EL og IT Forbundets vedtekter

Vedtatt av landsmøtet 2023, gyldig til 2027.

Vedtektene beskriver ansvar og oppgaver for forbundet, dets valgte organer og distriktsorganisasjonen.
Vedtektenes del 1 vedtas av landsmøtet.
I del 2 kan landsstyret foreta endringer i landsmøteperioden.

Index

Del 1

§ 1.1 Forbundets virkeområde

EL og IT Forbundet, som er tilsluttet LO, er en landsomfattende sammenslutning som ikke er tilknyttet noe politisk parti og som har til oppgave å organisere alle lønnstakere innenfor IKT, energi- og elinstallasjonsbransjen. Virkeområdet fastsettes av LO.

§ 1.2 Formål

Forbundets formål:

Organisere arbeidstakere innenfor forbundets virkeområde og opprette distrikter, klubber og fagforeninger blant disse.
Påse at de tilsluttede distrikter, klubber og fagforeninger blir ledet etter felles retningslinjer for på den måten ved solidarisk samvirke å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme og samordne medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
Bedre og trygge medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom å opprette tariffavtaler (overenskomster), samt yte medlemmene veiledning og rettshjelp i saker som angår deres lønns- og arbeidsvilkår, eller som er en følge av deres arbeidsforhold.
Arbeide for å sikre friheten, rettssikkerheten og bygge videre ut den demokratiske styreformen slik den har utviklet seg i Norge, aktivt bekjempe nazistiske, fascistiske og rasistiske partier, grupper og organisasjoner, samt motarbeide diskriminering på grunnlag av hudfarge, religion eller seksuell legning.
Arbeide for gjennomføring av økonomisk demokrati ved blant annet:
1. ) Å bedre lønnstakernes kår og den alminnelige velstand i samfunnet.
2. ) Å sikre lønnstakerne reell medbestemmelse i næringslivet og en rettferdig fordeling av den økonomiske vekst i takt med de tekniske og økonomiske framskritt.
Arbeide for et samfunn som tar sikte på å skape større trivsel og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene.
Arbeide for at fagbevegelsen alltid er fri og uavhengig.
Holde ved lag og utvikle det internasjonale samarbeidet med organisasjoner i andre land for gjensidig støtte under konflikter og fremme felles interesser, samt aktivt å motarbeide de partier og regimer som undertrykker menneskerettighetene.
Støtte medlemmene økonomisk og moralsk under godkjent arbeidsnedlegging.
Støtte medlemmene og medlemmenes etterlatte ved dødsfall.
Arbeide for god yrkesopplæring og for at medlemmene skal få tilfredsstillende tilbud om betalt videre- og etterutdanning.
Arbeide for å utvide yrkesopplæringen og øve kontroll med lærlingeutdannelsen og å virke for en effektiv beskyttelse av fagene.
Arbeide for at innføring og bruk av ny teknologi skjer på en kontrollert måte og er til beste for lønnstakerne og samfunnet.
Arbeide for full likestilling mellom kjønnene.
Arbeide for best mulig arbeidsmiljø og for at velferdstiltakene bygges ut.
Motarbeide miljøforurensning, nasjonalt og internasjonalt.
Tilrettelegge for medlemskap for utenlandske arbeidstakere på midlertidig oppdrag i Norge, og arbeidstakere innleid fra utenlandske selskap.
Forbundets målsetting er minst 20 prosent kvinneandel i forbundets fora.

§ 1.3 Medlemskap

Alle arbeidstakere som har arbeid innenfor det virkeområdet som er bestemt i § 1.1 eller er elev ved relevant utdanningsinstitusjon, samt kontingentfrie medlemmer etter § 1.20 og som aksepterer forbundets og LOs vedtekter og vedtak, kan være medlemmer av forbundet. Arbeidsledige som utplasseres i bedriftene for praksis/arbeidstrening kan også bli medlemmer av forbundet.
Unntatt fra medlemskap er:
- De arbeidstakere/elever som står tilsluttet eller representerer et politisk parti/organisasjon som har nazistisk, fascistisk eller rasistisk program eller formål som er beslektet hermed.
- De som har tatt arbeid under godkjent arbeidsstans i strid med § 1.16 pkt. 3, eller er ekskludert av fagforbund tilsluttet LO. Disse kan ikke bli opptatt som medlemmer uten etter særskilt vedtak i forbundsstyret.
Medlemskap i forbundet oppnås gjennom klubb på bedriften. Der det ikke er opprettet klubb på bedriften, oppnås medlemskap gjennom fagforening eller distrikt. I særlige tilfeller kan medlemmer bli administrert fra forbundskontoret. Slike medlemmer skal overføres til distrikt/fagforening/klubb når forholdet som betinget unntaket ikke lenger er tilstede.
l medlemskapet inngår de forsikringsordninger forbundets landsmøte vedtar. Ved kontingentfritak etter forbundets vedtekter § 1.20 skal forbundet påse at medlemmene selv sørger for innbetaling av premie til forsikringsordningene de deltar i. Forsikringsordningene skal være selvfinansierende.
Innmeldinger kan foregå skriftlig eller elektronisk. Utmeldinger skal være skriftlig eller elektronisk til styret i den klubb/fagforening medlemmet tilhører, eller til distrikt når klubb/fagforening ikke er opprettet. Ovennevnte organisasjonsledd som mottar inn-/utmeldingen plikter snarest mulig å orientere videre til overordnet organisasjonsledd. Dersom innmeldingen skjer elektronisk, skal det lokale organisasjonsledd snarest mulig, og senest innen 14 dager, informeres om medlemskapet. Plikten om informasjon er lik begge veier i organisasjonen og fristen for å sende informasjonen videre skal være lik, enten den er mottatt på papir eller elektronisk.
For å få mulighet til juridisk bistand må det enkelte medlem ha betalt kontingent til forbund tilsluttet LO i minst åtte uker på forhånd.
Forbundsstyret kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra denne regelen.
Skylder et medlem kontingent eller forsikringspremie for mer enn 3 måneder, skal medlemmet strykes. I slike tilfeller skal uoppgjort forsikringspremie som hovedregel innkreves. Før medlemskapet strykes plikter forbundet å underrette medlemmet, samt lokale ledd om forholdet. Merknad: For timelønna medlemmer som jobber offshore, er fristen i punkt 8 seks måneder.
Tvist om medlemskap i forbundet avgjøres av forbundsstyret med adgang til å anke tvisten inn for landsstyret.
Alle som representerer EL og IT Forbundet forplikter seg til ikke å kjøpe seksuelle tjenester.
EL og IT Forbundet skal være en organisasjon der seksuell trakassering ikke skal forekomme. Alle, både tillitsvalgte, ansatte og medlemmer, har et særskilt ansvar for at seksuell trakassering ikke forekommer på møter, arrangementer eller sosiale sammenkomster. Forbundsstyret sørger for oppdaterte retningslinjer. Arrangementsansvarlige har et særskilt ansvar for å gjøre retningslinjene kjent for sine deltakere på forbundets arrangementer. Når det sendes ut program til konferanser og lignende samlinger skal det settes inn følgende tekst: «EL og IT Forbundet har nulltoleranse for seksuell trakassering. Møteplasser der forbundet er ansvarlig, skal være trygge for alle. Det handler om anstendighet og grunnleggende verdier. Det handler om at vi ønsker å være en inkluderende organisasjon med høy deltakelse»

§ 1.4 Landsmøte

Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte holdes hvert fjerde år på sted som fastsettes av landsstyret eller forbundsstyret. Landsmøtet består av valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Ordinært landsmøte avholdes på virkedager.
På landsmøtet har distriktene rett til å møte med åtte delegater for sine første 1 000 medlemmer, deretter én delegat per påbegynt 200 medlemmer. Distriktenes representasjonsrett regnes ut fra betalende medlemmer og kontingentfrie medlemmer etter § 1.20 pkt. 2, det kvartal den foreløpige dagsorden for landsmøtet sendes ut, jf. § 1.4 pkt. 7. Valg av delegater kan ikke finne sted før distriktet har behandlet den foreløpige dagsorden for landsmøtet. Valgbare er bare de som har vært medlem av LO i minst seks måneder før valget foretas og ellers har sitt medlemskap i orden.
Valg av delegater til landsmøte skal foregå på distriktenes årsmøte, eller i særskilt representantskapsmøte. Klubber og fagforeninger som kommer inn under distriktets organisasjonsområde har rett til å nominere kandidater. Ved valg av delegater skal en søke å fordele delegatene etter følgende kriterier:
- kjønn
- yrkessammensetning
- bedrifts- og bransjespekteret geografi
- alder
Delegatene skal ikke møte på landsmøtet med bundet mandat.
Skjemaer for fullmakter sendes fra forbundsstyret. De må være fylt ut og returnert innen den frist som er satt av forbundsstyret. Fullmaktene skal være underskrevet av to av distriktsstyrets medlemmer. Fullmaktene granskes av en fullmaktskomité valgt av forbundsstyret. Komiteen legger sin innstilling fram for landsmøtet som gjør endelig vedtak om godkjenning av fullmaktene.
Forbundssekretærene har møterett på landsmøtet med tale- og forslagsrett.
Tid for landsmøtet fastsettes minst tolv måneder før det holdes. Melding om tidspunkt skal sendes distriktene sammen med utkast til foreløpig dagsorden for landsmøtet.
Distrikt, fagforeninger, landsomfattende klubber, ungdomskonferansen, landsstyret og forbundsstyret har rett til å sette fram forslag til landsmøtet. Klubbenes forslag sendes gjennom og behandles av de respektive distrikt. Forslagene som skal være motiverte, må være kommet inn til forbundsstyret innen den frist som fastsettes av dette. Denne frist skal meddeles distriktene og landsstyret samtidig med meldingen om tidspunktet for landsmøtet, jf. § 1.4 pkt. 7, og må ikke være kortere enn fem måneder. Forslag til dagsorden, forretningsorden og prinsipp- og handlingsprogram, samt innkomne forslag, skal sendes distriktene senest to måneder før landsmøtet.
Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og forretningsorden.
Ved avstemning på landsmøtet har hver delegat én stemme. Sakene blir avgjort med et flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet.
Oppløsing av forbundet eller fusjon med andre forbund kan kun skje på landsmøte med 2/3 flertall.
Forbundets kontrollkomité skal være til stede på landsmøtet, hvor dens medlemmer har talerett. Kontrollkomiteen har forslagsrett i saker som den har plikt til å uttale seg om, jf. Normalinstruks for kontrollkomiteer i LO og forbundene.
Forbundet betaler oppholds- og reiseutgifter for landsmøtedelegatene. Forbundet betaler eventuell tapt arbeidsfortjeneste og diett i de dagene landsmøtet varer. Etter søknad kan det gis støtte til barnepass etter forbundets regler og satser. For annet omsorgsarbeid gjelder tilsvarende.

§ 1.5 Landsmøtets myndighetsområde

Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den vedtatte dagsorden
Velge forbundets fastlønte tillitsvalgte:
1. ) forbundsleder
2. ) nestleder
3. ) hovedkasserer
4. ) leder for Forhandlingsavdelingen
5. ) leder for Utviklingsavdeling
Velge medlemmer og varamedlemmer, blant yrkesaktive og kontingentfrie medlemmer etter § 1.20 pkt. 2 samt studentmedlemmer, til forbundsstyret i henhold til § 1.9 i forbundets vedtekter. Det skal legges vekt på kjønn, yrkessammensetning, bransje-, bedriftsspekter, og geografi ved alle valg. Antall medlemmer i landsstyret skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av det totale antall delegater i landsmøtet. Antall medlemmer i forbundsstyret skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av det totale antall medlemmer i landsstyret. Antall valgte ledere på forbundskontoret skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av det totale antall medlemmer i forbundsstyret. Ved valg av tillitsvalgte kreves et flertall av de avgitte stemmer. Har en ikke oppnådd det ved første gangs avstemning, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd høyeste stemmetall. Får disse to samme stemmetall skal det foretas loddtrekning.
Velge medlemmer og varamedlemmer, blant yrkesaktive og kontigentfrie medlemmer etter §1.20 pkt.2 samt studentmedlemmer til kontrollkomiteen i henhold til §1.12 i forbundets vedtekter. Velge kontrollkomité på 3 medlemmer med varamedlemmer. Valgene skjer etter de regler som er nevnt i § 1.5 pkt. 3. Medlemmer som har lønnede verv eller ansettelser i forbundets organisasjonsledd kan ikke velges til kontrollkomiteen.
Velge representanter, med vararepresentanter, til LOs representantskap.
Foreta endringer i vedtektene. Benkeforslag om endringer i vedtektene kan ikke tas opp til behandling på landsmøtet uten at det har sammenheng med et forslag som er satt fram på vanlig måte.
Behandle et politisk «regnskap» for den landsmøteperioden som har gått.
Vedta et prinsipp- og handlingsprogram.
Vedta instruks for kontrollkomiteen.
Foreta eventuelle bevilgninger.
Avgjøre ethvert stridsspørsmål mellom forbundsstyret og landsstyret, mellom disse og de tilsluttede distriktene eller mellom distriktene innbyrdes, om ikke vedtektene fastsetter noen annen framgangsmåte.
Fastsette ordinær kontingent.
Fastsette forbundets forsikringsordninger.
Treffe endelig avgjørelse om utelukking av klubb/fagforening/distriktsstyrer.

§ 1.6 Ekstraordinært landsmøte

Ekstraordinært landsmøte kan innkalles av landsstyret når det oppstår særlig viktige og/eller uforutsette situasjoner. Det samme har forbundsstyret plikt til å gjøre om minst halvparten av medlemmene i forbundet krever det.
Ekstraordinært landsmøte bør innkalles med minst 15 dagers varsel og kan bare behandle saker som var årsaken til innkallingen.
Om tiden tillater det velges delegater til det ekstraordinære landsmøtet på samme måte som bestemt i § 1.5. I motsatt fall møter de som var delegater på siste ordinære landsmøte. Landsstyret avgjør med bindende virkning hvilken framgangsmåte som skal nyttes.

§ 1.7 Landsstyret

Landsstyret er den høyeste myndighet i forbundet når landsmøtet ikke er samlet og består av:
1. ) Forbundsstyret
2. ) Representanter fra distriktene som følger: to representanter for de første 1000 medlemmer i distriktet, deretter en representant per påbegynt 800 medlemmer. Distriktenes representanter velges på distriktenes årsmøter. Distriktenes representasjonsrett regnes ut fra betalende medlemmer og kontingentfrie medlemmer etter § 1.20 pkt. 2, 4. kvartal året før årsmøtet. Det velges like mange vararepresentanter som representanter per distrikt. Disse velges i prioritert rekkefølge. Det skal tas hensyn til kjønn, yrke, alder, bedrifts-, bransjespekter og geografi ved valg av representanter, hvorav minst én av representantene skal være kvinne. Det kan søkes om dispensasjon fra denne bestemmelsen til Forbundsstyret, søknaden må begrunnes.
Landsstyret kommer sammen til møte så ofte forbundsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av landsstyrets medlemmer krever det, dog minst to ganger per år. Landsstyret er vedtaksfør når minst 2/3 er samlet.
I landsstyret har forbundsstyrets medlemmer stemmerett i alle saker.
Går noen av landsstyrets medlemmer ut av forbundet, inntar varamedlemmene deres plass. Varalisten skal følge numerisk rekkefølge. Distriktene har anledning til å fravike rekkefølgen på varalisten for å ivareta kjønnsfordeling, bransjefordeling og lignende.
Fusjonering med andre forbund skal i forkant være diskutert i landsstyret, og det må være landsstyret som starter en fusjonsprosess når 2/3 er enige om det.
Kontrollkomiteen har møteplikt i landsstyret med tale- og forslagsrett.
Forbundssekretærene har møterett i landsstyret med tale- og forslagsrett.
Distrikts- og organisasjonssekretærer har møterett som observatør etter avtale med den organisasjonsledd vedkommende er ansatt i. Omkostningene dertil dekkes av det organisasjonsledd som er arbeidsgiver. Observatører gis ikke tale- eller forslagsrett med mindre landsstyret bestemmer noe annet.
Landsstyremøtene skal kunngjøres med minst tre måneders varsel. Møtekunngjøringen sendes til landsstyrets medlemmer og distriktene, og skal inneholde foreløpig dagsorden. Saker og forslag til behandling i landsstyret må være forbundet i hende senest åtte uker før kunngjort møtetid. Endelig dagsorden med forbundsstyrets innstilling til alle saker som skal behandles i landsstyret, sendes landsstyrets medlemmer og distrikter senest fire uker før møtet skal avholdes.
Godtgjøring for reiseutlegg, diett og eventuell tapt arbeidsfortjeneste i anledning landsstyremøtene betales av forbundet. Etter søknad gis støtte til barnepass etter forbundets regler og satser. For annet omsorgsarbeid gjelder tilsvarende.
Landsstyret skal vedta en årlig aktivitets- og arbeidsplan for forbundet sentralt etter innstilling fra forbundsstyret. Aktivitets- og arbeidsplanen vedtas på det siste landsstyremøtet i året og er gjeldende for det kommende året.

§ 1.8 Landsstyrets myndighetsområde

Behandle og vedta årsmelding.
Behandle og vedta delmål i handlingsprogrammet, samt forbundets aktivitets- og arbeidsplaner.
Behandle årsregnskap, revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport, samt vedta budsjett.
Behandle organisasjonssaker som oversendes fra forbundsstyret.
Behandle tariffpolitikk.
Fratrer noen av forbundets fastlønnede tillitsvalgte (§ 1.5 pkt. 2) sitt verv når det er mer enn 9 mnd. igjen til landsmøtet, skal førstkommende landsstyre etter fratreden foreta suppleringsvalg.
Gjøre vedtak om utelukking av medlemmer.
Behandle alle saker som er anket av medlemmer i forbundsstyret, jf. § 1.9 pkt. 7.
Endre kontingent/kontingentfordeling etter forutgående behandling i distriktenes årsmøter.
Behandle og vedta vedtektsendringer som gjelder Del 2 i vedtektene.
Velge en valgkomité, blant yrkesaktive og kontingentfrie medlemmer etter §1.20 plt. 2 samt studentmedlemmer, bestående av ni medlemmer og tre varamedlemmer to måneder før landsmøtet. Valgkomiteen skal velges blant medlemmene og det skal legges vekt på kjønn, alder, yrkessammensetning, bransje og geografi når valgkomiteen sammensettes. Dersom noen av valgkomitéens medlemmer stiller til noen av vervene som komitéen skal innstille til, skal vedkommende umiddelbart trekke seg og erstattes av et varamedlem.
Fatte de endelige vedtak om forbundets prioriteringer og målsettinger foran hvert tariffoppgjør etter innstilling fra forbundsstyret og landstariffkonferansene.
Opprette og nedlegge faste utvalg etter behov. Landsstyret skal i tillegg til å foreta valg også behandle og vedta mandat for utvalgene.
Godkjenne sammenslåing eller deling av distrikter etter innstilling fra de berørte distrikter, jf. § 2.1 pkt. 13.
Foreta eventuelle bevilgninger.
Landsstyret gir den årlige landsdekkende ungdomskonferansen i oppgave å velge et sentralt ungdomsutvalg bestående av 1 representant og 1 vararepresentant, fra hvert av distriktenes ungdomsutvalg. Valget er toårig, men slik at halvparten er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Fratrer representanten det lokale ungdomsutvalget, fratrer vedkommende også det sentrale ungdomsutvalget, ved forestående sentrale ungdomskonferanse. Representantene er valgbare til og med det året de fyller 30 år.
Annethvert år, første gang i 2011, innstiller ungdomskonferansen på hvem som skal være ungdomsleder overfor forbundsstyret som foretar valget.

§ 1.9 Forbundsstyret

Forbundsstyret er forbundets høyeste myndighet mellom landsstyremøtene. Det er vedtaksført når minst 15 av medlemmene er til stede.
Forbundsstyret består av 19 medlemmer som fordeler seg slik:
1. ) forbundsleder
2. ) nestleder
3. ) hovedkasserer
4. ) leder for Forhandlingsavdelingen
5. ) leder for Utviklingsavdelingen
6. ) 14 representanter som velges på fritt grunnlag. En av representantene skal være ungdomsrepresentant med personlig vara. Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man fyller 28 år.
7. ) Det velges 14 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Det skal legges vekt på kjønn, yrkessammensetning, bransje-, bedriftsspekter og geografi når representantene velges.
Møter blir holdt så ofte det er nødvendig av hensyn til saksmengden.
Til forbundsstyrets møter har medlemmene møteplikt. Uteblir et medlem fra 2 møter uten at det melder gyldig forfall, kan det utelukkes fra forbundsstyret.
Går noen av de valgte forbundsstyremedlemmene ut av forbundsstyret, inntar varamedlemmene deres plass for resten av landsmøteperioden. Varalista skal følges i numerisk rekkefølge. Unntak for dette gjelder hvis et kvinnelig medlem fratrer, i slike tilfeller skal første kvinne på varalista tre inn i hennes sted.
Fratrer noen av forbundets fastlønnede tillitsvalgte (jf. § 1.5 pkt. 2) sitt verv skal landsstyret foreta suppleringsvalg i henhold til § 1.8 pkt. 6.
Om det er meningsforskjell i forbundsstyret, har mindretallet rett til å innanke følgende saker for landsstyret:
1. ) utelukking av medlemmer
2. ) suspensjon av tillitsvalgte
3. ) anvendelse av forbundets og forsikringskassens midler
4. ) utskriving av ekstrakontingent i samsvar med § 1.17, pkt. 10 og 11
5. ) tolkningstvister i henhold til § 1.10 pkt.10
6. ) tolkningstvister som gjelder tolkning av forbundsstyrets egne fullmakter

§ 1.10 Forbundsstyrets myndighetsområde

Lede forbundets virksomhet i samsvar med vedtektene og landsmøtets og landsstyrets vedtak. Forbundsstyret behandler og vedtar oppgave/arbeidsfordelingen mellom forbundsstyret og arbeidsutvalget.
Vedta regnskap med årsmelding, samt få framlagt revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport for foreliggende år.
Tilsette forbundssekretærer/merkantilt ansatte. Alle nye stillinger ved forbundskontoret skal utlyses. Ansatte forbundssekretærer kan ikke inneha verv i forbundsstyret eller landsstyret.
Forvalte forbundets midler i samsvar med § 1.11 pkt. 3 og gi bevilgninger som ikke er fastsatt av landsmøtet og landsstyret.
Påse at medlemmene følger de retningslinjer som er trukket opp for forbundets virksomhet.
Lede arbeidet med tariffspørsmål i samsvar med forbundets og LOs formål og de til enhver tid opptrukne retningslinjer.
Tilrettelegge arbeid for distriktene med hensyn til verving og agitasjon.
Innkalle landsstyret og landsmøtet og forberede de saker som skal opp til behandling der.
Suspendere tillitsvalgte og avsette funksjonærer i samsvar med reglene i § 1.27.
Avgjøre tvister om tolkning av forbundets vedtekter. De berørte parter har ankemulighet til landsstyret.
Påse at det tegnes forsvarlig ansvarsforsikring for kasserer.
Godkjenne opprettelse, nedleggelse, deling eller sammenslåinger av klubber hvor dette ikke følger hovedregelen.
Godkjenne særvedtekter for distriktene, fagforeningene og klubbene.
Fastsette rammene for lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for alle stillinger i hele forbundet. Ansvaret innenfor disse områdene, knyttet til de kontoransatte, kan delegeres til administrasjonen.
Fastsette personalpolitikken.
Vurdere forbundskontorets bemanning.
Utligne ekstrakontingent i samsvar med § 1.17 pkt. 10 og 11.
Avgjøre hvilke kostnader som skal knyttes til kampfondet i konfliktsituasjoner, jf. § 1.23 pkt. 3.
Godkjenne oppretting eller nedlegging av fagforeninger og landsomfattende fagforeninger.
Påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Foreta eventuelle bevilgninger.
Tildele hedersgave til medlemmer med minst 20 års aktivt tillitsvalgtarbeid i EL og IT Forbundet og som har utmerket seg spesielt. Landsdekkende klubb, fagforening eller distrikt kan innstille på kandidat. Med søknaden fra innstillende ledd, skal det følge med en CV over vedkommendes tillitsvalgtkarriere. Forbundsstyret behandler søknadene og foretar endelig beslutning om hedersgave skal utdeles.
Velge ungdomsleder etter innstilling fra ungdomskonferansen. Valget er toårig og begrenses til medlemmet fyller 30 år. Ungdomslederen frikjøpes 100 prosent med vilkår etter EL og IT-avtalen. Ungdomslederen er leder av det sentrale ungdomsutvalget som er ansvarlig for forbundets ungdomsarbeid.
Utarbeide retningslinjer for servering av alkohol i forbundets regi.
Oversikt over innleverte regnskap fra ytre organisasjon settes på dagsorden i forbundsstyremøte i juni hvert år og som en fast post på dagsorden i forbundsstyremøtene frem til alle regnskapene er innlevert.

§ 1.11 Hovedkontor, firmategning og forvaltning

Forbundet har sitt hovedsete i Oslo.
Dersom ikke annet er bestemt av forbundsstyret, forplikter leder forbundet.
Etter vedtak i forbundsstyret skal forbundet anbringe sine midler i bank, obligasjoner eller aksjefond. Dessuten kan midler nyttes til kjøp av fast eiendom, og tegning av aksjer i foretak forbundet har interesse av å være medeier i.
Forbundsstyret må til enhver tid påse at forbundets midler plasseres slik at de i påkomne tilfeller kan realiseres hurtig.

§ 1.12 Kontrollkomité

Kontrollkomiteen er landsmøtets kontrollorgan i henhold til instruks for kontrollkomiteen og følger LOs normalinstruks for kontrollkomiteer. Ansatte i EL og IT Forbundet enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening) er ikke valgbar til kontrollkomiteen hverken sentralt eller i ytre apparat.
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forbundets virksomhet og påse at det følger lover og forskrifter, vedtekter og vedtak i forbundets besluttende organer, samt vanlig organisasjonsmessig praksis.
Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt forbundets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for at den skal kunne utføre sitt verv.
Kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter.
Kontrollkomiteen avgir sin beretning til de organer som behandler årsberetning og regnskap.
Får kontrollkomiteen kjennskap til betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde, skal den straks ta dette opp med forbundsledelsen og forbundsstyret. Kontrollkomiteen skal ved behov samarbeide med forbundets revisor og kan innkalle revisor til sine møter.
Kontrollkomiteen har fullmakt til å foreta kontroll i ytre organisasjon. Dette omfatter alle ledd som mottar støtte fra forbundet. Kontrollkomiteen kan kreve av disse ledd å få forelagt protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for at den skal kunne utføre sitt verv.
Kontrollkomiteen skal hvert år foreta minimum en stikkprøvekontroll av regnskapet i et av forbundets organisasjonsledd. Hvis et organisasjonsledd ikke leverer regnskap innen 2 uker etter første purring, skal kontrollkomiteen foreta en revisjon av organisasjonsleddets virksomhet.

§ 1.13 Regnskap og revisjon

Forbundet skal hvert år avlegge årsregnskap. Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk. Regnskapsførsel og årsregnskapet skal bygge på regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Regnskapets hovedformål er å gi medlemmene innsikt i forbundets økonomiske aktivitet og stilling.
Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte ledelse og legges fram for forbundsstyret til godkjenning.
Revisjon av forbundets regnskaper utføres av statsautorisert revisor eller revisjonsselskap.
I den utstrekning det følger god regnskapsskikk, skal revisor granske regnskaper og årsoppgjør. Revisor skal følge de instrukser og pålegg som gis av LO og forbundets organer, så fremt de ikke strider mot lov, vedtekter eller god regnskapsskikk. I den utstrekning revisor finner det forsvarlig etter kravene til god regnskapsskikk, kan han bygge sitt arbeid på internkontrollen.
Revisor, eller den han utpeker, plikter å være tilstede på de møter hvor regnskapene godkjennes. For øvrig vises til bestemmelsene i § 13 i LOs vedtekter.

§ 1.14 Tariffkrav og – revisjoner

Vil en klubb, fagforening eller et distrikt fremme krav om endringer i lønns- og arbeidsvilkår, skal saken først forberedes av disse, hvoretter forslaget sendes forbundet.
Krav om tariffavtale rettes av en landsomfattende fagforening, landsomfattende klubb, fagforening eller distriktet til forbundet. Den som retter slikt krav, plikter å sende forbundet opplysninger om hvor mange arbeidere som omfattes av avtalen og hvor mange som er organisert.
Bare forbundet kan fremme krav om opprettelse, eller oppsigelse, av overenskomst.
Bare forbundet kan fremme krav om plassoppsigelse.
Bare forbundet kan iverksette arbeidsstans.
Vedtak og forslag fra landsomfattende og distriktsvise tariffkonferanser vil være retningsgivende for forbundets tariffarbeid.

§ 1.15 Avstemning over tarifforslag

Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder.
Har flertallet av de medlemmene interessetvisten gjelder stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet stemt mot, er det forkastet.
Blir ikke vilkåret i punkt 2 oppfylt, er avstemningen ikke bindende med mindre 2/3 eller mer av de medlemmene interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen.
Har mindre enn 2/3 deltatt i avstemningen, og vilkåret etter punkt 2 ikke er oppfylt, sender forbundsstyret melding om avstemningen med innstilling til Sekretariatet i LO om forslaget bør vedtas eller forkastes.
Omfatter en tariffbevegelse også andre forbund, forholdes som bestemt i LOs vedtekter i § 15, punktene 5–10.

§ 1.16 Arbeidsstans

Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle distrikter eller fagforeninger som berøres av arbeidsstansen en streike- eller lockoutkomité. Dersom forbundsstyret ikke har besluttet noe annet, fordeler distriktet/landsomfattende fagforening/landsomfattende klubber/fagforeninger konfliktstønaden og øver den kontroll som er nødvendig under arbeidsstansen.
Ved arbeidsstans kan forbundet ta ut deler av de medlemmene (punktstreik), eventuelt alle, som er omfattet av konflikten. Likeledes kan forbundet ta ut andre medlemmer i sympatistreik.
Så lenge arbeidsstansen varer må ingen ta arbeid som omfattes av arbeidsstansen eller i bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjon. Tar medlemmene annet arbeid må de gi melding til klubben, som igjen har plikt til å underrette distriktet, dersom dette fordeler konfliktstønaden. Så lenge medlemmene har slikt arbeid faller stønaden bort.
Heving av arbeidsstans kan bare skje i henhold til LOs vedtekter.

§ 1.17 Stønad under arbeidsstans

Arbeidsstans satt i verk på den måten som er fastsatt i disse vedtekter, gir alle medlemmer som omfattes av arbeidsstansen rett til stønad. Forbundsstyret fastsetter stønadens størrelse.
For å få rett til stønad må det enkelte medlem ha vært i arbeid på det tidspunkt da arbeidsstansen inntrådte og ha betalt kontingent til forbund tilsluttet LO i minst to måneder før arbeidsstansen ble satt i verk.
Stønad utbetales fra og med konfliktens første dag, stønaden omfattes ikke av kontingent- eller forsikringstrekk.
Medlemmer som er sykmeldt av lege når arbeidsstansen blir satt i verk, har krav på stønad fra den dagen de blir friskmeldt mot å legge fram legeattest om det. Medlemmer som er utskrevet til militærtjeneste når arbeidsstansen blir satt i verk, får stønad fra den dagen de skulle ha gjenopptatt tjenesten. Medlemmer som har permisjon som opphører under arbeidsstansen, får stønad fra den dagen de skulle ha gjenopptatt tjenesten. Medlemmer som avvikler sin ferie/avspasering under arbeidsstans skal ikke ha utbetalt stønad så lenge ferien/avspaseringen varer.
Ved utbetaling av stønad må medlemskap være ajourført og uten kontingentrestanse (mer enn en måneds restanse). Ved konflikt i andre forbunds overenskomstområder som berører forbundets medlemmer, skal forbundets fastsatte stønader gjelde.
Klubb-, fagforenings- og distriktsstyrer kan fastsette kontrollmøter og retningslinjer for disse. Brytes de fastsatte retningslinjer kan retten til stønad bortfalle.
All konfliktstønad utbetales over bank.
Opptar medlem arbeid hvor streik, fremdeles pågår, blir medlemmet å betrakte som utmeldt av forbundet, og må betale tilbake all konfliktstønad han/hun har mottatt. Det samme blir tilfellet om utmeldelse skjer før vedkommende ble streikebryter.
Ved punktstreik ut over 28 dagers varighet, kan forbundsstyret ilegge alle medlemmer som berøres av interessetvisten, og som ikke er tatt ut i streik, ekstra kontingent.
Ved omfattende eller langvarig arbeidsstans kan forbundsstyret, etter vedtak, innføre ekstrakontingent.
Ekstrakontingentens størrelse fastsettes av forbundsstyret.

§ 1.18 Kontingent

Landsmøtet fastsetter den ordinære kontingenten prosentvis beregnet.
Medlemmer skal betale en ordinær samlet minimumskontingent til forbundet, distriktene, fagforeningene og klubbene på 1,2 prosent, av brutto lønn, som tilsvarer beløpet oppgitt i kolonne 111 A i årlig lønns- og trekkoppgave (feriepenger inkludert). Kontingenten kan justeres av landsstyret, men dog ikke mer enn tilsvarende lønnsutviklingen i siste års oppgjør. Eventuell ny kontingent gjøres gjeldende fra og med 1. januar året etter vedtak om kontingentjustering.
Elev- og studentmedlemmer betaler den kontingent, og har de rettigheter, som til enhver tid gjelder for LOs elev- og studentmedlemmer.
Kontingenten på 1,2 prosent fordeles slik:
- til forbundet: 0,87 prosent derav 0,1 prosent til kampfond
- til distriktene: 0,33 prosent
- samlet kontingent: 1,20 prosent
Kontingenten til distriktet på 0,33 prosent fordeles på følgende måte:
- landsomfattende klubber: 0,20 prosent
- fagforeninger: 0,20 prosent Ansvaret for medlemsoppfølging skal følge kontingentfordelingen.
Klubber som ikke er landsomfattende eller tilsluttet noen fagforening, kan søke distriktene om økonomiske midler.Distriktene fordeler midlene ut fra aktivitet i klubbene. Der hvor det er opprettet fagforeninger, kan klubber søke fagforeninger om midler. Forbundets klubber og fagforeninger kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover minimumskontingenten dersom situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, dvs. at den fastsettes som en prosentsats.
For organisasjonsledd som mottar kontingent der Forbundet utbetaler kontingentandel, vil utbetalingene fra Forbundet stoppe dersom godkjent regnskap for foregående år ikke er innsendt til hovedkasserer innen fristen gjeldende for det organisasjonsleddet. Utbetalingene vil gjenopptas når godkjent årsregnskap er mottatt av hovedkasserer. Kontingentmidler kan allikevel utbetales etter søknad godkjent av forbundsstyret.

§ 1.19 Kontingentens innbetaling

Alle medlemmer er pliktig til å betale kontingent på den måten forbundsstyret bestemmer.
Forbundet fordeler det lokale ledds andel fastsatt i § 1.18 pkt. 4 og sender beløpet til det lokale ledd.
Det lokale ledd skal påse at alle medlemmer betaler kontingent etter fastsatte retningslinjer.
Det organisasjonsledd som innkrever kontingenten plikter å fordele og utbetale beløpene tidligst mulig og senest 3 måneder etter at beløpene er mottatt.
Ved forsinkelse i den sentrale utbetaling av kontingent, skal forbundet utbetale a konto kontingent til ytre organisasjon innen fristen for hvert kvartal.

§ 1.20 Kontingentfrie medlemmer

Alle typer pensjonister betaler for LOfavør innbo- og grunnforsikring fram til fylte 75 år. Deretter bortfaller betalingsplikten med unntak av eventuelle frivillige forsikringer gjennom forbundet. Alle typer pensjonister betaler ordinær kontingent av arbeidsinntekt. Minstepensjonister etter trygdelovens bestemmelser kan søke om fritak. Kontingenten for pensjonister går uavkortet til forbundskassen.
Medlemmer som har permisjon uten lønn, pga. fødselspermisjon, omsorgspermisjon, militærtjeneste eller lignende, og som ikke har annen arbeidsinntekt, fritas for å betale kontingent. Det samme gjelder medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger. Arbeidsløse gis kontingentfritak. Tidsrommet avrundes til nærmeste hele antall måneder. Medlemmer som er fritatt for kontingent etter dette punktet må likevel betale premien til forbundets forsikringsordninger med følgende unntak:
1. ) Arbeidsledige/permitterte medlemmer gis fritak fra kontingent og forsikring for de første åtte uker mot dokumentasjon fra arbeidsformidling/trygdekontor.
2. ) Arbeidsledige/permitterte medlemmer utover åtte uker kan med bakgrunn i sin økonomiske situasjon søke forbundet om fortsatt fritak.
3. ) Medlemmer som kun mottar dagpenger under avtjening av førstegangs militærtjeneste gis fritak fra kontingent og forsikring. Punktene a og b omfatter forbundets kollektive forsikringsordninger
For å oppnå kontingentfritak som nevnt i pkt. 1 og 2, må det overfor distriktets/klubbens kasserer dokumenteres at vilkårene er oppfylt. Når særlige hensyn taler for det, kan forbundsstyret innvilge kontingentfritak også i andre tilfeller enn de som er nevnt i pkt.1 og 2. Søknad om dette må sendes til forbundsstyret gjennom distriktsstyret. Eventuelt fritak vil ikke gjelde premien til forbundets forsikringsordninger.

§ 1.21 Overføring av medlemskap

Medlemmer kan overføres fra et forbund til et annet innen LO. I slike tilfeller må medlemmet fylle de vilkår LOs vedtekter fastsetter om overføring. Distriktet, klubben eller fagforeningen sender melding om overføring til et annet LO- forbund til forbundskontoret. Forbundskontoret foretar overføringen.
Ved overføring etter pkt. 1 får medlemmet straks alle rettigheter i det nye forbundet, i henhold til sitt medlemskap i det tidligere forbund og det nye forbunds vedtekter.
Overføring etter pkt. 1 skal finne sted innen to måneder etter at medlemmet har tatt arbeid innenfor et annet forbunds virkeområde.

§ 1.22 Hvilende rett

Medlemmer kan søke forbundet om kontingentfritak med hvilende rett. Alle søknader om hvilende rett avgjøres av forbundsstyret. 16

§ 1.23 Kampfond

Kampfondet skal tilføres midler i henhold til § 1.18 pkt. 4. Kampfondet skal opparbeides til minst 10 000 kroner per medlem, og i tilfelle disse midler ikke strekker til, kan forbundsstyret utskrive ekstrakontingent så vel til forbundets eget bruk som til andre organisasjoner.
Ekstrakontingent som er beskrevet i § 1.17 skal tilføres kampfondet. Kampfondets midler skal anvendes slik at de hurtig kan nyttes til stønad når situasjonen krever det.
Kampfondet skal kunne anvendes til å dekke ulike kostnader knyttet til konflikter, enten disse er forårsaket av arbeidsstans eller andre ting. Slik anvendelse skal godkjennes av forbundsstyret.
Når kampfondet når beløpet på 20 000 kroner per medlem, skal overføringene til kampfondet fortsette og avkastningen/renter skal tilfalle kampfondet.

§ 1.24 Uravstemning

Forbundsstyret/landsstyret kan gjøre vedtak om uravstemning i viktige saker.
Forbundsstyret avgjør etter hvilke retningslinjer uravstemningen skal foregå.
Avstemningen kan holdes blant alle klubber, fagforeninger og distrikt eller blant bestemte klubber, fagforeninger og distrikt.
Avstemningen skal være hemmelig og ordnes slik at alle medlemmer kan avgi stemme.
Klubb/fagforening/distriktsstyret eller stemmestyret har taushetsplikt mht. resultatet av avstemningen.

§ 1.25 Suspensjon/utelukking

Klubbstyrer, fagforeningsstyrer eller distriktsstyrer som setter seg utover forbundets og LOs vedtekter eller vedtak, kan suspenderes eller utelukkes fra medlemskap etter vedtak av forbundsstyret. Slike vedtak kan, innen en måned etter at styret har fått skriftlig melding om det, påankes til landsstyret, eventuelt landsmøtet, uten at klagen har oppsettende virkning.
Enkeltmedlemmer som setter seg utover forbundets vedtekter eller vedtak, kan suspenderes eller utelukkes etter vedtak i forbundsstyret. Slike vedtak kan innen en måned etter at medlemmet har fått skriftlig melding om det, påankes til landsstyret uten at klagen har oppsettende virkning.

§ 1.26 Oppløsing og deling av klubb

Dersom en klubb oppløses, tilfaller alltid klubbens aktiva fagforening hvor slikt er opprettet, eller distriktet/distriktene, om ikke forbundsstyret har gjort vedtak om noe annet. Dersom en klubb går over i annet LO-forbund medfølger klubbens aktiva, om ikke forbundsstyret vedtar noe annet.

§ 1.27 Suspensjon fra tillitsverv og avskjed av funksjonærer

Tillitsvalgte i forbundet kan suspenderes fra sine tillitsverv av forbundsstyret eller landsstyret. Suspensjon kan skje med tap eller bibehold av lønn. Vedtaket om suspensjon må legges fram for landsmøtet til endelig avgjørelse. Den suspenderte har i slike tilfeller talerett på landsmøtet.
I tilfelle suspensjon eller avskjed har forbundsstyret eller landsstyret fullmakt til å treffe en midlertidig ordning med valg av nye tillitsvalgte.

§ 1.28 Tolking av vedtektene

Tolkning av vedtektene og tvister om hvordan de skal forstås kan ikke prøves ved sivile domstoler. De blir avgjort av forbundsstyret med rett til å klage til landsstyret eller førstkommende landsmøte. Det er distrikt, fagforening, klubb eller enkeltmedlem som har rett til å innklage/anke forbundsstyrets avgjørelse til landsstyret/landsmøte. På samme måte avgjøres organisasjonsmessige tvistespørsmål som ikke direkte er løst i vedtektene.

Distrikt, fagforening, klubb eller enkeltmedlem som er misfornøyd med den avgjørelse som landsstyret har truffet i slik tvist som er nevnt ovenfor, kan i stedet for å bringe tvisten inn for førstkommende landsmøte, anke avgjørelse inn for den voldgiftsrett som Landsorganisasjonen har etablert for avgjørelse av slike tvister.Denne voldgiftsrett avgjør tvisten med endelig og bindende virkning for alle parter. Ankefristen er 2 – to – måneder regnet fra det tidspunkt da melding om landsstyrets vedtak er kommet fram til vedkommende. Anken har ikke oppsettende virkning.

Del 2

§ 2.1 Vedtekter for distrikt

§ 2.1.1 Oppgaver

Distriktenes oppgaver:

Arbeide for det formål og etter de retningslinjer og synspunkter som går fram av forbundets vedtekter og prinsipp- og handlingsprogram, og å koordinere og sette i verk nødvendige tiltak for best mulig rasjonell og effektiv organisasjonsvirksomhet i distriktet, og sammen med aktuelle klubber vurdere behovet for fagforeninger. Distriktsstyret kan delegere oppgaver til fagforeninger.
Arbeide aktivt for å organisere alle arbeidstakere, samt elever, studenter og lærlinger og utenlandske arbeidstakere som kommer inn under distriktets organisasjonsområde.
Bistå tillitsvalgte med nødvendig støtte i nye og eksisterende klubber og avdelinger, samt koordinere lokale aktiviteter, herunder ansvaret for pensjonistaktiviteter.
Bistå forbundet ved oppretting av klubber etter vedtak i forbundsstyret. Det opprettes som hovedregel en klubb per bedrift/selskap – eller der hvor overenskomst er gjort gjeldende.
Tilsette distriktssekretær(er) og eventuelt merkantilt personale. Det forutsettes at gjeldende tariffavtale legges til grunn ved ansettelser. Distriktssekretær(ene) kan ikke være fast ansatt distriktssekretær og samtidig inneha verv i fagforeninger tilhørende i distriktet, distriktsstyret, forbundsstyret og landsstyret, men kan velges som delegat til landsmøtet.
Gjennomføre kurs for medlemmer og tillitsvalgte. Det organisasjonsleddet som innbyr til kurs og får påmeldinger kan kreve at organisasjonsleddet medlemmet er påmeldt fra må betale for deltaker når deltaker uteblir fra kurset, uten gyldig grunn. Tilsvarende må gjelde forbundskurs og konferanser.
Utbetale stønad, dersom forbundsstyret ikke har besluttet noe annet, under godkjent streik eller lockout.
Fremme opplysningsarbeidet blant medlemmene.
Utføre oppdrag som blir gitt av forbundet.
Velge distriktets representanter til landsstyret.
Være høringsorgan i organisasjonssaker.
Velge delegater til forbundets landsmøte.
Bistå medlemmene eller deres etterlatte med saksbehandling og informasjon i forbindelse med forsikringssaker, i samsvar med gjeldende forsikringsordninger.
Behandle spørsmål om opptak, overføring eller utelukking av medlemmer.
Samle inn og sende til forbundet og de av LOs lokalorganisasjoner som distriktet hører inn under, kvartalsmessige oppgaver over antall arbeidsplasser, antall lønnstakere og antall organiserte som kommer inn under distriktets organisasjonsområde.
Fremme tarifforslag for de tariffområder som hører inn under distriktet. Fagforening/klubb innstiller overfor distriktet i disse spørsmål.
Behandle saksliste med tilhørende innstillinger til vedtak i saker som skal behandles i landsstyret.
Behandle forslag og dagsorden til landsmøtet.
Tilslutte seg de faglige utvalgene i samsvar med vedtektene for LOs lokalorganisasjon.
Bistå medlemmene i tariffmessige spørsmål.
Etablere faste utvalg.
Utarbeide helhetlige arbeids- og aktivitetsplaner for distriktet.
Delegere oppgaver til fagforeningene.
Betale kontingent til LOs lokalorganisasjoner.
Avholde en årlig ungdomskonferanse for å skolere og motivere nye og unge medlemmer i distriktet, samt å holde fokus på at ungdomsarbeid er viktig. Er det formålstjenlig kan man samarbeide med et annet distrikt for avholdelse av konferansen.

§ 2.1.2 Medlemskap

Distriktet er en sammenslutning av klubber/fagforeninger og avdelinger innenfor et geografisk definert område. I tillegg er medlemmer organisert i klubber som strekker seg over distriktsgrenser, medlem av det distrikt de har sin ansettelses-/fast arbeidsstedsadresse. Der fast arbeidsadresse ligger i et annet distrikt enn ansettelsesadressen er det den faste arbeidsstedsadressen som avgjør hvilket distrikt et medlem tilhører. Der det ikke er opprettet klubb på bedriften vil medlemmene være direkte medlemmer i det distrikt de har sin ansettelses-/fast arbeidsstedsadresse.
Vilkårene for medlemskap er for øvrig at medlemmet aksepterer forbundets, distriktets og LOs vedtekter og vedtak i samsvar med disse.
Om en gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi opplysninger av betydning for medlemskapet når en blir tatt inn som medlem og på den måten villeder distriktet, kan medlemskapet bli omgjort uten at en har krav på å få tilbake kontingent eller avgift som er betalt. Før omgjøring av slikt medlemskap må vedkommende få anledning til å forklare seg.
Blir det strid om et medlem har rett til å bli tatt opp, eller bli stående i distriktet, treffer representantskapet avgjørelse i saken. Avgjørelsen kan påklages til forbundsstyret.
Blokade- eller streikebrytere kan ikke bli medlem i distriktet før søknad er godkjent av forbundsstyret. (Jf. vedtekter for forbundet § 1.3 pkt. 2 b).

§ 2.1.3 Medlemskontingent

Medlemskontingent til forbundet, distriktene og klubbene er fastsatt i forbundets vedtekter § 1.18 pkt. 4. Kontingenttrekket foretas av arbeidsgiver eller på den måten forbundsstyret bestemmer.
Kontingentinnbetaling og kontingentfritak er fastsatt i forbundsvedtektene henholdsvis § 1.19 og § 1.20.
Alle medlemmer må betale kontingent hver måned, dersom annet ikke er avtalt.
Skylder et medlem kontingent eller forsikringspremie for mer enn tre måneder, plikter distriktet å underrette medlemmet om forholdet, før medlemskapet strykes, og meldes forbundet.
Merknad: For timelønna medlemmer som jobber offshore, er fristen i punkt 4 seks måneder.

§ 2.1.4 Økonomi

Forbundet gir etter vedtatte regler tilskudd til distriktene.
Distriktene har disposisjonsrett over disse midler som forvaltes og regnskapsføres i henhold til lov og forskrifter. Distriktsstyret har ansvaret for at det er etablert systemer som sikrer overholdelse av disse reglene.
Distriktenes regnskap skal revideres av registrert revisor/fagrevisor.
Forbundsstyret har når som helst rett til å la et distriktsregnskap kontrolleres ved hovedkasserer eller den som forbundsstyret måtte bemyndige.
Distriktene avsetter økonomi for ungdomsarbeidet som sikrer en god aktivitet.
Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven). Andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdier over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, skal ved utarbeidelse av regnskap og årsberetning følge bestemmelsene i Lov om årsregnskap mv. kapitel 3. årsregnskap og årsberetning.

§ 2.1.5 Kassereren

Kassereren har ansvaret for at distriktets regnskaper blir ført i samsvar med regnskaps-, skatte- og bokføringslov. Kassereren har ansvaret for at distriktets medlemsfortegnelse føres i det medlemssystemet som forbundsstyret har godkjent.
Alle utgiftsbilag signeres av to som har prokura. Ingen penger må heves uten etter anvisning av leder eller en som styret har gitt fullmakt.
Distriktene skal avslutte sine regnskaper med kalenderåret. Avskrift av distriktets årsberetning, revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport, kontrollkomiteens protokoll/rapport, vedtatt budsjett og godkjent årsmøteprotokoll sendes til forbundet (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk).
Dersom regnskapene ikke er mottatt av forbundet innen utgangen av juni, skal grunnen til forsinkelsen tas opp med distriktet. Distriktene er ansvarlige for at mottatte kontingent- og medlemslister oppbevares og behandles slik at de ikke kommer uvedkommende i hende.

§ 2.1.6 Kontrollkomité og revisjon

Kontrollkomiteen er distriktets kontrollorgan. Ansatte i EL og IT Forbundet enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb eller fagforeninger), er ikke valgbare til kontrollkomité verken sentralt eller i ytre apparat.
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med distriktets virksomhet og påse at det følger lover og forskrifter, vedtekter og vedtak i forbundets besluttende organer, samt vanlig organisasjonsmessig praksis.
Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt distriktets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for at den skal kunne utføre sitt verv.
Kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter.
Kontrollkomiteen avgir sin beretning til de organer som behandler årsberetning og regnskap.
Revisjon av distriktets regnskap utføres av registrert revisor. Regnskapene skal undertegnes av distriktets leder og kasserer.
Revisors beretning skal fremlegges for årsmøtet.

§ 2.1.7 Årsmøte og representantskapsmøte

Årsmøtet er distriktets høyeste myndighet, og organiseres i en representantskapsordning. Representantskapet består av distriktsstyret samt en forholdsmessig representasjon fra klubbene og de direkte tilsluttede medlemmene. Representasjonsrett regnes ut fra betalende medlemmer og kontingentfrie medlemmer etter § 1.20 pkt. 2 det kvartal den foreløpige dagsorden for årsmøtet sendes ut. Årsmøtet holdes innen utgangen av mai måned, og blir kunngjort med minst seks ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest fire uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet, sendes til representantene og klubbene senest to uker før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles.
Årsmøtet skal:
1. ) behandle distriktets årsberetning
2. ) behandle distriktets reviderte regnskaper
3. ) behandle innkomne forslag
4. ) foreta valg
5. ) Foreløpig budsjett og handlings-/virksomhetsplan skal vedtas av representantskapet innen årets begynnelse.
Årsmøtet foretar valg av styre. Styrets funksjonstid er to år, dog slik at halvparten av styrets medlemmer er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Styret skal bestå av leder, nestleder, leder av ungdomsutvalg med personlig vararepresentant, leder av HMS-utvalget, samt det antall styremedlemmer som årsmøtet bestemmer. (Ett av styrets medlemmer skal være studieleder). Det velges så mange vararepresentanter som årsmøtet bestemmer. Det skal tilstrebes å velge både kvinner og menn til styret. Straks et valg er foretatt, innrapporteres dette til forbundsstyret.
Valgene foregår ved hemmelig avstemning dersom en av de frammøtte krever det, og det er mer enn en kandidat. For å bli valgt må en ha fått flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. Oppnås ikke dette ved første gangs avstemning, foretas bundet valg mellom de to som har fått flest stemmer. Blir det ved siste valg stemmelikhet, foretas loddtrekning.
Årsmøtet velger kontrollkomité bestående av to personer. Funksjonstiden er to år, likevel slik at en står på valg ved hvert årsmøte. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Et medlem har plikt til å ta på seg tillitsverv som distriktet eller forbundet velger det til.
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Forbundsstyret kan også forlange innkalt til ekstraordinært årsmøte. På det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandles de saker som har vært årsaken til innkallingen. Slikt årsmøte kan innkalles med en ukes varsel.
Representantskapsmøte holdes så ofte styret gjør vedtak om det, men minst en gang i året i tillegg til ordinært årsmøte. Forslag til dagsorden vedtas av styret og skal kunngjøres med minst seks ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest fire uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet kunngjøres senest to uker før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles. I særskilte tilfeller som krever rask avklaring, kan styret fravike nevnte frister.
På ordinære og ekstraordinære årsmøter, samt på representantskapsmøter, avgjøres alle saker med et flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Gjelder saken utelukking av medlemmer, gjelder reglene fastsatt i § 2.1.12.
På representantskapsmøter har alle medlemmer i distriktet møte-, tale- og forslagsrett.
I god tid før årsmøte skal det på representantskapsmøte velges en valgkomité. (I denne sammenheng regnes også årsmøte som representantskapsmøte.)
Distriktets styre har anledning til å avholde lokale informasjonsmøter når en finner dette nødvendig. Ved disse møtene kan det ikke fattes bindende vedtak.
Årsmøtet velger et ungdomsutvalg bestående av leder og to utvalgsmedlemmer, eller det antall årsmøtet bestemmer. Som medlem i ungdomsutvalget er man valgbar til det året man fyller 30 år. Funksjonstiden er to år, likevel slik at halvparten av utvalgsmedlemmene er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Ved valg av ungdomsutvalget skal en søke å fordele medlemmene etter følgende kriterier:
1. ) kjønn
2. ) alder
3. ) geografi
4. ) yrke og bransje
Årsmøtet velger et HMS-utvalg bestående av leder og to utvalgsmedlemmer, eller det antall årsmøtet bestemmer. Funksjonstiden er to år, likevel slik at halvparten av utvalgsmedlemmene er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Ved valg av HMS-utvalget skal en søke å fordele medlemmene etter følgende kriterier:
1. ) kjønn
2. ) alder
3. ) geografi
4. ) yrke og bransje
Årsmøtet velger et Likestilling- og inkludering- og integreringsutvalg bestående av leder og to utvalgsmedlemmer, eller det antall årsmøtet bestemmer. Funksjonstiden er to år, likevel slik at halvparten av medlemmene av utvalgsmedlemmene er på valg hvert år. Likestilling- og inkluderingsutvalget har ansvaret for distriktets arbeid med mangfold, likestilling og inkludering. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Ved valg av Likestilling- og inkluderingsutvalget skal en søke å fordele medlemmene etter følgende kriterier: a ) kjønn b ) alder c ) geografi d ) yrke og bransje

§ 2.1.8 Valg av representanter til distriktets representantskap

Representantskapet består av distriktsstyret, samt en forholdsmessig representasjon fra klubbene og de direkte tilsluttede medlemmene. Representantskapet i distriktet skal gjenspeile medlemsmassen på en mest mulig representativ måte. Representanter kan velges av klubbene eller fagforeningene i distriktet. Klubber/fagforeninger som har medlemmer i flere distrikter, velger representanter blant sine medlemmer i de respektive distriktene. Klubber som har opprettet avdelinger, kan gjennom sine særvedtekter la avdelingene velge representanter. Valget av representanter gjelder for ett år av gangen. Inntil melding om nyvalg foreligger, blir de tidligere valgte å anse som representanter.
Distriktene bestemmer gjennom sine særvedtekter hvordan representantskapet skal sammensettes, jf. § 2.1.14. Det velges like mange vararepresentanter som representantene i prioritert rekkefølge. Melding om valgene sendes distriktets styre umiddelbart etter at valget er avholdt. Ved valg av representanter skal en søke å fordele representanter etter følgende kriterier:
1. ) geografi
2. ) yrkessammensetning
3. ) kjønn
4. ) alder
Når en representant ikke møter uten å ha meldt forfall og heller ikke vararepresentanten møter, skal klubben/fagforeningen ha rapport om dette. Fører dette til at klubben/fagforeningen ikke blir representert på to møter på rad, velges ny representant av klubben/fagforeningen.

§ 2.1.9 Styret

Distriktet ledes av et styre valgt av årsmøtet.
Styret leder distriktet i samsvar med vedtektene, landsmøtets og årsmøtets vedtak.
Til å lede distriktets arbeid bør leder frikjøpes i størrelsesorden 50 prosent eller mer.
Nestlederen skal fungere som leder dersom denne har forfall.
Sekretæren fører møteprotokoller og besørger korrespondansen i samråd med lederen.
Kassereren har ansvaret for at økonomifunksjonen i distriktet blir ivaretatt etter regler som fastsettes av forbundsstyret.
Distriktet avgjør selv om det skal velges sekretær og kasserer eller om disse oppgavene skal tillegges distriktets ansatte sekretær(er).
Styret er vedtaksført når minst 2/3 er til stede. Er det stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Styret har til enhver tid rett til å kreve regnskapene framlagt. Forbundsstyret kan videre kreve at regnskapene skal gjennomgås av LOs revisjonskontor.
Styret skal underrette forbundsstyret om alt viktig som skjer i distriktet, og innen 1 måned etter årsmøtet, senest innen utgangen av juni, sende forbundsstyret følgende dokumenter: a)Årsberetning b)Revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport c)Kontrollkomiteens protokoll/rapport d) Vedtatt budsjett – der dette er behandlet. e)Godkjent årsmøteprotokoll (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk)
Representanter i forbundsstyret og landsstyret som er medlemmer i distriktet, men ikke fastlønnet tillitsvalgt på forbundskontoret, har møterett og – plikt i distriktsstyret.
Landsstyrerepresentantene rapporterer fra landsstyremøtene på første styremøte i distriktet som følger etter landsstyremøtet.
I distriktsstyrets arbeidsutvalg har leder av ungdomsutvalget møterett med tale- og forslagsrett.

§ 2.1.10 Distriktets plikter overfor forbundet og LO

Distriktets særvedtekter, jf. § 2.1.14, må ikke inneholde noe som strider mot forbundets eller LOs vedtekter, formål eller lovlige vedtak.
Alle former for aksjoner som en eller flere distrikter vil sette i gang, må på forhånd meldes til forbundet.

§ 2.1.11 Suspensjon fra tillitsverv

Hvis en tillitsvalgt gjør seg skyldig i straffbar eller ukollegial handling kan styret med alminnelig flertall suspendere vedkommende fra tillitsverv.
Slik suspensjon skal straks innberettes til forbundsstyret til godkjenning inntil representantskaps-/medlemsmøte blir holdt.
Godkjenner forbundsstyret suspensjonen, velger styret seg imellom inntil representantskaps-/medlemsmøtet kan holdes, en av styrets medlemmer til å utføre de plikter som den suspenderte hadde.
Saken forelegges for første representantskaps-/medlemsmøte til behandling. Til dette møtet skal den suspenderte innkalles og gis anledning til å gjøre rede for seg. Det er representantskaps-/medlemsmøtet som gjør det endelige vedtak om suspensjon eller ikke.
Blir suspensjonen fra tillitsvervet stadfestet av representantskaps-/medlemsmøtet, foretar dette også valg av ny tillitsvalgt i stedet for den suspenderte.
Har den suspenderte lønn som tillitsvalgt, kan suspensjonen skje med eller uten bibehold av lønn.
Dersom det ikke blir avholdt representantskaps-/medlemsmøte innen en måned kan den suspenderte påklage dette til forbundsstyret, som kan pålegge distriktet å avholde representantskaps-/medlemsmøte.
Når suspensjonen er endelig avgjort kan distriktet ta opp spørsmålet om utelukking av den suspenderte.
Funksjonærer i distriktet kan sies opp med de frister som er fastsatt i tilsettingsvilkårene og under henvisning til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

§ 2.1.12 Utelukking av medlemmer

Om noen har opptrådt som streike- eller blokadebrytere skal vedkommende straks utelukkes som medlem.
Medlem som handler i strid med klubbens, distriktets, forbundets eller LOs vedtekter kan utelukkes etter vedtak i representantskapsmøte/ medlemsmøte.
Medlemmer som handler uhederlig eller ukollegialt kan utelukkes etter vedtak i representantskapsmøte/medlemsmøte med 2/3 flertall. I stedet for utelukking kan det på samme måte gjøres vedtak om suspensjon for kortere eller lengre tid. Suspenderte medlemmer må i den tid de er suspenderte betale kontingent, men de har ikke anledning til å møte i distriktets møter, og har ingen rettigheter i forbundet i den tiden suspensjonen varer.
Om en sak som er nevnt i pkt. 1, 2 og 3 står på dagsorden har styret i distriktet plikt til å varsle vedkommende slik at han/hun kan være til stede og forsvare seg.
Utelukking av medlemskap skal i alle tilfeller godkjennes av forbundsstyret. Slikt vedtak kan innen en måned etter at medlemmet har fått skriftlig melding om det, påankes til landsstyret uten at klagen har oppsettende virkning.
Utelukking av medlemskap fører alltid med seg at medlemmet mister alle tillitsverv i fagbevegelsen og heller ikke kan delta i fagforeningsmøter.

§ 2.1.13 Deling eller sammenslåing av distrikt

Distrikt kan ikke oppløses. Deling eller sammenslåing av distrikter kan ikke gjennomføres uten landsstyrets godkjenning.

§ 2.1.14 Særvedtekter

Om distriktet finner det nødvendig har den rett til å gjøre vedtak om tillegg til disse vedtekter for sin lokale virksomhet. Disse skal legges fram for forbundsstyret til godkjenning, jf. § 2.1.10.

§ 2.1.15 Tolking av vedtektene, del 2

Tolking av vedtektene, del 2, og tvister om hvordan de skal forstås kan ikke prøves ved de sivile domstoler. Det blir avgjort av forbundsstyret med rett til å klage til landsstyret. På samme måte avgjøres organisasjonsmessige tvistespørsmål som ikke direkte er løst i vedtektene.

§ 2.2 Vedtekter for fagforening

Forbundet har to modeller for fagforeninger:

Fagforening innen ett felles tariffområde. Slik fagforening kan være landsomfattende (f.eks. heis) eller geografisk avgrenset (f.eks. LOK). Enkeltmedlemmer/medlemsgrupper som ikke er omfattet av den aktuelle tariffavtale kan på frivillig grunnlag bli medlemmer i en fagforening som er basert på en felles tariffavtale dersom det ikke er andre fagforeninger i samme område som disse medlemmene skal være medlemmer i.
Fagforening innen et bransjeområde med flere tariffavtaler. Slike fagforeninger kan være landsomfattende (f.eks. IKT-bransjens fagforening.) eller geografisk avgrenset (f.eks. energi).

Det kan opprettes flere fagforeninger innen ett distrikt der det er hensiktsmessig på grunn av store geografiske avstander. Fagforeninger kan opprettes og nedlegges etter godkjenning i forbundsstyret. Fagforeninger har innstillingsrett innenfor sitt overenskomstområde overfor forbundet.

Fagforeninger kan vedta kontingent utover forbundets kontingent og kan ansette nødvendig personale. Det forutsettes at gjeldende tariffavtale legges til grunn ved ansettelse.

Ansatte sekretærer i fagforeningen kan ikke samtidig inneha verv i fagforeningsstyret, distriktsstyret, forbundsstyret eller landsstyret, men kan velges som delegat til landsmøtet. Der det er opprettet fagforening iht. pkt. a skal alle klubber der medlemmene er omfattet av gjeldende overenskomst være medlem i denne fagforeningen.

Har klubben medlemmer med ansettelsessted/fast arbeidssted innenfor flere fagforeninger sitt geografiske område, skal medlemmene tilmeldes til disse fagforeningene.

Der det er opprettet fagforening(er) iht. pkt. b vil den enkelte klubb innenfor fagforeningens område fatte vedtak på sitt årsmøte om eventuell tilslutning til fagforeningen.

En klubb kan ikke samtidig være medlem av en eller flere fagforeninger og opprettholde status som landsomfattende.

§ 2.2.1 Oppgaver

Fagforeningens oppgaver overfor forbundet:

Behandle og fremme krav i forbindelse med tariffrevisjon.
Behandle og fremme saker vedrørende lønns- og arbeidsvilkår og bransjepolitikk.
Behandle forslag til landsmøtet.

Fagforeningens oppgaver overfor distriktet:

Søke å organisere alle lønnstakere som kommer inn under fagforeningens organisasjonsområde, i samarbeid med klubbene, deriblant utenlandske arbeidstakere på korttidsoppdrag.
Ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
Fagforeningen skal sette av ressurser til å følge opp klubber jevnlig.
Samle inn lønnsstatistikk til bruk for distriktet og forbundet.
Behandle og fremme forslag i forbindelse med tariffrevisjoner.
Fremme forslag på representanter til landsstyret og delegater til landsmøtet.
Behandle oppgaver som er delegert fra distriktet i henhold til vedtektene § 2.1.1.
Ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.

Fagforeningens oppgaver overfor klubber:

Løse oppgaver på vegne av medlemsklubber, jf. § 2.3.1.

§ 2.2.2 Kontingent

Fagforeningen kan utligne ekstrakontingent for medlemmer som kommer inn under dens organisasjonsområde. Slik kontingent skal fortrinnsvis fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, det vil si at den fastsettes som en prosentsats.

§ 2.2.3 Års- og representantskapsmøte

Ordinært årsmøte blir holdt senest innen utgangen av april. Årsmøtet blir kunngjort med minst seks ukers varsel. Dagsorden skal framgå av kunngjøringen. Andre saker enn de som er ført opp, kan ikke tas opp til behandling. På årsmøtet skal foretas valg og behandling av alle fagforeningens regnskaper. Ved valg til representantskapet bør både kvinner og menn velges. Årsmøtet skal minst: a) behandle fagforeningens årsberetning b) behandle fagforeningens reviderte regnskaper c) behandle innkomne forslag d) foreta valg e) Foreløpig budsjett og handlings-/virksomhetsplan skal vedtas av representantskapet innen årets begynnelse.
Valg av styret foretas på hvert årsmøte. Leder, nestleder, kasserer, sekretær og ungdomstillitsvalgt med stemmerett velges ved særskilte valg. Ungdomsrepresentanten skal ha personlig vararepresentant.
I fagforeninger med fastlønnet tillitsvalgt (ansatt eller valgt) med regnskapsførsel som en av sine arbeidsoppgaver, kan det likevel velges kasserer. Vedkommende pålegges kassereransvar i henhold til vedtektene § 2.2.5. For å bli valgt må en ha fått absolutt flertall. Oppnås ikke dette ved første gangs avstemning, foretas bundet valg mellom de to som har fått flest stemmer. Fagforeninger som gjør vedtak om det, kan velge styre for to år av gangen. Dog således at halvparten, inkludert leder og kasserer, står på valg det ene året, mens nestleder, sekretær og halvparten av styrerepresentantene står på valg andre året. Første gang avgjøres hvem som skal stå på valg ved loddtrekning.
Årsmøtet velger to revisorer/en kontrollkomité med vararepresentanter til å føre kontroll med fagforeningens regnskaper, jamfør vedtektene § 2.2.6 Revisjon. Funksjonstiden er to år, likevel slik at én står på valg ved hvert årsmøte. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning.
Et medlem har plikt til å ta på seg tillitsverv som fagforeningen eller forbundet velger det til.
Medlemmer som ønsker saker tatt opp i fagforeningsmøte, skal sende forslag om det til styret. Forslag som ikke er kommet inn 1 uke før medlemsmøte holdes, kan ikke forlanges behandlet før på det etterfølgende møte.
Medlemmer og klubber som ønsker saker tatt opp på årsmøter, representantskaps- eller medlemsmøter, skal sende forslagene skriftlig til styret, innen de frister som er satt.
Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styret, eller når minst 1/4 av medlemmene forlanger det. Forbundsstyret kan også forlange innkalt til ekstraordinært årsmøte. På det ekstraordinære årsmøte kan bare behandles de saker som har vært foranledning til innkallingen. Slikt årsmøte kan innkalles med en ukes varsel.
Medlems- eller representantskapsmøte holdes så ofte som styret gjør vedtak om, dog minst to ganger for året. Kunngjøring av representantskapsmøtene skjer etter reglene i § 2.2.3, pkt. 1. Kunngjøring av medlemsmøtene (der det ikke er innført representantskap), skjer ved oppslag/skriv til klubbene og/eller kunngjøring i dagspressen.
Dagsorden bestemmes av styret og skal i alminnelighet omfatte alle forslag som er innkommet fra klubb/medlem.
På ordinært og ekstraordinært årsmøte samt medlemsmøter blir alle saker med unntak av dem som etter vedtektene krever absolutt flertall avgjort ved vanlig flertall. I tilfelle stemmelikhet er framlegget forkastet. Gjelder avstemningen oppsigelse av overenskomst, plassoppsigelse eller spørsmål om arbeidsnedlegging, skal stemmesedlene sendes forbundsstyret med melding om hvor mange medlemmer fagforeningen har på det tidspunkt avstemningen fant sted.

§ 2.2.4 Styret

Fagforeningens styre skal bestå av det antall styre- og varamedlemmer som årsmøtet bestemmer, dog ikke mindre enn tre.
Styret leder fagforeningen i samsvar med vedtektene, landsmøtets og årsmøtets vedtak.
Lederen har den daglige ledelse av fagforeningen.
Nestlederen skal fungere som leder dersom lederen har forfall.
Sekretæren fører møteprotokoller og besørger korrespondansen i samråd med lederen.
Styret har det overordnete ansvaret for at foreningens økonomi er underlagt en betryggende kontroll. Kassereren skal sørge for at foreningens regnskap blir ført i samsvar med regnskaps-, skatte- og bokføringslov.
Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styremedlemmene inklusive varamedlemmer er til stede. Er det stemmelikhet, gjør lederens stemme utslaget.
Styret har til enhver tid rett til å kreve lagt fram for seg regnskapene. Forbundsstyret kan kreve gjennomgang av foreningens regnskaper gjennomført av den revisor forbundsstyret utpeker.
Styret skal underrette forbundsstyret om alt viktig som skjer i distriktet, og innen 1 måned etter årsmøtet, senest innen utgangen av mai, sende forbundsstyretfølgende dokumenter:
1. Årsberetning
2. Revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport
3. Kontrollkomiteens protokoll/rapport
4. Vedtatt budsjett – der dette er behandlet
5. Godkjent årsmøteprotokoll (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk)
Representanter i forbundsstyret eller landsstyret, som er medlemmer i fagforeningen, men ikke er fastlønnet tillitsvalgt på forbundskontoret, har møterett og -plikt i fagforeningsstyret.

§ 2.2.5 Kassereren

Kassereren har ansvaret for at fagforeningens regnskaper og medlemsfortegnelse blir ført i samsvar med gjeldende lover og regler.

Alle utgiftsbilag signeres av to som har prokura. Ingen penger må heves uten etter anvisning av leder eller en som styret har gitt fullmakt.

Uteblir kassereren med regnskapet, eller det er i uorden, kan styret med en gang suspendere han/henne. En av de øvrige styrerepresentantene har da å besørge kassererens arbeid til valg kan finne sted. Forbundsstyret har når som helst rett til å la en fagforenings regnskap kontrolleres ved hovedkasserer eller andre som forbundsstyret måtte bemyndige.

Fagforeningene skal avslutte sine regnskaper med kalenderåret. Avskrift av fagforeningens årsberetning, revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport, kontrollkomiteens protokoll/rapport, vedtatt budsjett og godkjent årsmøteprotokoll sendes til forbundet (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk).

Dersom regnskapene ikke er mottatt av forbundet innen utgangen av mai, skal grunnen til forsinkelsen tas opp med fagforeningen. Mottatt kontingent skal oppbevares i bank.

§ 2.2.6 Kontrollkomité og revisjon

Kontrollkomiteen er fagforeningens kontrollorgan. Ansatte i EL og IT Forbundet enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb eller fagforeninger) er ikke valgbare til kontrollkomité verken sentralt eller i ytre apparat.
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med fagforeningens virksomhet og påse at det følger lover og forskrifter, vedtekter og vedtak i forbundets besluttende organer, samt vanlig organisasjonsmessig praksis.
Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt fagforeningens protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for at den skal kunne utføre sitt verv.
Kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter som i undertegnet stand legges fram for styret.
Kontrollkomiteen avgir sin beretning til de organer som behandler årsberetning og regnskap.
Revisjon av fagforeningens regnskap utføres av registrert revisor om regnskapet er over kr. 1 000 000.-. Regnskapene skal undertegnes av fagforeningens leder og kasserer. Revisors beretning skal fremlegges for årsmøtet.
I fagforeninger som omfattes av avtalefestet trekk av tariffgebyr, skal regnskapene revideres av registrert revisor, i tillegg til den årsmøtevalgte kontrollkomiteen.
Hvor det finner sted overføring av midler fra fagforening til klubber, skal de overførte midler inngå som en naturlig del av fagforeningens regnskap og revisjon.

§ 2.2.7 Fagforeningens plikter overfor forbundet og LO

Fagforeningens vedtekter må ikke inneholde noe som strider mot forbundets og LOs vedtekter, formål eller lovlige vedtak.
Alle former for aksjoner som en eller flere fagforeninger vil sette i gang, må på forhånd meldes til forbundet.

§ 2.2.8 Suspensjon fra tillitsverv, oppsigelser og avskjed av funksjonærer

Såframt et medlem av styret gjør seg skyldig i straffbar eller ukollegial handling, kan styret med alminnelig flertall suspendere vedkommende fra tillitsvervet.
Slik suspensjon skal straks innberettes til forbundsstyret til godkjenning inntil representantskaps-/medlemsmøte blir holdt.
Godkjenner forbundsstyret suspensjonen, velger styret seg imellom, inntil medlemsmøte kan holdes, et av styrets medlemmer til å utføre de plikter som pålå den suspenderte.
Saken forelegges for første representantskaps-/medlemsmøte til behandling. Til dette møte skal den suspenderte innkalles og gis høve til å gjøre rede for seg.
Blir suspensjonen fra tillitsvervet stadfestet på representantskaps-/ medlemsmøtet, foretar også dette valg av ny tillitsvalgt i stedet for den suspenderte.
Har den suspenderte lønn som tillitsvalgt, kan suspensjonen skje med eller uten bibehold av lønnen.
Dersom det ikke blir avholdt representantskaps-/medlemsmøte innen en måned kan den suspenderte påklage dette til forbundsstyret, som kan pålegge fagforeningen å avholde representantskaps-/medlemsmøte.
Når suspensjonssaken er endelig avgjort, kan fagforeningen ta opp spørsmålet om utelukking av den suspenderte.
Funksjonærer i fagforeningen kan sies opp av styret med de frister som er fastsatt i tilsettingsvilkårene og under henvisning til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

§ 2.2.9 Oppløsning av fagforeningen

Fagforeningen kan ikke oppløses uten forbundsstyrets godkjenning om ikke forbundsstyret gjør vedtak om noe annet og med mindre oppløsningen skjer for at fagforeningen skal fusjonere seg med en annen fagforening tilsluttet forbundet. Beslutning om oppløsning av hensyn til fusjon kan fattes med alminnelig flertall. I så fall tilfaller fagforeningens eiendeler og midler den tilsluttede fagforening. Dersom en fagforening får redusert sitt medlemstall til et nivå der det ikke lar seg gjøre å drive fagforeningen på en forsvarlig måte, kan forbundsstyret forlange fagforeningen oppløst.
Om fagforeningen oppløses, tilfaller alltid fagforeningens aktiva klubbene, dersom ikke forbundsstyret vedtar noe annet.
Ved deling av fagforeninger, fordeles aktiva forholdsvis i forhold til medlemstall.
Ved sammenslutning eller deling av fagforeninger i henhold til punktene 2 og 3, forutsettes forutgående organisasjonsmessig behandling på årsmøter/ekstraordinære årsmøter i de berørte fagforeninger.

§ 2.2.10 Særvedtekter

Om fagforeningen finner det nødvendig, har den rett til å gjøre vedtak om tillegg til disse vedtekter for sin lokale virksomhet.

Disse skal legges fram for forbundsstyret og godkjennes av dette.

§ 2.3 Vedtekter for klubber

Som hovedregel skal alle medlemmer ansatt i en virksomhet, uavhengig om denne er landsdekkende eller lokalisert på ett eller flere steder, organiseres i en felles organisasjonsenhet. Denne organisasjonsenheten kalles «klubb».

Følgende kriterier er lagt til grunn for oppretting av klubber:

Det opprettes som hovedregel en klubb per bedrift/selskap – eller der hvor overenskomst er gjort gjeldende.
Der dette ikke er optimal organisering på grunn av at bedriften for eksempel er organisert i et konsern, kan forbundsstyret gjøre følgende unntak:
Klubb kan etableres per virksomhet innenfor rammen av følgende definisjoner:
Minste virksomhet er et selskap eller regnskapsmessig utskilt enhet med tilsvarende beslutningsmyndighet.
Kan være flere selskap med felles eier.
Kan være et konsern.
Kan være selskap med et eller flere datterselskap. I særskilte tilfeller kan det være et regionalt regnskapssted med beslutningsmyndighet.
En klubb som omfatter medlemmer med ansettelses-/fast arbeidsstedsadresse i mer enn ett distrikt, kan komme inn under begrepet landsomfattende klubb. En landsomfattende klubb har tilsvarende rettighet som et distrikt når det gjelder spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Jf. § 2.1.1.

§ 2.3.1 Oppgaver

Klubbenes oppgaver:

Arbeide for det formål og etter de retningslinjer og synspunkter som går fram av forbundets vedtekter og prinsipp- og handlingsprogram, fastsetter behovet for økonomi, og ansette nødvendig personale. Gjeldende tariffavtale legges til grunn ved ansettelser. Konsekvensen av at en ansetter, vil være at en person ikke kan være ansatt og samtidig inneha verv i klubb-, distrikts-, forbundsstyre eller landsstyre, men kan velges som delegat til landsmøtet.
Arbeide aktivt for å organisere alle arbeidstakere som kommer inn under klubbens organisasjonsområde.
Ivareta medlemmenes interesser på arbeidsplassen.
Opprette avdelinger i henhold til § 2.3.12.
Sørge for at det blir valgt stedstillitsvalgte hvor dette er ønskelig.
Fremme opplysningsarbeid og gjennomføre kurs for medlemmer og tillitsvalgte.
Utføre oppdrag som blir gitt av forbund, distrikt eller fagforening.
Samle inn lønnsstatistikk til bruk i forbundet, distriktet eller fagforeningen.
Bistå medlemmene eller deres etterlatte med saksbehandling og informasjon i forbindelse med forsikringssaker, i samsvar med gjeldende forsikringsordninger.
Behandle spørsmål om opptak, overføring eller utelukking av medlemmer.
Nominere delegater til landsmøtet overfor distriktene. En klubb eller fagforening kan nominere delegater til de distrikter den har medlemmer i. De nominerte delegater må ha geografisk tilhørighet i det distriktet de skal representere.
Påse at et medlem ikke utnytter et annet, og forøvrig bidra til at det hersker et godt og kollegialt forhold mellom medlemmene i klubben.
Forberede lønnskrav og ordne konflikter ifølge forbundets vedtekter.
Landsomfattende klubber har myndighet til å fremme tarifforslag for sine medlemmer.
Foreta eventuelle bevilgninger.
Arbeide for full likestilling mellom kjønnene.

§ 2.3.2 Medlemskap

Med unntak som er nevnt i forbundets vedtekter § 1.3 pkt. 2, kan alle arbeidstakere, som kan godtgjøre at de har arbeid i et av de arbeidsområdene som hører inn under klubbens organisasjonsområde, bli medlem av klubben, dersom ikke annet er bestemt av forbundsstyret. Blir de opptatt, er de medlemmer av forbundet.
Vilkårene for medlemskap er for øvrig at medlemmet aksepterer klubbens, forbundets, distriktets og LOs vedtekter og vedtak i samsvar med disse.
Om en gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi opplysninger av betydning for medlemskapet når en blir tatt inn som medlem og på den måten villeder klubben, kan medlemskapet bli omgjort uten at en har krav på å få tilbake kontingent eller avgift som er betalt. Før omgjøring av slikt medlemskap må vedkommende få anledning til å forklare seg.
Blir det strid om et medlem har rett til å bli tatt opp eller bli stående i klubben, treffer medlemsmøtet/representantskapsmøtet avgjørelse i saken. Avgjørelsen kan påklages til forbundsstyret.
Blokade- eller streikebrytere kan ikke bli medlem i klubben før søknad er godkjent av forbundsstyret. (Jf. vedtektene § 1.3 pkt. 2b).

§ 2.3.3 Medlemskontingent

Medlemskontingent til forbundet, distriktene og klubbene er fastsatt i forbundets vedtekter § 1.18. Kontingenten trekkes av arbeidsgiver eller på den måten forbundsstyret bestemmer. Klubber kan utligne ekstrakontingent. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, det vil si at den fastsettes som en prosentsats.
Kontingentinnbetaling og kontingentfritak er fastsatt i forbundsvedtektene, henholdsvis § 1.19 og § 1.20.
Alle medlemmer må betale kontingent hver måned, dersom annet ikke er avtalt.
Ved kontingentfritak etter forbundsvedtektene § 1.20 skal forbundet påse at medlemmene selv sørger for innbetaling av premie til forsikringsordningene de deltar i.
Skylder et medlem kontingent eller forsikringspremie for mer enn 2 måneder, plikter klubben å underrette medlemmet om forholdet, før medlemskapet strykes av forbundet.

§ 2.3.4 Økonomi

Forbundet kan, etter vedtatte regler, gi tilskudd til klubbene. Ved andel av den landsmøtefattede kontingenten på 500 000 kroner eller mer skal klubbens regnskap revideres av registrert revisor/fagrevisor. Forbundsstyret har når som helst rett til å la et klubbregnskap kontrolleres ved hovedkasserer eller den som forbundsstyret måtte bemyndige.
Dersom utgiftene ved klubbens aktivitet og drift ikke dekkes av driftstilskuddet fra forbundet, må klubben selv sørge for dekning av overskytende del.
Revisor, eller den han utpeker, plikter å være tilstede på de møter hvor regnskapene godkjennes.
Kontrollkomiteen har til enhver tid uanmeldt rett til å få seg framlagt klubbens regnskap, regninger og bilag, styreprotokoller og andre saker som har betydning for klubbens økonomiske forhold. Fra kontrollkomiteens møter settes det opp protokoll som i undertegnet stand legges fram for styret. Protokollen legges fram på de møter der regnskapene godkjennes. Klubben kan vedta ekstra funksjoner for kontrollkomiteen i tillegg til det som er beskrevet i vedtektene.
Kontrollkomiteen skal være tilstede på de møter hvor regnskapene godkjennes.

§ 2.3.5 Kassereren

Kassereren, eller den som styret utpeker, skal sørge for at regnskapet føres i tråd med gjeldende lover og regler.

Kassereren har ansvaret for at klubbens medlemsfortegnelse føres i det medlemssystemet som forbundsstyret har godkjent. I regnskapene skal nøyaktig innføres enhver inntekt og utgift med angitt dato.

Alle utgiftsbilag signeres av to som har prokura.
Ingen penger må heves uten etter anvisning av leder eller en som styret har gitt fullmakt.

Klubbene skal avslutte sine regnskaper med kalenderåret. Avskrift av alle kasser i landsomfattende klubber sender inn årsberetning, revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport, kontrollkomiteens protokoll/rapport, vedtatt budsjett og godkjent årsmøteprotokoll sendes til forbundet (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk). De andre klubbene sender avskrift av sine årsregnskaper for alle kasser i revidert stand til fagforening/distrikt. (Jf. retningslinjer for regnskapsførsel).

Dersom regnskapene ikke er mottatt innen utgangen av april, skal grunnen til forsinkelsen tas opp med klubben.

Klubbene er ansvarlige for at mottatte kontingent- og medlemslister oppbevares og behandles slik at de ikke kommer uvedkommende i hende.

Mottatt kontingent skal oppbevares i bank.

§ 2.3.6 Årsmøte og medlemsmøter/representantskapsmøter

Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og kan organiseres i en representantskapsordning. Representantskapet består av klubbstyret samt en forholdsmessig representasjon. Til representantskapet bør både kvinner og menn velges. Ordinært årsmøte holdes innen utgangen av februar måned. Årsmøte blir kunngjort med minst seks ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest fire uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet kunngjøres senest to uker før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles. Årsmøtet skal:
1. behandle klubbens årsberetning
2. behandle klubbens reviderte regnskaper
3. vedta budsjett
4. behandle innkomne forslag
5. foreta valg
Årsmøtet foretar valg av styre. Styrets funksjonstid er to år, dog slik at halvparten av styrets medlemmer er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Styret skal bestå av leder, nestleder, kasserer, sekretær og verneombud/hovedverneombud så fremt vedkommende er medlem i forbundet, samt det antall styremedlemmer som årsmøtet bestemmer. Som et av styrets medlemmer skal det velges en ungdomsrepresentant med personlig vararepresentant. Det velges så mange vararepresentanter som årsmøtet bestemmer. I klubber med så lavt medlemstall at det ikke er grunnlag for valg av nestleder tilfaller dette vervet sekretæren. I bedrifter med mer enn tre lærlinger eller der det er opprettet ungdomsutvalg bør en av disse velges inn i styret. Det skal tilstrebes å velge både kvinner og menn til styret. Straks et valg er foretatt innrapporteres dette til distriktets/distriktenes styre, likeledes meddeles dette i skriftlig form til bedriftens ledelse.
Valgene foregår ved hemmelig avstemning dersom en av de frammøtte krever det, og det er mer enn en kandidat. For å bli valgt, må en ha fått flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. Oppnås ikke dette ved første gangs avstemning, foretas bundet valg mellom de to som har fått flest stemmer. Blir det ved siste valget stemmelikhet, foretas loddtrekning. Ved valg av klubbstyre i bedrifter hvor arbeidsoppdrag kan være til hinder for naturlig deltakelse i klubbens årsmøter, gis det, etter spesielle regler fastsatt av forbundsstyret, adgang til valg av klubbstyre ved en kombinasjon av vanlig valgprosedyre på årsmøtet (stemmeavgivning) og forhåndstemming per post (poststemming).
Dersom klubbens driftsbudsjett er mindre enn 500 000 kroner velges det to regnskapskyndige revisorer. Funksjonstiden er to år, likevel slik at en står på valg ved hvert årsmøte. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Det vises for øvrig til § 2.3.6 pkt. 3. Klubben skal, uavhengig av om de etter vedtektene er pålagt å ha registrert revisor/fagrevisor, velge en kontrollkomité bestående av to medlemmer. Funksjonstiden er to år, likevel slik at en står på valg hvert årsmøte. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning.
Et medlem har plikt til å ta på seg tillitsverv som klubben eller forbundet velger det til.
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Forbundsstyret kan også forlange innkalt til ekstraordinært årsmøte. På det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandles de saker som har vært årsaken til innkallingen. Slikt årsmøte kan innkalles med en ukes varsel.
I god tid før årsmøte skal det på medlemsmøte velges en valgkomité (I denne sammenheng regnes også årsmøte som medlemsmøte). Medlemsmøte/representantskapsmøte holdes så ofte styret gjør vedtak om det. Forslag til dagsorden vedtas av styret og skal kunngjøres med minst tre ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest to uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet kunngjøres senest en uke før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles. I særskilte tilfeller som krever rask avklaring kan styret fravike nevnte frister.
På ordinære og ekstraordinære årsmøter, samt på medlemsmøter/representantskapsmøter, avgjøres alle saker med et flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Gjelder saken utelukking av medlemmer, gjelder reglene fastsatt i § 2.3.14.

§ 2.3.7 Styret

Klubben ledes av et styre valgt av årsmøtet.
Styret leder klubben i samsvar med vedtektene, landsmøtets og årsmøtets vedtak.
Lederen har det daglige ansvaret for klubben.
Nestlederen skal fungere som leder dersom denne har forfall.
Sekretæren fører møteprotokoller og besørger korrespondansen i samråd med lederen.
Styret har det overordnede ansvaret for at klubbens økonomi er underlagt en betryggende kontroll.
Styret er vedtaksført når minst 2/3 er til stede. Er det stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Distrikt, fagforening eller Forbundsstyret kan kreve gjennomgang av klubbens regnskaper gjennomført av den revisor forbundsstyret utpeker.
Styret skal underrette distriktet om alt viktig som skjer i klubben, og innen 1 måned etter årsmøtet sende distriktet og forbundsstyret protokollen med gjenpart av de regnskaper og budsjett som har vært framlagt.
Landsomfattende klubb skal styret innen 1 måned etter årsmøtet, senest innen utgangen av mai, sende forbundsstyret følgende dokumenter:
- Årsberetning
- Revidert og godkjent regnskap/balanse, med revisjonsrapport
- Kontrollkomiteens protokoll/rapport
- Vedtatt budsjett – der dette er behandlet
- Godkjent årsmøteprotokoll (Ref. bokføringsloven og retningslinjer for god regnskapsskikk)

§ 2.3.8 Avstemningsregler

Ved avstemning over endringer i tariffavtaler eller lønnsregulativ avgjør det enkelte forhandlingsutvalg om avstemningen skal skje elektronisk eller manuelt, eller en kombinasjon. På de tariffområder der det ikke er valgt egne forhandlingsutvalg avgjør forbundets forhandlingsavdeling avstemningsmåten.
Ved elektronisk avstemning benyttes forbundets system. Innen en gitt frist skal de ulike stemmestyrer/fagforeninger/distrikt fremme sitt syn på om avstemningen ønskes oppdelt på de ulike fagforeninger/distrikt, innenfor de muligheter det elektroniske systemet gir. Elektronisk avstemning administreres av forbundets forhandlingsavdeling.
Bruk av elektronisk avstemning skal være i henhold til gjeldende personvernforordning, og ivareta de samme forhold for anonymitet som ved manuell avstemning.
Ved avstemning over endringer i tariffavtaler eller lønnsregulativ skal stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret eller stemmestyret i klubben, om slikt er valgt, inntil avstemningen innen tariffområder er avsluttet for alle som skal delta i den.
Styret eller stemmestyret foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i protokoll. Både stemmesedler og resultatet av avstemningen oversendes fagforening eller distrikt. Avstemningsresultatet må ikke i noen form offentliggjøres før forbundet har gjort vedtak om det. Stemmesedlene oppbevares inntil forhandlingsresultatet er godkjent.
Rett til å delta i avstemningen har alle medlemmer som endringen gjelder.
Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt.
Medlemmer som under arbeidsstans uten gyldig grunn lar være å stemme over forslag om endringer i tariffavtaler eller lønnsregulativ, mister retten til fortsatt stønad. Tvister mellom en klubb og medlemmene om denne bestemmelsen avgjøres av forbundet.
For øvrig gjelder § 1.15 i forbundets vedtekter.
Blir det tvist mellom en klubb og forbundet om bruken av avstemningsreglene, avgjør LOs sekretariat tvisten.

§ 2.3.9 Arbeidsstans

Har forbundet vedtatt å iverksette arbeidsstans, eller en lockout er varslet, velger alle klubber som berøres av arbeidsstansen en streike- eller lockoutkomité. Omfatter arbeidsstansen flere klubber innenfor samme fagforening eller distrikt, kan forbundsstyret bestemme at konflikten skal administreres av fagforeningen eller distriktet. Dersom forbundsstyret ikke har besluttet noe annet, fordeler fagforeningen eller distriktet konfliktstønaden og øver den kontroll som er nødvendig under arbeidsstansen.
Så lenge arbeidsstansen varer, må ingen ta arbeid i bedrifter som omfattes av stansen, eller i bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjon. Den som gjør det er blokade- eller streikebryter. Melding om slike forhold skal uten opphold rapporteres til forbundsstyret.
Forbundsstyret treffer avgjørelse i hvert enkelt tilfelle om navnene på streike- eller blokadebryterne skal offentliggjøres.
Tar medlemmene annet arbeid må de gi melding om dette til klubben. Så lenge medlemmet har slikt arbeid faller stønaden under arbeidsstansen bort.
Ingen organisert arbeidstaker må søke arbeid etter endt streik eller lockout før alle medlemmer i bedriften som var med i arbeidsstansen har fått igjen arbeidet sitt. Den som tar arbeid i strid med dette rammes av bestemmelsene i pkt. 2 i denne paragraf. I særlige tilfeller kan forbundsstyret gjøre unntak.
Bare de medlemmer som interessetvisten gjelder har stemmerett i spørsmål om iverksetting, avslutning eller fortsetting av en arbeidsstans.
Ved alle avstemninger følges reglene i § 2.3.8 i disse vedtekter og for øvrig avstemningsreglene i forbundets vedtekter § 1.15.

§ 2.3.10 Klubbens plikter overfor forbundet og LO

Klubbens særvedtekter, jf. § 2.3.12, må ikke inneholde noe som strider mot forbundets eller LOs vedtekter, formål eller lovlige vedtak.2. Alle former for aksjoner som en eller flere klubber vil sette i gang, må på forhånd meldes til forbundet.

§ 2.3.11 Oppløsing av klubben

Klubben kan bare oppløses etter vedtak i forbundsstyret.
Om klubben oppløses, tilfaller alltid klubbens aktiva distriktet(ene) eller fagforeningen, om ikke forbundsstyret gjør vedtak om noe annet.

§ 2.3.12 Særvedtekter

Om klubben finner det nødvendig har den rett til å gjøre vedtak om tillegg til disse vedtekter for sin lokale virksomhet, jf. § 2.3.10. Disse skal legges fram for forbundsstyret til godkjenning.
Gjennom særvedtekter kan klubbene opprette avdelinger. Avdelingens ansvarsområde skal klart framgå av særvedtektene. I tillegg skal forbundets vedtekter for avdelinger inngå i disse.
Gjennom særvedtekter kan klubbene opprette representantskap. Representantene velges av medlemmene de representerer.

§ 2.3.13 Suspensjon fra tillitsverv

Såfremt en tillitsvalgt gjør seg skyldig i straffbar eller ukollegial handling kan styret med alminnelig flertall suspendere vedkommende fra tillitsverv.
Slik suspensjon skal straks innberettes til forbundsstyret til godkjenning inntil representantskaps-/medlemsmøte blir holdt.
Godkjenner forbundsstyret suspensjonen, velger styret seg imellom, inntil representantskaps-/medlemsmøte kan holdes, en av styrets medlemmer til å utføre de plikter som den suspenderte hadde.
Saken forelegges for første representantskaps-/medlemsmøte til behandling. Til dette møtet skal den suspenderte innkalles og gis anledning til å gjøre rede for seg. Det er representantskaps-/medlemsmøtet som gjør det endelige vedtak om suspensjon eller ikke.
Blir suspensjonen fra tillitsvervet stadfestet av representantskaps-/medlemsmøte, foretar dette også valg av ny tillitsvalgt i stedet for den suspenderte.
Har den suspenderte lønn som tillitsvalgt, kan suspensjonen skje med eller uten bibehold av lønn.
Dersom det ikke blir avholdt representantskaps-/medlemsmøte innen en måned kan den suspenderte påklage dette til forbundsstyret, som kan pålegge klubben å avholde representantskaps-/medlemsmøte.
Når suspensjonen er endelig avgjort kan klubben ta opp spørsmålet om utelukking av den suspenderte.
Funksjonærer i klubben kan sies opp med de frister som er fastsatt i tilsettingsvilkårene og under henvisning til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

§ 2.3.14 Utelukking av medlemmer

Om noen har opptrådt som streike- eller blokadebrytere skal vedkommende straks utelukkes som medlem.
Medlem som handler i strid med klubbens, distriktets, forbundets eller LOs vedtekter kan utelukkes etter vedtak i representantskapsmøte/medlemsmøte.
Medlemmer som handler uhederlig eller ukollegialt kan utelukkes etter vedtak i representantskaps-/medlemsmøte med 2/3 flertall. I stedet for utelukking kan det på samme måte gjøres vedtak om suspensjon for kortere eller lengre tid. Suspenderte medlemmer må i den tid de er suspenderte betale kontingent, men de har ikke anledning til å møte i klubbens møter, og har ingen rettigheter i forbundet i den tiden suspensjonen varer.
Om en sak som er nevnt i pkt. 1, 2 og 3 står på dagsorden har styret i klubben plikt til å varsle vedkommende slik at han/hun kan være til stede og forsvare seg.
Utelukking av medlemskap skal i alle tilfeller godkjennes av forbundsstyret.
Slikt vedtak kan innen en måned etter at medlemmet har fått skriftlig melding om det, ankes til landsstyret, uten at klagen har oppsettende virkning.
Utelukking av medlemskap fører alltid med seg at medlemmet mister alle tillitsverv i fagbevegelsen og heller ikke kan delta i fagforeningsmøter.

§ 2.3.15 Medlemmenes plikter

Opptre kollegialt på arbeidsplassen, så vel i alminnelig omgang som under selve arbeidet, samt påtale enhver dårlig handling eller omtale av kollegene.
Vise lojalitet og respekt overfor deres valgte klubbstyre og klubbens vedtak, og ved en felles opptreden, beskytte dem mot forfølgelse fra overordnedes side.
Holde sitt medlemskap i orden ved å påse at medlemskontingent blir trukket i henhold til de ordninger som gjelder.

§ 2.4 Vedtekter for avdelinger

§ 2.4.1 Oppgaver

Avdelingens oppgaver:

Arbeide for det formål og etter de retningslinjer og synspunkter som går fram av forbundets vedtekter og prinsipp- og handlingsprogram. Avdelingen vil alltid være underlagt klubben, men kan, dersom den er geografisk inndelt ivareta klubbens oppgaver i forhold til det distriktet avdelingen geografisk hører inn under.
Arbeide aktivt for å organisere alle arbeidstakere som kommer inn under avdelingens organisasjonsområde, deriblant utenlandske arbeidstakere på korttidsoppdrag.
Ivareta medlemmenes interesser på arbeidsplassen.
Velge stedstillitsvalgte hvor dette er ønskelig.
Fremme opplysningsarbeidet blant medlemmene.
Utføre oppdrag som blir gitt av klubben.
Foreslå saker som skal behandles i klubb og distrikt.
Påse at et medlem ikke utnytter et annet, særlig når det arbeidets fellesakkord, og forøvrig bidra til at det hersker et godt og kollegialt forhold mellom medlemmene i avdelingen.
Arbeide for full likestilling mellom kjønnene.

§ 2.4.2 Årsmøte og medlemsmøter/representantskapsmøter

Årsmøtet er avdelingens høyeste myndighet og kan organiseres i en representantskapsordning. Representantskapet består av avdelingsstyret samt en forholdsmessig representasjon. Det bør velges både kvinner og menn. Ordinært årsmøte holdes før klubbens årsmøte og innen utgangen av desember måned. Årsmøte blir kunngjort med minst seks ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest fire uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet kunngjøres senest to uker før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles. Årsmøtet skal:
1. behandle avdelingens årsberetning
2. behandle avdelingens reviderte regnskaper, dersom avdelingen har egen økonomi
3. vedta budsjett, dersom avdelingen har egen økonomi
4. behandle innkomne forslag
5. foreta valg
Årsmøtet foretar valg av styre. Styrets funksjonstid er to år, dog slik at halvparten av styrets medlemmer er på valg hvert år. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning.Styret skal bestå av leder, nestleder, kasserer, sekretær, og verneombud/hovedverneombud så fremt vedkommende er medlem i forbundet, samt det antall styremedlemmer som årsmøtet bestemmer. Som et av styrets medlemmer skal det velges en ungdomsrepresentant med personlig vararepresentant. Dersom avdelingen har egen økonomi, skal det i tillegg velges en kasserer. Det velges så mange vararepresentanter som årsmøtet bestemmer. I avdelinger med så lavt medlemstall at det ikke er grunnlag for valg av nestleder tilfaller dette vervet sekretæren. I bedrifter med mer enn tre lærlinger eller der det er opprettet ungdomsutvalg, bør en av disse velges inn i styret. Til styret bør det velges både kvinner og menn.
Straks et valg er foretatt innrapporteres dette til klubbens styre, likeledes meddeles dette i skriftlig form til bedriftens ledelse.
1. Valgene foregår ved hemmelig avstemning dersom en av de frammøtte krever det, og det er mer enn en kandidat. For å bli valgt, må en ha fått flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. Oppnås ikke dette ved første gangs avstemning, foretas bundet valg mellom de to som har fått flest stemmer. Blir det ved siste valget stemmelikhet, foretas loddtrekning.
2. Ved valg av avdelingsstyre i bedrifter hvor arbeidsoppdrag kan være til hinder for naturlig deltakelse i avdelingens årsmøter, gis det, etter spesielle regler fastsatt av forbundsstyret, adgang til valg av avdelingsstyre ved en kombinasjon av vanlig valgprosedyre på årsmøtet (stemmeavgivning) samt forhåndsstemming per post (poststemming).
Det er klubben som gjennom særvedtekter bestemmer om avdelingene skal ha egen økonomi. I så fall er det klubbens oppgave å føre kontroll med avdelingens regnskaper.
Et medlem har plikt til å ta på seg tillitsverv som avdelingen velger det til.
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Klubbstyret kan også forlange innkalt til ekstraordinært årsmøte. På det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandles de saker som har vært årsaken til innkallingen. Slikt årsmøte kan innkalles med en ukes varsel.
I god tid før årsmøte skal det på medlemsmøte velges en valgkomité (i denne sammenheng regnes også årsmøte som medlemsmøte).
Medlems-/representantskapsmøte holdes så ofte styret gjør vedtak om det. Forslag til dagsorden vedtas av styret og skal kunngjøres med minst tre ukers varsel. Foreløpig dagsorden skal gå fram av kunngjøringen. Forslag som ønskes tatt opp i møtet sendes styret senest to uker før møtet skal holdes. Den endelige dagsorden med styrets innstilling til alle saker som skal behandles på møtet kunngjøres senest en uke før møtet skal holdes. Andre saker enn de som er ført opp kan ikke behandles. I særskilte tilfeller som krever rask avklaring kan styret fravike nevnte frister.
På ordinære og ekstraordinære årsmøter, samt på medlems-/representantskapsmøter, avgjøres alle saker med et flertall (over halvparten) av de avgitte stemmer. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Gjelder saken utelukking av medlemmer, gjelder reglene fastsatt i § 2.3.14.

§ 2.4.3 Styret

Avdelingen ledes av et styre valgt av årsmøtet.
Styret leder avdelingen i samsvar med vedtektene, landsmøtets og årsmøtets vedtak.
Lederen har det daglige ansvaret for avdelingen.
Nestlederen skal fungere som leder dersom denne har forfall.
Sekretæren fører møteprotokoller og besørger korrespondansen i samråd med lederen.
Kassereren ivaretar økonomifunksjonen i avdelingen etter regler som fastsettes av klubben.
Styret er vedtaksført når minst 2/3 er til stede. Er det stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Styret har til enhver tid rett til å kreve regnskapene framlagt. Klubbstyret kan videre kreve at regnskapene skal gjennomgås av klubbens revisorer.
Styret skal underrette klubben om alt viktig som skjer i avdelingen, og snarest etter årsmøtet sende klubben protokollen med gjenpart av de regnskaper og budsjett som har vært framlagt.

§ 2.4.4 Oppløsing av avdelingen

Avdelingen kan bare oppløses etter vedtak i klubben. Om avdelingen oppløses, tilfaller alltid avdelingens aktiva klubben, om ikke klubbstyret gjør vedtak om noe annet.

§ 2.5 Vedtekter for tariffkontroll

§ 2.5.1

Tariffkontroll skal opprettes i alle fagforeninger/distrikt som er omfattet av Landsoverenskomsten for elektrofagene med tilhørende akkord-/produktivitetstariffer.
Tariffkontrollen skal drive oppsøkende virksomhet overfor klubber og akkord-/produktivitetslag
Kontrollen har til formål, i samsvar med gjeldende avtaler, å sørge for at medlemmene får den riktige betaling for sitt arbeid, samt øve kontroll med at tariffavtalens priser/tider og bestemmelser blir overholdt.
Kontrollen plikter å påse at det faglige nivået ikke forringes ved arbeid på akkord-/produktivitetslønnssystemene. Den har rett og plikt til å kontrollere og påtale mangler så vel av faglig som av estetisk art.
Kontrollen skal nøye følge den daglige utvikling innen faget. Den skal samle oppgaver over nytt materiell og arbeidsmåter, samt utarbeide forslag om akkordpriser/tider for slike arbeider som mangler i listene. Alle slike forslag, med begrunnelse, sendes forbundet gjennom fagforeningens/distriktets styre.
Fagforeningen skaffer det nødvendige materiell (materiell, timebok og dataprogram) for føring av akkorden under arbeidets gang, og skal være behjelpelig med å kontrollere oppstilling og utregning av akkordoppgjør.
Kontrollen plikter å føre en nøyaktig lønnsstatistikk firmavis. Sammendrag av statistikkene skal sendes forbundet hvert kvartal. Det skal føres statistikk for lønnssystemene i LOK § 4.
Kontrollen skal påse at det innbetales gebyr for innleid arbeidskraft som benytter Landsoverenskomsten for elektrofagene.

§ 2.5.2

Hver fagforening/distrikt plikter å velge (ansette) kontrollører etter innstilling av de medlemmene som omfattes av tariffgebyr. Kontrolløren er ansvarlig for at det formål og de oppgaver som er fastsatt i § 2.5.1, blir fulgt.
Innen hver fagforening/distrikt velges også et tariffutvalg som holder møter når styret, kontrolløren eller dets egne medlemmer finner det nødvendig.
Utvalgets leder skal være medlem av styret og velges av fagforeningens/distriktets årsmøte.
I fagforeninger/distrikt hvor man ikke har midler til fast ansatt/valgt kontrollør, bør tariffutvalgets leder være kontrollør.
Tariffkontrollen utføres av fagforeningens/distriktets kontrollør og, om nødvendig, i samråd med de i hver klubb valgte tarifftillitsvalgte og tariffutvalg. Ved hver klubb (firma) velges en tarifftillitsvalgt som er ansvarlig overfor fagforeningens/distriktets kontrollør og styret. Tarifftillitsvalgt bør være en av de i Hovedavtalens §§ 5 og 6 omhandlede tillitsvalgte. Den tarifftillitsvalgte skal påse at akkord-/produktivitetsfordeling og beregninger fortløpende, eller så ofte som fagforeningen/distriktet finner det nødvendig, blir innlevert til fagforeningen/distriktet. Bedriften plikter å utlevere slikt materiell til de tillitsvalgte. Det skal derfor settes opp rutiner i forhold til dette.

§ 2.5.3

Straks et akkord-/produktivitetsarbeid er påbegynt skal det leveres akkordseddel/anleggsavtale til de tillitsvalgte og fagforening.

Akkordseddel/anleggsavtale skal også forevises akkord-/produktivitetslaget.

§ 2.5.4

) Bedriften skal avsette for hver lønningsperiode 0,3 prosent av den samlede lønnsmassen innen LOK som gebyr for administrasjon av lønnssystemene i LOK § 4. Beløpet betales inn til EL og IT Forbundet annen hver måned med samme forfall som arbeidsgiveravgiften.
) Gebyret regnes i prosent av:
1. Timelønn (§ 3A, B, C, D, E og F) inkludert fagarbeidertillegg.
2. Akkorden (akkordforskudd, akkordoppgjør § 4A og B).
3. Produktivitetslønn onshore (forskudd og overskudd) § 4C.
4. Produktivitetslønn skip (forskudd og overskudd) § 4D.
5. Lønn for arbeid som ikke kan utføres på akkord.
6. Lønn under sykdom i arbeidsgiverperioden.
c) El- og kraftverk som driver installasjonsvirksomhet og hvor landsoverenskomsten med akkord/produktivitetstariffene nyttes som lønnssystem for dette arbeidet, innbetaler tariffgebyr etter ordning angitt av EL og IT Forbundet.
d) Det innbetalte gebyr skal benyttes til dekning av alle utgifter en fagforening/et distrikt har med tariffkontrollen. Ved blandede fagforeninger/distrikt ligger disposisjonsretten til gebyret hos den gruppe som har innbetalt gebyret og i henhold til disse vedtekter.
e) Eget regnskap føres for gebyret og det bør være fagforenings-/distriktskassereren som forestår regnskapsførselen. Regnskapet skal holdes atskilt fra fagforeningens/distriktets øvrige regnskaper. Regnskapet forelegges fagforeningens/distriktets årsmøte for godkjenning. Revisjonen utføres av fagforeningens/distriktets revisor. Revidert og godkjent regnskap skal oversendes forbundet innen utgangen av mai måned.

Merknad til § 2.5.4 pkt. d)
Gebyret skal kun benyttes til administrasjon av akkord-/produktivitetslønnssystemene i henhold til gebyrets vedtekter. De innkomne gebyrmidler skal holdes atskilt fra fagforeningens/distriktets øvrige midler. Gebyrordningen skal ha egne bankkonti, og alle inn- og utbetalinger vedrørende gebyrordningen skal gå via disse. Alle utbetalinger som finner sted og hvor det etter regelverket skal foretas skatte- og avgiftsberegning, skal behandles i henhold til dette. For øvrig vises det til forbundets vedtekter vedrørende revisjon og kontroll.

§ 2.5.5

a) For å bestride omkostningene ved forbundets tariffkontroll, trekkes det fra det innbetalte gebyr 1/8 del (12,5 prosent). Midlene tilføres forbundets konto for gebyrmidler og disposisjonsretten skal være i henhold til § 2.5.7.
b) Renteinntekten av tariffkassen tilføres tariffkassen i sin helhet.
c) Midlene skal brukes til å styrke forbundet/distrikt/fagforening innen lønnssystemene i LOK § 4. Jf. vedtektene og retningslinjer for bruk av tariffgebyr.

§ 2.5.6

Akkord-/produktivitetslistene skal være den riktige verdimåler for fagmessig og pent utført arbeid. Beskytt ditt fag også under akkord-/produktivitetsarbeidet.

§ 2.5.7 Disposisjonsrett

Bruk av midler skal være i henhold til ovennevnte vedtekter.

Fagforening/distrikt
Disposisjonsretten tillegges årsmøte/styret i fagforeningen når sådan er etablert for medlemmer tilknyttet Landsoverenskomsten for elektrofagene.
I distriktet skal disposisjonsretten/innstillingsretten tillegges utvalg utgått av samme medlemsgrunnlag. Regnskap skal holdes atskilt fra øvrig regnskap.

Forbundet
Det velges et fondsstyre for 1/8-fondet. Styret velges av landstariffkonferansen for Landsoverenskomsten.
Fondsstyret innstiller på budsjett og bruk av midler overfor forbundets besluttende organer.Endring av vedtekter:
Endringer i vedtektene skal behandles på landstariffkonferansen før endelig behandling i forbundets besluttende organer.

Fordeling av tariffgebyret:
Av det totale tariffgebyret som kommer inn lokalt, skal 12,5 prosent overføres til forbundet sentralt.

Generelt:
Landstariffkonferansen kan bestemme endring av fordeling av midler.