Tjenestepass

Publisert: 20.07.16

- innholdet kan være utdatert

Hensikten er å øke levering av tjenester over landegrensene og løse «regulatoriske barrierer» for blant annet bygge og anleggsbransjen, hevder EU-Kommisjonen. Dette vil gripe inn i tiltak som er innført i Norge for å hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

EL og IT Forbundet vil med dette gi våre innspill til LO ang. EU-Kommisjonens høring om tjenestepass.

Forslaget fra EU-Kommisjonen om innføring av tjenestepass er ment å la arbeidskraften «flyte» lettere mellom EU/EØS land uten det som EU-Kommisjonen opplever som «unødige barrierer» i vertslandet der tjenesten utføres.

EL og IT Forbundet vil advare mot en slik utvikling da dette vil skape nye og uforutsette problemer rundt sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i hele Europa.

Slik det nå legges opp til skal et «tjenestepass» utstedes i hjemlandet der virksomheten eller arbeidstakerne har sitt opphav og dermed er det gitt en godkjenning (prekvalifisering) for å kunne levere tjenester i hele EU/EØS området.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor godt det enkelte land kjenner til reguleringer i andre land. Hvor godt kjenner myndighetene i Bulgaria og andre EU land til nasjonale norske skatteregler, arbeidsmiljøregler, krav vedr. offentlige anskaffelser, utdanningskriterier for fagarbeidere med mer? Hvordan skal disse kunne «garantere» for at en virksomhet i deres hjemland oppfyller de krav vertsnasjonen setter til en tjenesteyter i denne forbindelse? Dette er ikke godt nok ivaretatt i forslaget bortsett fra en generell regel på at vertslandet selv skal føre tilsyn på sitt område. Slik forslaget er utformet kan ikke en tjenesteyter som har fått tjenestepass avvises av et vertsland. Dermed kan kontrolloppgavene fort bli så store at det i praksis ikke kan sies å være noen reguleringer på området.

Vi opplever med dagens regime store utfordringer med å kontrollere bedrifter og personer som jobber her i landet, og innføring av tjenestepass slik forslaget fra kommisjonen legger opp til vil øke problemene med sosial dumping i et allerede presset arbeidsmarked.

Spesielt innenfor bygg og anlegg er problemene med «falske enkeltmannsforetak», svart arbeid og grov utnytting av arbeidsfolk et stort problem. Mer og hurtigere flyt og mindre kontroll av tjenester over landegrenser vil øke slike problemer, noe som igjen truer arbeidsmarkedsreguleringer i de enkelte EU/EØS land, etter EL og IT Forbundets oppfatning.

Dette er også synspunkter som EFBWW har fremført i sin kritikk av forslaget.

EL og IT Forbundet vil og advare mot den utviklingen som EU-Kommisjonen nå arbeider med som tar sikte på å redusere antallet regulerte fag innen tjenestesektoren. Her vil krav til utdanning i fag som krever fagbrev komme under press. Dette vil true fag som elektro, rør, byggfag, frisør og flere andre, og gjøre det vanskeligere å opprettholde fagutdanning og lærlingeordninger i disse fagene. Dette vil på sikt gjøre disse fagene mindre attraktive for ungdom som skal velge sitt utdanningsløp.

Et annet område som vi fra Norges ståsted må ha avklart, er hvordan et slikt eventuelt tjenestepass vil gripe inn i HMS kortet (tidligere ID kort) som er innført for bygg og anlegg og rengjøringsbransjen. Dette kortet skal sikre at arbeidstakerne er registrert hos skattemyndighetene og vil et fremtidig tjenestepass utstedt i for eksempel Bulgaria gjøre HMS kortet unødvendig? I så fall vil dette alene være nok til at vi fra norsk side bør avvise forslaget fra EU-Kommisjonen.

Ett hvert tiltak som begrenser eller truer nasjonalstatenes behov for reguleringer på arbeidsmarkedet for å hindre sosial dumping må betraktes som uønsket fra et norsk ståsted.

EL og IT Forbundet vil i denne forbindelse nevne både innførte handlingsplaner mot sosial dumping og de elleve kravene som Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening sammen med kommunenes organisasjon KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har lagt fram. Disse fire har samlet seg om et sett felles anbefalte krav for bygg og anlegg i kommunal regi.

Bedrifter som skal bygge for det offentlige må følge elleve nye og strenge krav som skal sikre at alt går ordentlig for seg.

De elleve kravene:

1. HMS-kort:

Alle som jobber på en byggeplass skal ha HMS-kort fra Arbeidstilsynet. Folk uten slikt kort vil bli vist bort.

2. Inn i register:

Leverandører skal inn i et sentralt register som fungerer som et hjelpemiddel for å overvåke at de forholder seg til skatter og avgifter etc.

3. Krav om faglærte håndverkere:

Minst 40 prosent av arbeidede timer på byggeplassen skal utføres av fagfolk med fagbrev, svennebrev eller tilsvarende.

4. Krav om lærlinger:

Minst 7 prosent av arbeidede timer på byggeplassen skal utføres av lærlinger.

5. Skatterapport:

Er leverandøren ikke norsk skal det rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

6. Internkontroll og HMS:

I tillegg til strenge HMS-krav slås det fast at språket som brukes forstås av alle på byggeplassen. Alle på byggeplassen skal kunne forstå HMS-planen fullt ut uavhengig av norskkunnskaper.

7. Lønn og arbeidsvilkår:

Alle ansatte skal lønnes etter allmenngjort tariff og dette skal kunne dokumenteres. Skjer det alvorlige brudd kan kommunen (byggherren) heve kontrakten.

8. Underleverandører:

Det er ikke lov med mer enn to ledd underentreprenører under leverandør. Byggherren kan nekte bruk av bemanningsbyrå dersom det er saklig grunn til det.

9. Penger på konto:

Lønn skal betales til en konto i bank.

10. Konsekvenser:

Brudd på vilkårene skal nedtegnes og kan få betydning for seinere konkurranser.

11. Revisjon:

Byggherren kan når som helst gjennomføre revisjon hos leverandøren, inkludert kontrakter og dokumentasjon hos underleverandører.

Disse og andre krav som arbeidslivets parter og myndighetene i Norge er enig om at er fornuftig å innføre vil fort vise seg å stride mot et «tjenestepass» og representerer det EU-Kommisjonen beskriver som «regulatoriske barrierer» slik det nå legges opp til.

Det vi trenger fra EU-Kommisjonen er ikke flere forslag på hvordan flyten av tjenester skal bli enklere, men hvordan vi skal bekjempe den sosiale dumpingen og arbeidsmarkedskriminaliteten som følger i kjølvannet av den frie flyt, etter EL og IT Forbundets mening.