Island godtok ikke implementering av DLD i desember i fjor, og har også satt ned foten 3 dager før EØS-komiteen skal behandle en rekke rettsakter (direktiver) fredag 10. februar.
Tviler på personvernet
Ifølge ABC-Nyheter er årsaken at utenrikskomiteen ikke er ferdig med å gå gjennom direktivet og har derfor bedt det islandske Utenriksdepartementet om å utsette videre behandling. Det er Islands svar på Datatilsynet som har bedt om utsettelse for å se nærmere på personvernet, forteller Arni Thor Sigurdsson (regjeringspartiet De venstregrønne) til ABC-Nyheter.
Logisk å vente
Arni Thor Sigurdsson er leder av Alltingets utenrikskomité. Sigurdsson finner det unaturlig å godkjenne direktivet når EU selv skal ta en gjennomgang av DLD i 2012 og når flere EU-land har forbehold.
Stole på islendingene!
EL & IT Forbundet applauderer Islands utsettelse. I EØS-avtalen kreves det at alle de 3 landene må være enstemmige om et direktiv om det skal implementeres. Nå blir godkjenningen utsatt.
– Vi får takke islendingene for utsettelsen når vårt eget storting ikke brukte vetoretten, sier forbundsleder Hans O. Felix. Felix satt i styringsgruppa i Stopp Datalagringsdirektivet som arbeidet mot godkjenning.
– Kanskje vi må satse på Island når det gjelder vikarbyrådirektivet også, legger Felix til.
Om datalagringsdirektivet
- Datalagringsdirektivet, DLD, ble vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.
- Regjeringen har kommet fram til at DLD er EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land vetorett. Denne valgte stortingsflertallet ikke å bruke.
- Direktivet er omstridt i mange land, også i Norge. SV og Sp skrev sin motstand inn i Soria Moria 2 og Ap måtte søke støtte i Stortinget hos Høyre.
- Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres. Per tiden diskuteres det hvem som skal ta det økonomiske ansvaret for trafikkdatalagringen.
- Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.
(Kilde: NTB)
