Faglige rettigheter er dermed under et økende press i ly av den stadig mer fortvilte økonomiske krisen som rammer de fleste land i Europa. Til tross for høytidelige ord om å verne om arbeidstakerrettigheter både fra ILOs side og G20 toppmøtet i Cannes, går den faktiske utvikling motsatt veg i de enkelte EU-land.
Argumentene, som slettes ikke er nye, om økt fleksibilitet har økt i styrke i takt med de økende økonomiske problemer. I noen land er det foreløpig som småplukk å regne mens i andre land er det en totalrenovering av hele arbeidsmiljølovene som finner sted. Dette truer både systemene for forhandlinger mellom parten og trepartssamarbeidet.
Oversikten gjelder endringer i selve lovverket og har ikke tatt med konsekvensen av de drastiske kutt som gjøre i offentlige budsjetter og som bidrar til å gjøre situasjonen enda vanskeligere. Situasjonene er blitt så ille at den er i ferd med å bryte internasjonale forpliktelser som de fleste land har inngått både i forhold til ILOs konvensjoner så vel som Europarådets menneskeretts charter.
