Kompetente og selvstendige arbeidstakere er ett av de største konkurransefortrinnene til norsk næringsliv. Lærlingeordningen må styrkes og det trengs en storstilt satsing på etter- og videreutdanning.
Yrkesfagene og rekrutteringen til fagene må styrkes. Grunnskolen må få ressurser slik at elevene får jobbe med ulike materialer og moderne utstyr før de velger videregående opplæring. Videregående skoler må også få ressurser til å investere i moderne utstyr i tråd med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Dette er viktig for rekrutteringen til yrkesfag, elevens motivasjon til gjennomføring og for at samfunnet skal få den praktiske kompetansen det trenger. Alle elever må få tilbud om læreplass, slik at de får muligheten til å fullføre utdanningen.
Automatisering og digitalisering endrer arbeidslivet og vi jobber på andre måter enn før. Flere må mestre ny teknologi, nye utfordringer og endring av arbeidsoppgavene. Dette gjelder også innenfor de bransjene hvor EL og IT Forbundet organiserer arbeidstakere.
Den teknologiske utviklingen byr på store muligheter for Norge, under gitte forutsetninger. Eksisterende arbeidsplasser kan styrkes. Nye kan bli opprettet, enten i form av produksjon som flyttes hjem eller nye bedrifter som leverer nye løsninger. I tillegg vil det trolig skapes helt nye yrker som vi i dag ikke kjenner til.
Samtidig skaper utviklingen noen utfordringer som må løses for at den skal bli et gode for hele samfunnet. I for stor grad ser vi at bedrifter sier opp arbeidstakere framfor å investere i dem.
Dersom nye teknologier og kompetansebehov møtes med bruk- og kast av arbeidstakere, så mislykkes vi som samfunn. Dersom arbeidstakerne satses på gjennom etter- og videreutdanning, kan vi styrke både bedriftene og sysselsettingsgraden.
Det trengs en kompetansereform i arbeidslivet der også det offentlige bidrar. Arbeidstakeres rett til etter- og videreutdanning må styrkes og tilbudene må tilpasses behovene i arbeidslivet. Reformen må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Bedriftene må også være sitt ansvar bevisst, og tilby etterutdanning og kompetanseheving til sine arbeidstakere.
EL og IT Forbundet krever at:
- Alle bedrifter, borettslag og sameier som mottar offentlig støtte til bygg- og anleggsprosjekter, for eksempel fra ENOVA, direktorater eller kommuner, skal som hovedregel benytte godkjent lærebedrift og ha lærlinger på det aktuelle prosjektet.
- Det legges til rette for at videregående skoler, fagskolene, høyskolene og universitetene i større grad tilbyr relevante og tilpassede etter- og videreutdanningstilbud.
- Videregående skoler får utstyr og ressurser til å utdanne fagarbeidere som er oppdatert på den teknologiske utviklingen.
- Det offentlige bidrar med finansiering av en kompetansereform i arbeidslivet. Den må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, og alle må få tilbud om kompetansehevende tiltak. Det må sikres midler til livsopphold ved etter- og videreutdanning
- Bedriftene tilbyr etterutdanning til sine ansatte i samarbeid med de tillitsvalgte.
- Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning utvides med tall for forventet studenttilstrømming, inkludert brukere av sektorens etter- og videreutdanningstilbud. Utdanningssystemet må få ressurser i tråd med behovet.
- Det lages framskrivninger som viser behovet for fagskolenes tilbud, og finansiering styrkes i tråd med det.