De får ikke de største avisoverskriftene, men er blant de aller viktigste kampene som kjempes i Norge. Jeg tenker på fagbevegelsens streiker for tariffavtaler.
Disse streikene handler om den norske modellen. Oppskriften som har gitt oss små forskjeller mellom folk, gode velferdsordninger til alle og høy økonomisk vekst.
Modellen står på tre bein: Stabil og forutsigbar politisk styring, god offentlig velferd og et godt organisert arbeidsliv med landsdekkende tariffavtaler. Svekkes ett eller flere bein velter modellen.
Både Fagforbundet og Handel og Kontor streiket i vår for å få på plass tariffavtaler. Det gjaldt en barnehage i Trøndelag og en Power-butikk i Porsgrunn. I 2016 måtte EL og IT Forbundet streike i elektrobedriften Kaba. Det mest brutale eksempel er kanskje NNN sin streik mot Norse Production. De fikk tariffavtale, men bedriften som eies av laksegiganten Sekkingstad, ble slått konkurs for å kvitte seg med tariffavtalen. Produksjonen ble videreført med dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Nå streiker EL og IT Forbundet mot heisbedriften Orona fordi selskapet nekter våre medlemmer å gå på den landsdekkende heisoverenskomsten.
Når fagbevegelsen står i disse streikene, tar vi kampen mot gratispassasjerene – ikke på arbeidstakersiden, men på arbeidsgiversiden. Alle bedrifter nyter godt av høy dekning av landsdekkende tariffavtaler. Det sikrer fornuftig lønnsnivå, kompetanseutvikling blant arbeidstakerne og rettferdig konkurranse mellom bedriftene.
I Norge har vi mange tariffavtaler. I offentlig sektor har nesten alle det, mens om lag halvparten i privat sektor har det. Avtalene er ulike fra område til område, men har til felles at de gir rettigheter utover loven. Det handler blant annet om 37,5 timers arbeidsuke, medbestemmelse, avtalefestet pensjon fra 62 år og retten til å forhandle om lønn.
De landsdekkende tariffavtalene bidrar til en samordnet og fornuftig lønnsdannelse. Norge har et høyt lønnsnivå. Bedriftene har funnet andre og bedre konkurransefortrinn enn lav lønn. Vi har fått et produktivt næringsliv, kompetent arbeidskraft og god omstillingsevne. Vi har høy sysselsetting, og landet har klart seg godt i økonomiske nedgangstider.
Mange av tariffavtalene inneholder krav om planer for kompetanseheving blant arbeidstakerne, og bidrar til at Norge har dyktige arbeidstakere. Landsoverenskomsten for elektrofagene, en tariffavtale mellom EL og IT Forbundet og arbeidsgiverforeningen Nelfo, er et godt eksempel. Gjennom ELBUS-ordningen kan en elektriker få over 20 000 kroner i støtte for å ta etter- og videreutdanning. Ordningen har vært viktig for faget og el-sikkerheten, og blir enda viktigere når teknologien utvikler seg raskere og Norge elektrifiseres og digitaliseres.
Høy dekning av landsdekkende tariffavtaler bidrar også til rettferdig konkurranse mellom bedrifter. Det sikrer et lønnsgulv som arbeidstakerne ikke kan skvises under. I bedrifter med tariffavtale skal innleie avtales med tillitsvalgte, og bruken av bemanningsforetak skal drøftes med de tillitsvalgte minst én gang i året. Det bidrar til ryddig bruk av innleie. NRK-journalistenes streik er et godt eksempel på hvordan tariffavtalen er et middel for å sikre likebehandling av arbeidstakere. I NRK skal tilkallingsvikarer og andre ansatte nå likebehandles ved lønnsfastsettelse.
De fleste bedrifter ser positivt på de ansattes initiativ til landsomfattende tariffavtale. De setter pris på medarbeidere som ønsker å utvikle sin egen kompetanse og arbeidsplass. De forstår betydningen av at både arbeidstakere og arbeidsgivere slutter opp om suksessoppskriften med landsdekkende avtaler. Dessverre finnes noen unntak.
Norge skal bygges under gode arbeidsforhold og rettferdig konkurranse mellom bedrifter, ikke av bedrifter som vinner anbud på dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine konkurrenter.
Følg suksessoppskriften og gi de ansatte tariffavtale!
Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet
Kronikk publisert av Dagbladet 4. juni 2018