Ta vare på arvesølvet

Publisert: 08.01.19

- innholdet kan være utdatert

Skrevet av Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet, og Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet.

Skattesystemet må oppmuntre til oppgraderinger av vannkraftverk i Norge. I dag premierer det investeringer i vind, småkraft eller prosjekter i utlandet, framfor vårt eget arvesølvet.

Vannkraften utgjør nesten all strømproduksjonen i Norge og er ryggraden i kraftsystemet. Den er i all hovedsak offentlig eid. Den er utslippsfri og vannet er evigvarende. Selve kraftverkene er derimot ikke evigvarende. De slites, og det er i ferd med å bli en alvorlig utfordring.

Stor behov for oppgradering av kraftverkene

Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner fram mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.

Varsellampene burde lys hos Siv Jensen og Erna Solberg, men regjeringens skattepolitikk er et dårlig svar på denne utfordringen. Et vannkraftselskap som de siste årene har prioritert overskudd har nytt godt av skattelette. Selskapsskatten var på 28 prosent i 2013 og er nå redusert til 22 prosent. Et selskap som har investert i oppgraderinger har derimot blitt straffet. Forklaringen er at grunnrenteskatten for vannkraftnæringen har blitt økt fra 30 prosent til 37 prosent siden 2013. Vannkraften tilhører fellesskapet, så det er rett og rimelige at inntektene beskattes utover selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Skjermingsfradraget har vært uendret i de siste statsbudsjettene. Dermed blir mange investeringer ulønnsomme, og vi har tilfeller hvor selskaper som går med tap må betale ekstraskatt for en teoretisk superprofitt.

Skattesystemet nedprioriterer vannkraften

Realiteten er at skattesystemet nedprioriterer vannkraften. Det stimulerer til å bygge ut vindkraftprosjekter og småkraftprosjekter, istedenfor å oppgradere og utvide allerede eksisterende verk. I verste fall flyttes investeringene ut av landet.

Selskapsskatten er redusert for å minske skatteforskjellen til våre naboland, slik at Norge er et attraktivt land å investere i. Da er det et paradoks at vannkraftbeskatningen innrettes slik at den i verste fall flytter investeringer ut av landet. Det er dumt når vi trenger ren energi og leter etter inntekter som varer lengre enn oljealderen. I tillegg er det et vesentlig poeng at vannkraftnæringen i all hovedsak er offentlig eid. Overskuddene går inn i budsjettene til staten, fylkeskommuner og kommuner i form av utbytter, og kommer ut som bevilgninger til helse- og omsorg, utdanning og andre gode formål. Samfunnet er tjent med at vannkraftverkene fornyes.

Skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen må økes

Vi ber ikke om et generelt skattelette. Konkret ber vi om at det såkalte skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen økes. Det er målrettet og vil utløse flere investeringer i vannkraftnæringen. Den er vår viktigste fornybarnæring og en forutsetning for ren industri, trygg kraftforsyning og velferd i Norge. Vi må ta vare på arvesølvet.

Kronikken stod på trykk i Dagbladet 8. januar 2019.