Fem ting om NHO-oppgjøret

- innholdet kan være utdatert



1) Generelt tillegg + lokale tillegg = Økt kjøpekraft



Oppgjøret har en ramme på 2,8 prosent, noe som er over forventet prisvekst (2,0). Det betyr at LO-medlemmer kan kjøpe mer for lønnen i år enn i fjor.

Noe av dette gis i form av generelt tillegg, mens 1,2 prosent er forventet tatt ut i de lokale forhandlingene (glidning). Det gis:



Rammen på årets oppgjør er høyere enn i 2017 og 2016. Da var rammene 2,4 prosent.

 

2) Ny og bedre AFP skal på plass innen et år



LO og NHO er enige om klare mål og rammer for en ny avtalefestet pensjon (AFP). Disse er nedfelt i avtalen, og detaljene og den tekniske utformingen skal ferdigstilles før oppgjøret i 2019.

Dagens AFP er en alt eller ingenting-ordning. Dette skal forbedres ved at den nye ordningen knyttes til din samlede tid i AFP-bedrifter i løpet av yrkeslivet. Det betyr at du beholder opptjeningen fra tiden i en AFP-bedrift, selv om du bytter jobb. Også om du bytter til en jobb i offentlig sektor. Ordningen skal fortsatt være en kvalifiseringsordning (må fortsatt ha jobb for å være kvalifisert til AFP).

LO og NHO har diskutert ulike modeller for en ny AFP i lang tid. Forhandlingsløsningen bygger på LOs modell. NHO ønsket opprinnelig å avslutte hele ordningen, og heller få den inn i folketrygden.

Partene skal nå få bistand fra myndighetene til å utforme detaljene som ivaretar de målene som er satt. Det er dette som litt misvisende har blitt kalt for utredning.

Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2018. LO-medlemmene skal deretter ta stilling til den nye AFP-ordningen i uravstemning.

 

3) LO får fond verdt 2 mrd – pengene brukes på sliterne



LO og YS overtar sluttvederlagsfondet og pengene bruker på nytt slitertillegg.

Sluttvederlagsordningen er en avtale mellom NHO og Virke og LO og YS. Ordningen fungert godt i mange år, og ble brukt til et slitertillegg for arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid.

Ordningen er dessverre kraftig svekket av Stortinget. Det innførte skatt på utbetalingene fra ordningen, i tillegg til avkortning i ytelser fra NAV for den som mottar ordningen. Dette kan ikke NHO og LO avtale seg vekk fra. Sluttvederlagsordningen slik vi har kjent den er død.

Sluttvederlagsfondet er i dag rett i underkant av 2 milliarder kroner. Fondet har blitt til ved innbetalinger fra NHO, Virke og avkastningen av disse midlene. NHO har gitt oss sin halvdel av dette fondet. Samtidig fortsetter arbeidsgiverne sin betaling til ordningen. Dette gjør at vi i 2023 har et fond på nesten 3 milliarder kroner som vi skal bruke til å sikre sliterne en verdig avgang.

LO har sikret en ekstra ytelse til de som ikke har mulighet eller helse til å stå lenge i arbeid. Ytelsen går til de som går av ved 62, 63 eller 64 år, uten å ha arbeidsinntekt ved siden av. Ordningen innføres fra 1. januar 2019, og når den er fullt innfaset vil den gi om lag 25 000 kroner (1/4 G) ekstra i året fram til fylte 80 år for de som går av ved 62.

 

4) Tre av fire krav er innfridd



LO hadde fire prioriteringer i oppgjøret:



 

5) Uravstemning: Hva betyr ja – hva betyr nei?



Ja: Forhandlingsresultatet gjøres gjeldende. Det betyr også at nye AFP-ordningen skal ut til  uravstemning når detaljene er utarbeidet.

Nei: Forhandlingsresultatet forkastes og det blir streik.  Det er de som  var omfattet av streikevarselet i forkant av meklingen  som går ut i streik. Opptrapping vurderes forløpende og varsles med 4 dagers frist.

Avstemningen er åpen fram til 26. april kl 12.00.

Alle EL og IT-medlemmer som går på en av forbundets overenskomster på området kan delta. Her kan du les om hvordan du deltar.

Både LO og EL og IT anbefaler at du stemmer ja.



Din stemme teller – bruk den!