Ikke noe annet land med et offentlig finansiert skoleverk tillater privateide skoler å ta ut utbytte. Sverige er både unikt og ekstremt i et internasjonalt perspektiv, fastslår Kungliga Vetenskapsakademien, som gransket svenskeskolen på et seminar i vår.
Dette kommer fram i en artikkel på frifagbevegelse.no.
Ekspertene på seminaret fant ikke tydlige positive effekter av det frie skolevalget som kom på 1990-tallet. Tvert imot, Svenske skoleelever taper stadig terreng i internasjonale test.
Økte forskjeller
I dag har foreldrenes utdanningsnivå større betydning for elevenes skoleresultat enn før. Systemet skaper økte forskjeller mellom skoler og elever, slik at de i sosialt utsatte områder gis dårligere muligheter til fremtidig høyere utdanning. Dette er et meget alvorlig problem, konstaterte en rekke medlemmer i Kungliga Vetenskapsakademien i et felles opprop i mars.
Økt valgfrihet
Tanken med friskolereformen som den borgerlige Bildt-regjeringen innførte i 1992, var å åpne for pedagogiske alternativer til den kommunale fellesskolen, i liten skala og gjerne i kooperativ form. Dette skulle gi økt valgfrihet og heve kvaliteten, trodde man. Elevene skulle finansiere sin skolegang i en friskole med kommunale skolepenger. Systemet ble innført uten utredninger eller konsekvensanalyser. I 1998 oppsto de første profittbaserte friskolene.
20 år etter starten har andelen elever i friskoler i Sverige økt kraftig. Nå går 13 prosent av elevene på grunnskolenivå og 26 prosent av de på videregående i friskoler.
Flere lærere i kommunale skoler
Målinger viser at de kommunale skolene har høyere lærertetthet enn i komersielle. Profittbaserte skoler har stort innslag av egenarbeid, selvstudier og standardisert pedagogikk. De gir elevene bedre karakterer enn de kommunale for å lokke til seg flere, ifølge Dagens Nyheters gransking. Et av konsernene, John Bauer Gymnasierna, averterer slik: «Bara två lektioner per dag och inga läxor.»
