Europeisk minstelønn er ikke løsningen

Publisert: 17.02.20

- innholdet kan være utdatert

EU-kommisjonen vurderer å innføre lovfestet minstelønn. Det er ikke veien til et godt arbeidsliv i framtida! EU-landene burde heller styrke fagbevegelsen.

Umiddelbart kan lovfestet minstelønn høres ut som en god idé. Det kan sikre alle arbeidstakere i Europa et minimumsnivå på inntekten. Derfor er også forslaget godt mottatt i Sør- og Øst-Europa, som er områder med få organiserte og lavt lønnsnivå. I Norden har derimot både politikere, arbeidsgivere og fagforeninger vendt tommelen ned for forslaget.

Her kan minstelønn fort bli et lønnstak, framfor et minimumsnivå

Her kan minstelønn fort bli et lønnstak, framfor et minimumsnivå. Da er det snikinnføring av «working poor», som er at folk arbeider, men får så lite i lønn at de likevel er fattige. Med andre ord er ikke dette et sosialt tiltak. Dessuten bryter det med måten vi fastsetter lønnen på. Hos oss skjer det i forhandlinger mellom arbeidstakerne og bedriftene. Det er dette vi kjenner som den nordiske modellen. Den har gitt høy sysselsetting, sunn økonomi og sterke fagforeninger som utjevner lønn og bekjemper sosial dumping. Den har gitt oss faste og lærende jobber, godt samarbeid mellom partene og høy grad av tillit til hverandre.

Hvis lønn blir et politisk spørsmål, slik det vil bli ved innføring av minstelønn, vil hele den politiske situasjonen blandes inn i lønnsdannelsen. Politikerne vil kunne skru lønn opp og ned, alt etter hvordan vinden blåser eller hvilke avtaler som lages i parlamentene. Det er en dårlig ide!

Lønn er en nasjonal sak 

EU har heller ikke rett til å bestemme lønnsnivået hos oss. Det står i traktaten, som er EUs grunnlov. Lønn er en nasjonal sak. EU-kommisjonen har også signalisert at de ønsker å respektere den nordiske modellen for lønnsdannelse. Dette slår vi oss ikke til ro med før vi har sett et endelig, konkret og vanntett forslag. Uansett kan vi ikke se annet enn at innføring av minstelønn er feil medisin. De burde heller finne ordninger som styrker fagbevegelsen i Europa.

Den langsiktige løsningen er åpenbar; flere må organisere seg.

Det er bra at EU vil bekjempe den verkebyllen som sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er, men minstelønn er kortsiktig løsning. Den langsiktige løsningen er åpenbar; flere må organisere seg. Fagbevegelsen må styrkes over hele Europa. Det er beste tiltaket for å gi vanlige folk mer makt på jobben. Politikken må legge opp til det, for eksempel gjennom å styrke retten til fast jobb og minske bruken av bemanningsbyråer. Det kan også handle om skattefradrag for medlemskontingenten i fagforeninger og krav om tariffavtaler i offentlige anskaffelser. Lista kunne hvert lengre, og hvert enkelt land må selv vurdere hva som fungerer best hos seg.

Vi er dypt bekymret for den framtidige utviklingen av lønns- og arbeidsvilkårene. Derfor roper vi nå varsku! Vi vil at europeisk ungdom skal oppleve det vi gjør når vi jobber på anleggsplasser. Da vet vi at de fleste rundt oss har en anstendig lønn å leve av, og at forskjellene er relativt små på tvers av fag, kjønn og nasjonalitet. Det bygger samhold og skaper et godt arbeidsmiljø. De nordiske landene må gi klare beskjed til EU. Lovfestet minstelønn er greit i mange land, så lenge fagbevegelsen sier ja til det, men det bør kun være en kortsiktig løsning. EU-landene må heller utvikle et velorganisert arbeidsliv!

Kronikken stod i Klassekampen den 17. februar og er skrevet av;

Sander Åberg Kristiansen, ungdomsleder i EL og IT Forbundet i Norge (i midten. Foto: Sandra Skillingsås)

Jonas Eriksson, ungdomsansvarlig i Elektrikerna i Sverige (til høyre)

Mathias Vinholt, formand for Dansk El- Forbund Ungdom (til venstre)