Vinterpakken – Høring av regelverksforslag fra EU-kommisjonen

- innholdet kan være utdatert

Vinterpakken er en omfattende og detaljert regulering av hele energiområdet. Den bygger opp om at kraftområdet skal reguleres på europeisk nivå og reduserer det enkelte medlemslands handlingsrom for egne tiltak.


LO mener departementet må gjennomføre en utredning av vinterpakkens konsekvenser for Norge. Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Dette innebærer at det skal utarbeides gode beslutningsgrunnlag FØR det tas en beslutning om hvilket tiltak som skal iverksettes. En slik konsekvensutredning skulle vært laget i forkant og vært en del av denne høringsrunden.


Vinterpakken er utfordrende fordi den i tillegg til et detaljert regelverk legger opp til at Kommisjonen og øvrige samordningsorganisasjoner i EU kan sette inn tiltak og fatte vedtak som kan påvirke Norges råderett over eget energisystem.


LO mener energisystemet er kritisk viktig infrastruktur som må være i offentlig eie. Norge skiller seg fra resten av Europa ved den store andelen kraft har i husholdningenes energiforbruk.


LO mener departementet må redegjøre for hvordan en one-stop-shop godkjenningsordning vil påvirke forvaltnings og godkjenningsstrukturen i Norge.


Detaljeringsgraden i regelverket er så stor at det kan medføre en risiko for kontraproduktive tiltak. Norge har en meget høy andel fornybar energi og benytter energien i alt fra kraftforedlende industriproduksjon til oppvarming av vann i boligene og økende elektrifisering av bilparken.


Et for detaljert regelverk øker risikoen for feil styringssignaler eller begrenset manøvreringsrom.


Utfordringene knyttet til byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) har LO kommentert i flere høringer. Når ACER etter forslaget til ny forordning kan fatte avgjørelser med simpelt flertall øker utfordringen.


LO mener Norge må sikres en reell innflytelse i de avgjørelsene som skal fattes.


LO mener kraft-produksjonssystem og nett er avgjørende og kritisk viktig infrastruktur som skal eies og forvaltes i offentlig eierskap. LO mener departementet må klargjøre hva som ligger i elmarkedsdirektivets regler om at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende flyt, forbrukerdeltakelse eller investeringer.


LO er svært uenig i vedtaket om å åpne opp for at andre enn Statnett skal kunne bygge, eie og forvalte utenlandskabler fra Norge.


Det er det norske folk som gjennom elsertifikatene har betalt for økt fornybar kraftproduksjon og innenriksnettet. Når denne kraften eksporteres er det like rimelig at det overskuddet som skapes av dette salget kommer forbrukerne til gode.


For de kablene Statnett bygger, eier og forvalter skjer dette ved at de sikrer selskapets økonomiske evne til å finansiere oppgradering av sentralnettet i Norge.


LO mener det vedtak dagens Stortingsflertall har fattet, er svært risikabelt med innstramningen på hva flaskehalsinntekter kan brukes til.


LO ber om at departementet redegjør for konsekvensene av at flaskehalsinntekter kun kan brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer og ikke til å redusere nett tariffer.


Norge mister kontrollen over utenlandskapasiteten der andre selskaper enn Statnett eier dem, når disse kun kan bruke flaskehalsinntektene til investeringer i nye kabler og vedlikehold av disse. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med forbudet mot nasjonale vedtak som hindrer flyt av kraft over landegrensene.


LO registrerer at opprinnelsesgarantiordningen på strømproduksjon vil fortsette og at de vil spille en mer aktiv rolle knyttet til dokumentasjon av tiltak.


LO mener Norge ikke er tjent med at slik opprinnelsesdokumentasjon kan selges uavhengig av kraften.


Norge har en nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon, men salg av slik dokumentasjon skjer uavhengig av hvor kraften blir brukt. I oversikten til Norges vassdrags- og energidirektorat viser oversikten at over 90 prosent av det norske kraftforbruket har teoretisk utslipp på gjennomsnittlig europeisk nivå.


LO er bekymret for konsekvensene av Kommisjonens forslag om at legale personer kan produsere henholdsvis 500 MWh uten at de skal regnes som kraftleverandører.


Målet for fornybar energi økes til 27 prosent av totalforbruket. EU hadde i sitt opprinnelige mål om 20 prosent fornybarandel på Unionsnivå, et tak i det enkelte lands forpliktelse på 50 prosent.


Sverige fikk av den grunn nedjustert sitt mål etter det første fornybardirektivet. Denne gangen er målsetningen ikke brutt ned på det enkelte medlemsland. De enkelte medlemslandene skal melde inn hva de kan bidra med. Kommisjonen skal sammenstille effektene av disse tiltakene og eventuelt fremme nye tiltak for at målet nås.


Norge har tatt på seg et mål om 67,5 prosent fornybarandel. Denne målsetningen lå langt over den EU landene var pålagt. I 2014 ble den norske fornybarandelen 69,2 prosent. Det er meget høyt og det tilsier at Norge ikke kan forplikte seg til en høyere målsetning på dette området.