En framtidsretta og omfattende kompetansereform for alle

Uttalelse vedtatt av landsstyret 5. desember 2019.

EL og IT Forbundet krever en omfattende kompetansereform i arbeidslivet. Målet er å opprettholde høy sysselsetting, sterkt partssamarbeid og at dagens og framtidas kompetansebehov dekkes. Det er avgjørende at staten bidrar med finansiering slik at alle arbeidstakere får muligheten til å delta.

Kravene om mer effektivitet og kvalitet i offentlige og private virksomheter fører til store satsinger på digitalisering og automatisering. Klimakrisen er akutt, og elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å gå fra fossil til fornybar energi. Disse omstillingene betyr at nye teknologier blir tatt i bruk, og det skaper et økende behov for kursing og ny kompetanse. Det gjelder i alle bransjer. For mange arbeidstakere vil etter- og videreutdanning (EVU) være helt nødvendig for å fortsatt stå i arbeid, mens for bedrifter er det helt nødvendig å ha kvalifiserte arbeidstakere for å levere de løsningene som etterspørres.

Den teknologiske utviklingen byr på store muligheter, men også utfordringer som må møtes med ny og oppdatert kompetanse. Ny teknologi fører til at eksisterende arbeidsplasser kan sikres og videreutvikles, nye arbeidsplasser kan bli opprettet, enten i form av produksjon som flyttes hjem til Norge eller bedrifter som leverer nye løsninger. Samtidig skaper den teknologiske utviklingen noen utfordringer som krever økt kompetanseheving for å oppnå et bra samfunn å leve i. Bedriftene må investere i etter og videreutdanning og kompetanseheving på sine arbeidstakere fremfor å hente inn ny kompetanse og si opp arbeidstakere.

Dersom nye teknologier, systemer og kompetansebehov i arbeidslivet møtes med bruk- og kast av arbeidstakere, så feiler vi som samfunn. Dette vil føre til mangel på arbeidskraft og til at folk blir stående utenfor arbeidslivet samtidig som Norge vil mangle kvalifisert arbeidskraft. Dersom det satses på arbeidstakerne gjennom EVU, kan vi derimot styrke både bedriftene, den enkeltes mulighet til å stå i jobb og den totale sysselsettingen. 

EL og IT Forbundets viktigste krav er at det opprettes nasjonale, partstyrte kompetansefond. Kravet går ut på at staten og næringslivet finansierer et fond. Partene i arbeidslivet skal være med på å utforme retningslinjene for bruk av midler fra fondet, og skal også styre fondet. Bedrifter kan få midler fra fondet basert på avtaler om kompetanseutvikling mellom ledelse og tillitsvalgte. For personer med boliglån, forsørgeransvar, og/eller økonomiske utgifter og forpliktelser, så er det i praksis umulig å ta EVU uten støtte til livsopphold. Kompetansefondene må derfor være så store at de gir full lønnskompensasjon på inntil 6G. Det er også viktig med muligheten til å ta EVU, uten å være ute av arbeidslivet i lange perioder. Rapporten fra Markussen-utvalget ivaretar ikke disse kravene.

Det legges videre opp til at etter- og videreutdanning i stor grad skal tas mens arbeidstakerne er i full jobb. Dette vil automatisk utestenge småbarnsforeldre, aleneforsørgere, foreldre med delt forsørgeransvar, etc.

Investeringer i arbeidstakernes kompetanse gir store gevinster for samfunnet. Derfor er det en viktig oppgave for politikerne å utvikle en politikk og gjøre vedtak som legger til rette for at alle får en reell mulighet til å ta etter- og videreutdanning og ta del i den teknologiske utviklingen.

EL og IT krever en kompetansereform i arbeidslivet med fire hovedelementer:

Lønnskompensjon: Staten og næringslivet bidrar med finansiering av en kompetansereform i arbeidslivet ved at det opprettes nasjonale, partstyrte fond. Disse må være av en størrelse slik at de gir full lønnskompensasjon på inntil 6G. Det må ikke åpnes for økte egenandeler ved offentlige utdanningsinstitusjoner.

Utvikle korte, arbeidsrettete EVU-tilbud: Det må utvikles etter – og videreutdanningstilbud i samarbeid med partene i arbeidslivet både i videregående skoler, fagskolene og universitets- og høgskolene, som er rettet inn på arbeidslivets behov. Skolene må få tilført økonomi til å kunne tilby opplæring i de nyeste teknologiene og ha utstyr på skolene som gjør dette mulig.

Sterkere rett til etter – og videreutdanning: Lov- og avtaleverket må endres for å gi arbeidstakerne mulighet til å opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet. Det må utvikles et nasjonalt verktøy for realkompetansevurdering.

Retten til faste jobber styrkes: Markussen-utvalget omtaler dette i sin rapport med følgende «I et marked med høy utskifting og løs tilknytning, vil arbeidsgivere være mindre villig til å investere i kompetansen til sine ansatte». Faste jobber er derfor noe av det viktigste for å få en økt satsing på etter- og videreutdanning.

Del: