Forbundsleders appell i Arendal

- innholdet kan være utdatert

Regjeringens endringsforslag i Arbeidsmiljøloven (AML) er et sterkt angrep på den norske modellen og et første skritt mot et arbeidsliv hvor det er arbeidsgivers styringsrett som skal råde og vi er tilbake til en «lua-i- hånda-mentalitet!».

Derfor protesterer en samlet fagbevegelse med to timers streik i dag. Jeg er stolt av dere når jeg ser det engasjement dere har vist helt siden regjeringen la fram sine forslag og det aktive engasjement dere viser ved å komme hit i dag. Det er bare fagbevegelsen som klarer å mobilisere på en slik måte! Frp og Høyre har aldri, eller kommer aldri, i nærhetene av noe tilsvarende. Det skal dere huske på når Robert Eriksson og andre prøver å bagatellisere våre protester og når de kommer med enkelteksempler på fagorganiserte som støtter deres politikk.

La oss sende en kraftig beskjed





Det finnes fremdeles – i 2015 – politikere som aktivt motarbeider fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet!



Utvidelsen av midlertidige ansettelser i 12 måneder uten vilkår er det verste av regjeringens forslag. Vi har i dagens AML bestemmelser om seks måneders prøvetid ved faste ansettelser – bedriften har mulighet til å avslutte ansettelsen hvis arbeidstaker ikke fyller kravene til stillingen. Men, når dette gjøres, da skal arbeidsgiver følge lovens bestemmelser. Enkelte arbeidsgivere er ikke fornøyd med det og hilser derfor midlertidige ansettelser uten vilkår velkomment – da kan de avslutte ansettelsen uten å gi noen begrunnelse.

Arbeidsgiverforeningen Virke takket for dette i Klassekampen, med å si at «Det er en belastning for arbeidsgiver å måtte gi en begrunnelse når folk mister arbeid».

Hvem er det mest belastende for- arbeidsgiver som må gi en begrunnelse – eller arbeidstaker som får sparken uten begrunnelse???

Midlertidig ansettelse uten vilkår kan altså vare inntil 12 måneder – hva om arbeidstaker ikke får beskjed før etter 13–14 måneder? Eller at en ny midlertidig går inn i den samme stillingen som er avsluttet. Da heter det så fint at det er brudd på loven og at saken kan prøves rettslig.

I så fall må arbeidstakeren selv gå til søksmål og ta alle omkostningene selv. En slik sak kan fort koste 200 til 300 hundre tusen i advokatutgifter og gå over flere år.

Loven åpner på denne måten for betydelige omgåelser all den tid gjennomføring av domstolprosess for å få prøvd lovligheten av midlertidig ansettelse er for kostbar for de fleste arbeidstakere.

Dette sier vi NEI, NEI og atter NEI til!

Norsk arbeidsliv er under press, og økt bruk av midlertidighet, enten det skjer gjennom kontrakter eller bemanningsbyråer, legger til rette for mer sosial dumping og irregularitet i arbeidslivet. Det er svært betenkelig å åpne for at arbeidsgiver vilkårsfritt kan ansette arbeidstaker midlertidig når utviklingen i arbeidslivet viser at kriminaliteten øker og flere useriøse aktører inntar markedene.

Det er ikke et «folkekrav» å lette tilgangen til midlertidige ansettelser. De foreslåtte liberaliseringene er imøtekommelser av arbeidsgivernes ønsker i tillegg til rent ideologisk basert. Verken de funksjonshemmedes organisasjoner, arbeidstakerorganisasjonene eller de offentlige tilsynsetater ønsker en slik utvikling av arbeidslivet.

All forskning og erfaring fra andre land viser at det ikke blir flere stillinger ved økt adgang til midlertidige ansettelser. Det blir bare høyere andel midlertidige stillinger.

Departementet sier at forslaget hjelper funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Men, deres egne organisasjoner er imot forslagene. Funksjonshemmedes Felles Organisasjon (FFO) mener utvidet adgang til midlertidige ansettelser ikke er riktig løsning for at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid. Spesielt Unge Funksjonshemmede har gått sterkt ut og påpekt at også funksjonshemmede arbeidstakere har rett på ordentlig stillingsvern. De ser det ikke som hensiktsmessig med flere midlertidige ansettelser og har andre forslag til tiltak. Midlertidighet går dårlig sammen med folks behov for trygghet i hverdagen. Og er det én gruppe som er avhengig av trygghet i sitt forhold til arbeidsgiver, så er det funksjonshemmede, bruker generalsekretær Liv Arum i FFO som argument.

Så Eriksson – du bommer totalt!

Eriksson argumenterer med at forslagene er et bidrag til å skape et framtidsrettet arbeidsliv. Arbeidstilsynet mener konsekvensene av forslaget skader HMS-arbeidet, som vil føre til flere arbeidsulykker og helsebelastninger.

Nei, Eriksson. Du setter arbeidslivet 80 år tilbake!

Til tross for all motstand, nekter Eriksson og Høyre/Frp-regjeringen å endre forslagene. Skylappene sitter fortsatt på.

Vi sier NEI til regjeringens løsarbeidersamfunn!

Det er ikke uten grunn at over 60 prosent av befolkningen sier klart nei til økt bruk av midlertidige ansettelser.

Arbeidstakerne taper på alle fronter:





Arbeidsgiverne applauderer!

Til dem sier jeg – det er en kortsiktig og uansvarlig holdning! Det norske næringslivets suksess er på grunn av et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og dyktige og lojale ansatte ute på bedriftene. Det er nøkkelen til nyskaping, produktivitet og omstilling.

Arbeidsgiverne kaster på båten ett av norsk næringslivs sterkeste kort – et partssamarbeid basert på tillit og langsiktig samarbeid!

Det er en blå tråd i regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven:

Mer makt til arbeidsgiverne. Mindre makt til arbeidstakerne!

Vi ser det i forslagene til flere midlertidig ansatte. Vi ser det i forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene:

Mer pålagt overtid, lengre arbeidsdager og økt søndagsarbeid vil gi arbeidsgiver større makt til å bestemme over den enkeltes tid. Det vil si til å pålegge arbeid på tider som nå er familie- og fritid.

Det er frekt å kalle dette en reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte.

Det er det stikk motsatte! – Mer styringsrett til arbeidsgiverne, færre rettigheter til arbeidstakerne, mindre likestilling og mindre innflytelse for tillitsvalgte og fagforeningene!!

Fagforeningskamerater: Regjeringen har lagt all kunnskap til side og utfordret fagbevegelsen til kamp.

Vi tar kampen – vi bøyer oss ikke for regjeringens forslag.

En og en halv million arbeidstakere står sammen:



DENNE KAMPEN SKAL VI VINNE! – Enten nå, eller ved stortingsvalget i 2017 – Vi støtter kun de partiene som vil reversere de svekkelser som Eriksson og co vil påføre oss!

Takk for oppmerksomheten!

 Appell holdt i Arendal 28. januar 2015