Tariffpolitisk uttalelse

Publisert: 22.10.25

Vi krever reallønnsvekst!

De økonomiske ulikhetene i Norge er store og har økt de siste årene. Sosial og økonomisk ulikhet må bekjempes. Selv om oppgjørene i 2024 og 2025 har gitt mange reallønnsvekst er det svært mange medlemmer som fortsatt sliter med dyrtid, høye renter, høye kostnader på leie av bolig og høye strømpriser. EL og IT Forbundet krever reallønnsvekst ved tariffoppgjøret 2026.

Landstariffkonferansen IKT/Spekter krever en innretning på lavlønnstillegg som faktisk treffer de lavtlønnede. Vi krever individuelle lavlønnstillegg – ikke etter overenskomstens gjennomsnittslønn. For fagbevegelsen er det avgjørende at vi klarer å løfte de lavest lønnede. Egne lavlønnstillegg på individ vil bidra til dette.

Lønnssystemer og forhandlinger

Under hovedoppgjøret i 2026 må arbeidet med å komme nærmere målet om minstelønnssatser tilsvarende 90% av industriarbeiderlønn i alle EL og IT Forbundets overenskomster intensiveres. I tillegg er det viktig at vi i våre overenskomster har lønnsbestemmelser som sikrer oss forhandlingsrett på alle medlemmers lønnsutvikling.

En forutsetning for reelle forhandlinger er god informasjon.

EL og IT Forbundet arbeider for å sikre en likere inntektsfordeling mellom kvinner og menn. Lønnsstatistikk fordelt på kjønn må foreligge i god tid før lokale forhandlinger starter. I tillegg må de tillitsvalgte gis informasjon om lønn og lønnsutvikling for medlemmer av andre hovedsammenslutninger, uorganiserte og ledelse.

Etter- og videreutdanning

Behovet for etter- og videreutdanning er stort i norsk arbeidsliv. For våre tillitsvalgte er det viktig med kunnskap om, og oppfølging av, de avtaler som allerede gjelder på dette området.
For våre medlemmer er det viktig at etter- og videreutdanning er et tilbud til alle arbeidstakere og ikke noe som arbeidsgiver har styringsrett over. Vi erfarer at manglende etter- og videreutdanning kan føre til utstøting av arbeidslivet, og det er derfor viktig at dette blir kollektive rettigheter.

Vilkår ved etter- og videreutdanning og eventuelle lønnstillegg i denne sammenheng må avtalefestes.

Utgiftsdekning og forsikring ved hjemmekontor

I alle våre overenskomster bør det være klare bestemmelser om arbeidsgivers plikt til å dekke kostnader ved bruk av hjemmekontor og at de samme forsikringene som gjelder på kontoret også gjelder ved hjemmekontor.

Kunstig intelligens og digital suverenitet

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) påvirker arbeidslivet i økende grad, og det er avgjørende at denne teknologien reguleres gjennom tariffavtaler. KI kan endre beslutningsprosesser, overvåke arbeidstakere og automatisere oppgaver – ofte uten tilstrekkelig innsyn eller medbestemmelse. Landstariffkonferansen IKT/Spekter krever at innføring og bruk av KI i virksomhetene skal være gjenstand for reelle forhandlinger, med krav om transparens, dokumentasjon og rett til å påvirke hvordan teknologien brukes. I tillegg må vi som samfunn ta grep for å sikre digital suverenitet. Den omfattende avhengigheten av amerikanske teknologigiganter utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet og demokratisk kontroll. Norge må investere i egen kompetanse og infrastruktur, og fagbevegelsen må være en aktiv part i å sikre uavhengighet og ansvarlig teknologiutvikling.

Et seriøst arbeidsliv

Et sentralt politisk krav er en utvidelse av innleieforbudet.
For IT-bransjen spesielt er det samtidig viktig å jobbe for at innleie av spesialkompetanse ikke bare skal foregå fra internasjonale konsern, men at også ansatte i norske selskaper inkluderes. Våre tillitsvalgte skal styrkes i sin kompetanse på dagens regelverk om innleie. Vi kan ikke inngå avtaler om innleie som fortrenger faste ansettelser, og eventuelle avtaler om innleie skal være konkrete på hvilket arbeid som skal utføres, at arbeidet er av midlertidig karakter og være tidsbegrenset.

Et arbeidsliv tilpassa nevrodivergente

Selv om det er en økende forståelse for tilpasninger i arbeidslivet for dem med funksjonsnedsettelser som fysisk tilgang for rullestolbrukere, lesemaskiner for blinde osv. så gjelder ikke dette i like stor grad for nevrodivergente arbeidstakere.
Arbeidstakere med for eksempel autisme, ADHD og Tourettes syndrom kan ha nytte av enkle tiltak som skjerming fra støy, skriftlige beskjeder, to PC-skjermer, jevnlige små pauser med fysisk bevegelse, kontorplass med god oversikt og ryggen mot en vegg.

Beredskapsvakt

Mange av våre medlemmer omfattes av ulike beredskapsordninger og ordninger med gjennomsnittsberegning. Dette er arbeid som skaper økt belastning. Det er derfor viktig at vi gjennomgående har avtaleadgang som regulerer økonomisk kompensasjon og hviletid i beredskapsordninger. Ved gjennomsnittsberegning trengs en styrking av tillitsvalgtes rettigheter. Avtaleadgang til gjennomsnittsberegning på individnivå må fjernes.

Spekterområdet fra LO Stat til LO

Til hovedoppgjøret i 2026 har LO tatt over ansvaret for forhandlingene i Spekterområdet.
Det er svært viktig at disse og fremtidige forhandlinger organiseres slik at representasjon i forhandlingsutvalget fordeles på samme måte som tidligere, og at kravprosesser gjennomføres transparent gjennom åpne diskusjoner. Forbundene må som tidligere ha full representasjon i bistand, fase 3/fase 5-forhandlinger og meklinger, og selv beslutte hva som er akseptable resultat.

AFP og oppgjørsform

Landstariffkonferansen IKT/Spekter krever at hovedoppgjøret 2026 gjennomføres som et forbundsvist oppgjør.

Etter LO-kongressens vedtak om AFP våren 2025 er det fortsatt uklart hvordan en reformert AFP vil se ut. Konferansen mener det er riktig å prioritere en tetting av hull allerede ved hovedoppgjøret 2026. Kongressens vedtak om at også uføre skal ha rett på AFP, forutsatt at de oppfyller vilkårene må også følges opp i 2026.

En viktig del av den totale pensjonen kommer fra tjenestepensjonsordninger. Dagens minstesats på 2 % i OTP, er altfor lav, og det må utøves politisk press for at denne endres til minimum 4 %.