Angrepene går på forbud mot sentrale avtaler, unntaksklausuler lokalt og mulighet for å forhandle avtaler direkte med de ansatte utenom fagforeningen. I tillegg kommer et svekket oppsigelsesvern.
Disse er delvis introdusert av konservative regjeringer, mens andre er presset på av det som kalles ”troikaen”. Den består av Europakommisjonen, KOM, den europeiske sentralbanken, ECB, og det internasjonale pengefondet, IMF. Denne konstellasjonen finnes ikke i noe organisasjonsoversikt. Den har oppstått for å kunne gi kriselån til land med store problemer. Hittil er det Irland, Portugal og Hellas som har fått merke troikaens politikk på kroppen. Spania har så langt sluppet unna, men har stort sett innført de samme tiltak på egen kjøl.
Det troikaen gjør er å innlede forhandlinger om en avtale om felles forståelse, et ”Memorandum of understanding” (MoU), som skal signeres av det landet som får lån eller garantier. Hele prosessen er stort sett unntatt både demokratisk kontroll og innsyn. Beslutninger som troikaen fatter, kan kun ankes til det europeiske rådet (statssjefene) som med totredjedels flertall kan gjøre om beslutningene.
Det er denne praksisen og ikke minst resultatene som DEFS, den europeiske faglige samorganisasjon, nå vil bruke rettsapparatet mot.
