Fortsatt to avtaleområder i staten: – Skuffende

Publisert: 21.11.24

Tariffoppgjøret i staten i år handlet mer om overordnede prinsipper enn penger. Staten ønsket fire likelydende avtaler i tariffområdet og kom til enighet med YS Stat og LO Stat.

Akademikerne og Unio tviholder på sine avtaler, som de inngikk i henholdsvis 2016 og 2022. De gikk derfor til streik over spørsmålet i slutten av mai. Streikene ble avbrutt i tvungen lønnsnemnd. Etter at LO-medlemmene i staten stemte nei til meklingsresultatet, valgte LO Stats styre å ikke gå ut i streik, men be om frivillig mekling.

Nemnda har behandlet disse tre sakene under ett i november, og onsdag var dommen klar.

I kjennelsen fra Rikslønnsnemnda slås det fast at skal være to avtaleområder i staten. LO dømmes inn på avtalen YS ble enig med staten om i vårens oppgjør, mens Unio og Akademikerne får fortsette med den avtalen de allerede har.

– Det var en skuffende, men ikke overraskende avgjørelse av Rikslønnsnemnda. Ved å opprettholde to avtaleområder i staten legges det opp til at lønnsforskjellene i sektorene kan øke ytterligere fordi så mye av forhandlingene fortsatt skal gjøres lokalt, sier leder av forhandlingsavdelingen i EL og IT, Bjørn Fornes.

Saken vil følges opp videre gjennom LO Stat. I en pressemelding skriver de at det er verdt å merke seg to ting ved Rikslønnsnemndas avgjørelse. For det første sies det i dommen at tariffavtalene skal inneholde både sentrale og lokale elementer. Det andre er at nemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene fram til 2026-oppgjøret med å få det til.

– Her syns vi jo nemnda burde fulgt opp argumentasjonen sin med å dømme slik vi har argumentert for, men dette gir oss noe å bygge videre på, sier 1. nestleder Henriette Jevnaker.

Hun sier at dette har vært det vanskeligste oppgjøret på svært lang tid for LO Stat og forbundene.

– Vi måtte ta noen tunge valg underveis. Men det var nødvendig. Vi kan ikke fortsette med et system som legger opp til ulikebehandling som ved de siste oppgjørene. Det er også tegn på at staten som arbeidsgiver ikke har den hele og fulle oversikten over lønnsdannelsen, fordi ulike avtaler gjør det komplisert å ha en overordnet kontroll. Resultatet av dette er at frontfagmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen utfordres. Ingen er tjent med at det skjer, sier Jevnaker.

I etterkant av nemndbehandlinga vil årets tariffoppgjør bli gjennomført.

Det er viktig for oss at medlemmene får tilleggene sine, selv om det nok fortsatt vil ta noe tid, siden det skal gjennomføres forhandlinger på lokalt nivå.

– Vi har stor tiltro til at våre dyktige tillitsvalgte ute i virksomhetene vil bidra til at våre medlemmer får god uttelling, sier Jevnaker.