– Vi har ikke noe imot at bedrifter med ambisjoner ut over de som ligger i IA-avtalen går egne veier for å styrke ansattes arbeidsbelastning, øke avgangsalderen og ansette flere yrkeshemmede, sier Henning Solhaug, som er IA-koordinator for forbundets IA-arbeid.
Usikre motiv
Solhaug mener intervjuet med direktøren skaper usikkerhet med hensyn til motivene for å si opp avtalen.
– Bevisføring for at avtalen ikke virker bærer preg av ”svogerforskning”. Årsaken til at avtalen ikke ga positive resultater i kan like gjerne være dårlig oppfølging som dårlig avtale.
Gode NHO-erfaringer
I alle fall mener NHO å ha erfaringer som viser at IA-bedrifter har større nedgang i sykefraværet enn bedrifter utenfor. Og erfaringene fra Siemens og Bravida sier heller ikke noe om utstøting. Tiltakene for å få ned sykefraværet synes heller ikke å være spesielt avanserte.
Karensdager rammer skjevt
Oppsummert bærer artikkelen preg av stor tro på straff og liten tro på ansatte. Karensdager løser ikke problemene med langtidsfraværet, som utgjør den største andelen av sykefraværet.
– Karensdager rammer lavlønte, arbeidstakere med dårligst arbeidsmiljø og de med dårligst helse. Dette er tvilsomme, om ikke kontraproduktive, tiltak som rammer sosial skjevt, sier Solhaug, som legger til at for forbundet er det uaktuelt å gå inn på en ordning med karensdager.
Gjelder også installasjonsbransjen
IA-avtalen legger opp til at partene i samarbeid finner fram til tiltak som bedrer arbeidsmiljøet og forebygger fravær og utstøting. Her har de aller fleste mye ugjort. Installasjonsbransjen er intet unntak i så måte.
– Vi håper Bravida ombestemmer seg ved nærmere ettertanke.
