vinnes seire. EL og IT Forbundet støtter kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Skal fedre/medforeldre ha en reell mulighet til å ta større del av omsorgsansvaret, må retten til foreldrepenger være knyttet til egen inntekt, og stillingsprosent.

Det er en målsetting at man på sikt øker lengden på fødselspermisjon til 13 måneder med 100 prosent lønn. Kvinners lovmessige del av fødsels- og foreldrepermisjon etter fødsel skal ikke være kortere enn menns. Det må drives et holdningsskapende arbeid for å få fedre/medforeldre til å ta ut større del av omsorgspermisjonen.

EL og IT Forbundet vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv, og som har som mål å sikre likestilt tilknytning til arbeidslivet for begge foreldre.

EL og IT Forbundet vil bruke lov- og avtaleverk, og arbeiderkollektivets krefter for å stoppe seksuell trakassering eller kjønnstrakassering på arbeidsplassen.

EL og IT Forbundet vil styrke kvinners posisjon i forbundet. Alle organisasjonsledd må ha fokus på å verve flere kvinner som medlemmer, samt skolere og motivere for å få flere kvinner fra alle yrkesgrupper forbundet organiserer inn i tillitsverv og fagbevegelsens styrende organer lokalt og sentralt. EL og IT Forbundet har som mål å etablere egne kvinnenettverk og arrangere særegen skolering av kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte etter behov. EL og IT Forbundet vil gjennom praktiske og økonomiske tiltak tilrettelegge slik at fagorganiserte med omsorgsansvar har reell mulighet til å delta i fagligpolitisk virksomhet.

EL og IT Forbundet ønsker et åpent og inkluderende samfunn og vil bekjempe alle former for diskriminering, fascisme og rasisme. Dessverre foregår det ennå i vårt samfunns- og arbeidsliv diskriminering med bakgrunn i hudfarge, religion, seksuell legning eller etnisk opprinnelse. Slik diskriminering må bekjempes gjennom forbedringer i lov- og avtaleverk, opplysningsvirksomhet og inkludering av minoriteter i fagbevegelsens organer.

For å oppfylle målene EL og IT Forbundet har om likestillingsarbeid, skal forbundet være en pådriver for at likestillingsarbeid prioriteres i samfunnet som helhet og i den enkelte bedrift.

Hovedmål:

• Arbeidsklær, brakke-, garderobe-, og toalettforhold er en del av likestillingsarbeidet.
• Alle forbundets tariffavtaler skal inneholde bestemmelser om likestilling og likestillingsavtaler.
• Lønnsstatistikk etter kjønn og stillingsgrupper må bli tilgjengelig på alle arbeidsplasser, og diskusjoner og initiativ knyttet opp mot bedriftens aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) må bli en naturlig del av klubbarbeidet.
• Rett til overtidsbetaling ved merarbeid i deltidsstilling må sikres i arbeidsmiljøloven.
• Solidarisk støtte lønnskampen til lavtlønte, kvinnedominerte grupper.
• Arbeide for at fedre/medforeldre opparbeider selvstendig rett til foreldrepenger.
• Kvinners posisjon i forbundet må styrkes, gjennom at flere kvinner velges inn i klubbstyrer, fagforeningsstyrer og distriktsstyrer, samt lokale og sentrale utvalg.
• Skolering av kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte, tilrettelegging praktisk og økonomisk.
• Fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i yrkesskadeerstatning.
• Arbeide for at det etableres et partssamarbeid i fylkeskommunene mellom bedrifter, skoler, ansvarlige myndigheter og fagbevegelsen som sikrer at jenter får anledning til å velge utradisjonelt, får lærlingeplasser og blir ansatt under ordnede arbeidsforhold i utøvelsen av yrket.
• Barnehage, skole og andre offentlige tjenester må legge til rette for at foreldre til barn med spesielle behov kan delta fullt ut i arbeidslivet.
• Bidra til tiltak som stimulerer til felleskap, tillit og tilhørighet for personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning.

Klima og miljø

Klimakrisen er vår tids største utfordring, både globalt og nasjonalt. Den eneste måten å løse den på er raskt å redusere forbruket av fossilt brensel kraftig, og på sikt fase bruken helt ut. Det innebærer en sterk økning i bruken av fornybar energi og energieffektiv teknologi. I tillegg må vi finne gode metoder for å sikre fangst og lagring av CO2.

EL og IT Forbundet representerer bransjer og organiserer ansatte som har kompetanse til å løse klimakrisen. Vi jobber for en politikk som gjennom reguleringer og støtteordninger bidrar til at løsningene blir utviklet og tatt i bruk. Dette kan ikke overlates til markedet alene. Videre må EL og IT forbundet arbeide for å endre produksjon og leveringslinjene slik at varer ikke blir sendt jorda rundt før det er ett ferdig produkt. Produksjonen må legges så nær forbrukerne som mulig.

En mobilisering av fagbevegelsen er helt nødvendig i klimapolitikken, og for å sikre en omstilling bygget på solidaritet, rettferdighet og trygghet. EL og IT Forbundet skal øke innsatsen og kompetansen for å skape større vilje til å gjennomføre klimatiltak. Forbundet understreker behovet for trepartssamarbeid og sosial dialog for å legge til rette for at framtidas arbeidsplasser er gode, bærekraftige og klimavennlige.

EL og IT Forbundet støtter Paris-avtalens målsetninger. Norge, og øvrige industriland, har et særskilt ansvar for å løse klimakrisen. Og for å få til dette kan man ikke la det private markedet styre denne overgangen. Ved å fokusere på å sterkt redusere egne utslipp, i stedet for å kjøpe klimakvoter, så kan disse landene gå foran i tillegg til å bidra til klimatilpasning, økonomisk vekst og utslippskutt i fattige land. Elektrifisering og grønn industrialisering er avgjørende for å lykkes med en rettferdig omstilling i Norge, med fortsatt gode og trygge jobber.

Norge har rikelig tilgang på fornybar og utslippsfri kraft. De største utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, veitrafikk og annen transport. Elektrifisering innen disse sektorene er nødvendig, og teknologiutvikling er avgjørende for overgang fra fossile til fornybare energikilder i industrien, som også er en stor utslippskilde.

Offentlige midler må brukes på forskning, utvikling, og pilotprosjekt som støtter opp under klimamålene. Staten må også bruke det offentlige eierskapet aktivt til å gå foran i omstilling av næringslivet, enten ved oppkjøp eller etablering av nye strategisk viktige virksomheter.

Olje- og gassindustrien og leverandørindustrien har bidratt til arbeid og velferd i Norge. Mens vi fortsatt nyter godt av dette, skjer en forrykende utvikling innen bruk og produksjon av energi i bortimot samtlige land i verden. Bruken av olje i det omfanget vi ser i dag tar før eller siden slutt, enten fordi det blir knapphet på ressurser eller fordi etterspørselen er borte som følge av ny teknologi eller CO2-prising. EL og IT Forbundet frykter at Norge vil miste sitt teknologiske konkurransefortrinn om ikke store deler av oljeinvesteringene gradvis vris over på forskning og utvikling, ny industribygging, nye arbeidsplasser og verdiskapning. Kompetansen til ansatte i norsk olje- og gassindustri og leverandørindustrien gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes. Verden har som mål å bruke mer fornybar energi, og Norge kan bidra med teknologi. Dette kan for eksempel være innen havvind, vannkraft eller annen leverandørindustri knyttet til fornybar energiproduksjon.

Det vil være høy aktivitet på norsk sokkel i mange år. Denne skal foregå etter de høyeste standarder, både klima, miljø, helse og sikkerhet. Olje og gass på norsk sokkel er verdifulle ressurser som tilhører fellesskapet. Derfor skal aktiviteten komme fastlandsindustrien til gode.

Hovedmål:

• Overoppfylle forpliktelsene til kutt i utslipp av klimagasser i Norge.
• Jobbe imot konsekvensutredning og olje- og gassvirksomhet i sårbare havområder, som for eksempel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt iskanten.
• Stille krav til elektrifisering på norsk sokkel i tråd med Stortingets vedtak. Dette gjelder nye felt og eksisterende felt hvor det gjøres større ombygginger. Ved utbygginger i områder nært knyttet opp mot andre felt, må muligheten for samelektrifisering med eksisterende felt utredes. Elektrifisering av sokkelen skal i størst mulig grad skje ved bruk av havvind.
• Statens pensjonsfond utland skal investere i innovasjons- og utviklingsarbeid for miljøvennlig, fornybar energi nasjonalt og internasjonalt.
• Pensjonsfondets investeringer trekkes ut av selskap som utvinner kull eller er involvert i olje- eller gassutvinning basert på tjæresand og oljeskifer. Stille strengere krav til oljeselskapene slik at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt.
• Arbeide for fangst- og lagring av CO2.
• Arbeide for at det bygges mer dobbeltspor og høyhastighetsbaner mellom de store byene i Norge, og for at Nord-Norge-banen forlenges.
• Alle jernbanestrekninger i Norge elektrifiseres.
• Støtten til investeringer i ladeinfrastruktur økes, blant annet gjennom Enova.
• Få på plass en lovendring som åpner for at regjeringen kan sette krav til energiinfrastruktur i havner.
• Klimafremmende IKT-løsninger skal bli en naturlig del av planlegging og prosjekteringsarbeid. Dette kan være innenfor infrastrukturnæringer som energi og transport, men også innen styringssystemer for energibruk og logistikk.
• Det tas i bruk klimafremmende teknologi innen bolig, nærings- og industrimarkedet.
• Bidra til å øke kunnskapen om klimautfordringene blant våre medlemmer
• Økt CO2-avgift
• Styrke fylkeskommunene og kommunene sitt arbeid for redusert klimagassutslipp.
• Det skal i første del av landsmøteperioden gjøres et arbeid knyttet til kartlegging av EL og IT Forbundets klimautslipp i forbindelse med strøartikler, reise – og møtevirksomhet. Videre skal man legge en plan med konkrete forslag på hvordan kutt skal gjøres.
• Jobbe for å begrense plast i strøartikler og andre varer som forbundet kjøper/deler ut.
• Arbeide for at all skipstrafikk som fortøyer i norske havner skal tilkoples landstrøm.
• Det må settes begrensninger for handel over nettet med kostnadsfri levering og retur.

Internasjonal solidaritet og samarbeid

Fagbevegelsen er en bevegelse for fred, rettferdighet og sosial velferd – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Vi lever i en urettferdig verden hvor mange opplever krig, undertrykking, sult og arbeidsløshet. Millioner av mennesker drives på flukt. Fagforeningsaktivister utsettes for vold og forfølgelse i mange land. Det dominerende økonomiske systemet prioriterer fortjeneste for de få, framfor å dekke menneskelige behov for de mange.

I flere land angripes kvinnerettigheter, LHBTQ-rettigheter og menneskerettigheter, og samfunnet dreies i en mer autoritær retning. Dette er en farlig utvikling som må møtes med motstand. De siste åra har konsekvensene av klimaendringer, pandemi, krig og trykket fra globaliseringen forverret livsvilkårene for mange arbeidere og svekket fagbevegelsen internasjonalt. Nedleggelse av arbeidsplasser, økt arbeidsintensitet, løsere tilknytning til arbeidslivet, kutt i pensjoner og sosial velferd rammer arbeidere verden over.

Fagbevegelsen er verdens sterkeste bevegelse og kan endre dette gjennom alliansebygging, mobilisering og kamp.

Hovedmål:

• Arbeide for fred og nedrusting.
• Protestere mot norsk deltakelse i internasjonale militære aksjoner som ikke baserer seg på FN-resolusjoner eller er hjemlet i FN-pakten.
• Støtte arbeidet for innføring av skatt på handel med kapital og verdipapirer.
• Handelsavtaler må ha klausuler om faglige rettigheter, må ikke svekke det nasjonale demokratiet og skal ikke kreve ytterligere privatisering av offentlige tjenester.
• Støtte arbeidere verden over i kampen for faglige og demokratiske rettigheter.
• Arbeide for å få opprettet globale avtaler for å sikre faglige rettigheter.
• Arbeide for at Norge også i framtida skal stå utenfor EU.
• Styrke samarbeidet med europeisk fagbevegelse.
• En verdig asyl- og flyktningpolitikk må minimum være i samsvar med rådene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
• Samarbeidet med Norsk Folkehjelp skal utvikles og forsterkes.
• Gjensidig støtte, moralsk og økonomisk og gjennom sympatiaksjoner innen samme konsern eller bransje over landegrensene, er nødvendig for å styrke den internasjonale solidariteten.
• Støtte det palestinske folk og fagbevegelse.
• Arbeide for boikott av Israel og at LO bryter samarbeidet med Histadrut.
• Samarbeide med internasjonal fagbevegelse om aktiviteter for å bekjempe anti-feminisme, rasisme og fascisme.

Norges forhold til Europa

EØS-avtalen er, sammen med en rekke andre avtaler, Norge sitt regulerte forhold til EU, vår viktigste handelspartner. Denne avtalen har i dag en langt større innvirkning på norsk arbeids- og samfunnsliv enn forutsatt på tidspunktet den ble inngått. Gjennom stadig nye direktiv, dommer og forordninger bindes Norge til beslutninger i EU. Handlingsrommet for nasjonal politikkutvikling og beslutninger blir stadig mindre, samtidig som reservasjonsretten ikke blir benyttet.

EL og IT Forbundet er særlig bekymret for utviklingen innenfor arbeidsliv og arbeidsrett. EU-domstolen har flere ganger vist at hensynet til fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital gis forrang foran hensynet til kampen mot sosial dumping, for trygge ansettelser og faglige rettigheter. Det viser seg at EU-regler gis forrang framfor ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning. Også offentlig styring og offentlig eierskap trues av utviklingen i EU. Retten til profitt uten noen hindringer er storselskapenes drøm. EL og IT Forbundet krever at norske myndigheter går mot EU-begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

Samtidig er EU også i endring. Med Storbritannias utmelding har en av de største motstanderne av reguleringer som verner arbeidsfolk mistet sin innflytelse over EUs politikk. I en tid der antidemokratiske bevegelser vokser seg sterkere bidrar EUs institusjoner til å ivareta demokratiske rettigheter. EU går i front for en offensiv klimapolitikk.

EL og IT Forbundet er imot handelsavtaler som utfordrer politisk styring og svekker staters beslutningsmyndighet til fordel for ikke-statlige aktører. EØS-avtalen utfordrer dette prinsippet, og EL og IT Forbundet mener derfor det må utredes om det finnes et bedre alternativ til dagens avtale, som i større grad ivaretar nasjonal selvstyring og sikrer arbeidstakeres rettigheter. Som erfaringene fra Brexit viser, vil en oppsigelse av avtalen potensielt ha store konsekvenser for norsk næringsliv, sysselsetting og sikkerhet. EL og IT Forbundets mål er å si opp EØS-avtalen, samtidig støtter vi at konsekvensene og mulighetene en utmeldelse medfører må utredes videre.

Digitalisering ‐ organisering av fremtidens arbeidere

Digitalisering, kunstig intelligens og teknologisk utvikling gir oss fantastiske muligheter for å videreutvikle samfunnet til et bedre sted for alle. Dette krever at vi ligger i forkant og analyserer konsekvensene, forbedrer personvern, lover og etiske regelverk. Vi må sikre kompetansen for å delta i dette arbeidet, også i fagbevegelsen. Feiler vi som samfunn her, risikerer vi digital sårbarhet, overvåkning og økt arbeidsledighet.

EL og IT Forbundet vil jobbe for at gevinster ved digitalisering reinvesteres i nye jobber og for at arbeidere får sin rettmessige andel av gevinstene ved rasjonaliseringer.

Betydningen av data

Innsamling og lagring av data har eskalert, både gjennom sosiale medier, på nettsider, arbeidsplasser og i det offentlige. I en verden hvor data har blitt en vare må det reguleres hvem som har anledning til å samle inn og benytte data om oss og hvor dette skal lagres. Lovverket for å regulere datainnsamling og bruk ble forbedret med GDPR, men dette må følges opp. Det utvikles programmer som benytter kunstig intelligens og algoritmer for å drive oppfølging, utvikling og rekruttering av arbeidere. Vi går et arbeidsliv i møte hvor rekruttering, karriere, utvikling og lønn i stadig større grad styres av programmer som samler og sammenstiller data fra flere systemer. Utviklingen av intelligente HR‐systemer kan bli en trussel mot det organiserte arbeidslivet.

Endring av arbeid

Digitaliseringen i samfunnet vil påvirke alle yrkesgrupper som EL og IT Forbundet organiserer. Mange arbeidsprosesser er allerede automatisert og flere vil bli det. Tilsyn med kraftlinjer vil ikke lenger kreve klatring i master, men utføres av droner som selv vurderer tilstanden og som bare unntaksvis styres fra et kontrollrom. Stadig forbedringer i energiforbruk reduserer behovet for sterkstrøminstallasjoner i boenheter og kontorlandskap.

Selvbetjeningsløsninger minsker behovet for menneskelige kontaktpunkter mellom bedrift og kunder og intelligente nettverk som krever mindre vedlikehold enn tidligere kobbernett, er eksempler på utviklingen innenfor våre bransjer.

Endringen i arbeidsoppgaver øker behov for etter og videreutdanning. Mange av dagens bedrifter investerer for lite i kompetanseutvikling av egne arbeidere. Kompetanseutvikling blir en nødvendighet for at dagens arbeidere skal kunne utføre arbeidsoppgaver i fremtiden.

Bedriftene må holdes ansvarlig i større grad enn i dag. I for stor grad ser vi at bedrifter sier opp arbeidstakere fremfor å bidra til omstilling.

Et anstendig arbeidsliv for fremtiden

Digitalisering bidrar til individualisering og endrede former for tilknytting til arbeidslivet. Igjen står arbeidere med få eller ingen rettigheter eller muligheter for å organisere seg til en motmakt. Arbeidere tvinges til å opprette enkeltpersonsforetak for å utføre oppdrag for bedrifter framfor at bedriftene ansetter folk i faste stillinger til å gjøre arbeidet. I en verden hvor bedrifter har mulighet til å sette ut arbeidsoppgaver til et globalt nettverk av løsarbeidere, er det krevende å organisere en motmakt.

EL og IT Forbundet vil jobbe for å styrke lovverket med en utvidet forståelse av arbeidstakerdefinisjonen slik at arbeidere med alternativ tilknytning til arbeidslivet har samme rettigheter som arbeidere har i dagens lovverk. Alle arbeidere, i alle typer arbeidsformer, skal ha de samme rettigheter og beskyttelse. Arbeidsforholdbegrepet må utvides for å reflektere dette.

Dette gjelder også retten til å organisere seg, retten til kollektive forhandlinger med globale og landsomfattende tariffavtaler. Alle arbeidere har rett til et trygt og godt arbeidsliv, anstendige lønns- og arbeidsforhold med medbestemmelsesrett. Det er et rettmessig krav at gevinsten av digitalisering, automatisering og robotisering skal komme hele samfunnet til gode – ikke bare arbeidskjøperne – og ikke bli en trussel mot arbeid og inntekt

Muligheter

Selv om mange peker på utfordringene og farene ved utbredelsen av kraftige maskiner og kunstig intelligens er det viktig å påpeke at dette også kan bidra til å løse mange av verdens store utfordringer. Det kan f.eks. være vanskelig å se for seg en løsning på klimakrisen uten bruk av kunstig intelligens. Med applikasjoner og systemer basert på kunstig intelligens kan vi få en bedre utnyttelse av de ressursene vi har til rådighet, innenfor de rammene klimaet kan tåle. Det samme ser vi f.eks. innen helsetjenester o.l. Behandling og operasjoner kan f.eks. utføres av roboter som både har erfaringen og kunnskapen fra erfarne leger i tillegg til ferdighetene og stødigheten til yngre leger.

Mange av våre medlemsgrupper vil dessuten kunne få muligheten til å delta i både utviklingen og driften av maskiner og systemer basert på kunstig intelligens. Norge har mange bedrifter som kan utvikle og levere gode IT-løsninger. Likevel er det et stort hjemmemarked innen digitalisering som IT- sektoren ikke tar del i. Norge bør lære av sin historie som oljenasjon for å utvikle IT-industrien. Politikere hadde klare ambisjoner om å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen til å utvikle en leverandørindustri på land. Det offentlige må i større grad bruker sin innkjøpskraft til å legge til rette for vekst i IT-næringen. Alle som leverer varer og tjenester til det offentlige skal være bedrifter med tariffavtale.

Hovedmål:

• Lov- og avtaleverket styrkes og arbeidstakere beskyttes mot datasystemer som griper inn i personsfæren uten den enkeltes aksept.
• At mennesker aldri mister kontrollen med teknologien. Vi krever at det ved innføringen av slike applikasjoner eller systemer må settes krav til åpenhet, etikk, og menneskelig kontroll med maskinene.
• En kompetansereform i arbeidslivet. Det må på plass finansieringsordninger som opprettholder inntekt under etter- og videreutdanning. Livslang læring må bli en rettighet.
• At digital teknologi, automatisering og kunstig intelligens ikke brukes av bedriftene for å svekke arbeideres lønn og arbeidsvilkår.
• At sysselsettingsraten skal økes, også i fremtiden.
• Sikre at offentlige data lagres og behandles på en forsvarlig måte i Norge.
• At forskning og utvikling på bruk av kunstig intelligens til samfunnsnyttige forhold styrkes.
• Sikkerhet må bli en større del av vurderingen ved outsourcing, slik at økonomi og besparelser veier mindre. Videre så må de ansattes kunnskap og erfaring med IT-systemene bli lyttet til i større grad.