Statsbudsjett 2021: Vi trenger ikke et nytt år hvor forskjellene øker

15.10.2020

Vedtatt av forbundsstyret 15.10.2020
Uttalelse fra styret i EL og IT Forbundet om regjeringens forslag til statsbudsjett 2021. 

Samfunnet kjemper i dag mot to kriser samtidig – COVID-19 og klimakrisen. Hvordan vi håndterer denne kampen er avgjørende for framtiden til landet vårt og for livene til dagens unge og kommende generasjoner. Store økonomiske reserver, et velfungerende demokrati med høy tillit og små forskjeller, gir oss bedre forutsetninger enn de fleste land i verden til å løse dette. Framover trenger vi en politikk som kombinerer effektfulle tiltak for å kutte klimagassutslipp i Norge og utlandet, skaper nye arbeidsplasser og gir folk like muligheter. Vi trenger ikke en økonomisk politikk som vil øke forskjellene mellom folk, slik regjeringen legger opp til i neste års statsbudsjett.   

Pandemien har rammet befolkningen skjevt. De med lavest lønn og usikker jobb er rammet hardest.  Formuesskattekuttet i statsbudsjettet er designet for å treffe de aller, aller rikeste. Regjeringen kaller det kutt på arbeidende kapital, men det er her sparebøssen til de rikeste ligger. Det skaper ikke nye arbeidsplasser. I stedet bidrar dette til generelt lavere skattemoral. Det oppleves urettferdig når skatten til de rikeste blir lavere enn til arbeidsfolk. Nyere forskning viser også at lettelser for aksjonærer og bedriftseiere øker forskjellene i samfunnet, reduserer sysselsettingen og reduserer den samlede etterspørselen innenfor rammen av oljepengebruken. Disse pengene skulle heller blitt brukt til å skape jobber og kvalifisere flere til det norske arbeidslivet. 

Mens millionærene nå skal få mer, skal de 200 000 permitterte og arbeidsledige få mindre.  Arbeidsledige og permitterte får kutt i dagpengene fra nyttår mens maksimal permitteringsperiode reduseres fra 52 til 26 uker fra 1. juli. Samtidig som ingen av dem som går på dagpenger, får opptjent feriepenger til neste år. 

Positiv bevegelse på klima

Elektrifisering er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å klare våre internasjonale forpliktelser til kutt i klimagassutslipp fra mot 2030 og 2050. Alt som kan gå på strøm, må gå på strøm – og denne strømmen må være fornybar. Hovedkilden til fornybar kraft i Norge er -  og vil fortsatt være - vannkraft.  I dag nærmer mange av vannkraftverkene seg teknisk levealder og skattemessige hindre fører til at det ikke lønner seg å oppgradere anleggene. Konsekvensen er et stort uutnyttet kraftpotensial. Vi mener regjeringens forslag om å innføre en kontantstrømskatt ved investeringer i eldre vannkraftverk er et treffsikkert tiltak for mer rehabilitering, og et steg i retning av bedre utnyttelse av potensialet i norsk vannkraft. Forbundsstyret mener også at vann- og vindkraft bør likestilles skattemessig, slik at det ikke gis insentiver til framtidige investeringer i den ene teknologien framfor den andre.

En vellykka elektrifisering krever at vi produserer nok fornybar kraft, men det krever også målretta ordninger som sørger for at folk og næringsdrivende velger fornybare løsninger framfor fossile. I lys av klimaambisjonene til Norge og regjeringen, mener vi at den foreslåtte økningen i CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor med 5 prosent, er for defensivt. Vi mener også det er uheldig at det vil blir dyrere å bruke strøm, fordi elavgiften økes.

Det er positivt at satsingen på CO2-håndtering nå endelig kommer i gang i Brevik. Vi mener samtidig at å sette fart i det grønne skiftet krever mer enn satsing bare på ett sted. Her må flere teknologier stimuleres samtidig. Prosjektet på Klemetsrud i Oslo må derfor realiseres.  

Framtidens fagarbeidere skapes ikke på skolebenken alene

EL og IT Forbundet organiserer arbeidstakere i bransjer som blir helt avgjørende i den grønne omstillingen av Norge. Kravene til teknisk spesialkompetanse utvikler seg raskt i våre bransjer og praktisk erfaring er avgjørende for å kunne utføre jobbene på en god måte i framtiden. Vi ser med stor bekymring på at det i statsbudsjettet legges opp til det som må tolkes som en permanent ordning, hvor elever på yrkesfag kan fremstille seg til fagprøve etter Vg3 i skole.

Vi anerkjenner behovet for at elever som ikke har fått læreplass må kunne fullføre opplæringen sin, og ser at dette har vært utfordrende under arbeidsmarkedssituasjonen som COVID-19 har skapt. Vi mener likevel at det å etablere en ny permanent ordning med “Fagbrev som elev” vil få utilsiktede og alvorlige følger for hovedmodellen innen fag- og yrkesopplæring uten at flere nødvendigvis består fagbrevet. Innsatsen må heller kanaliseres til utvidet Vg2 for å hjelpe flere til å bli kvalifisert for læreplass, og til en målrettet innsats for å få frem flere lærebedrifter.

Målet med at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, må være at de skal fullføre og bestå med en kompetanse som er av høy kvalitet og er anerkjent i arbeidslivet. Vg3 i skole kan aldri likestilles med opplæring i bedrift.

Like digitale muligheter

COVID-19 har gitt et markant temposkifte i digitaliseringen av både arbeids- og privatlivet til folk her i landet. Dette er i utgangspunktet positivt, men det betinger at vi har en digital infrastruktur som gir like muligheter til å benytte seg av digitale løsninger uavhengig av hvor du bor i landet.  Dette har vi ikke i dag. 44 prosent av befolkningen i spredtbebygde strøk har fortsatt ikke tilgang til høyhastighets bredbånd hjemme. I år er det bevilget 406 millioner kroner til utbygging av bredbånd i strøk der det «ikke er kommersielt lønnsomt». Vi mener at regjeringens forslag om å bevilge 264 millioner til det samme formålet til neste år er for dårlig.  For å utligne de digitale forskjellene mellom folk trenger vi å opprettholde et høyt tempo i bredbåndutbyggingen.  

Del: