For å oppnå en planmessig og mest samfunnsøkonomisk utbygging av IKT-infrastruktur bør dette skje i regi av en samlet plan. I den sammenheng bør IKT-infrastrukturen samles i et statlig utbyggingsselskap. Deretter, på lang sikt, samling av all infrastruktur i et statlig selskap. På kort sikt er det viktig at man unngår kostnadskrevende parallell utbygging av infrastruktur, om nødvendig må reguleringen av infrastruktur styrkes for å slippe til tredjepart. Sikkerhet Lov, regelverk og datatilsynets mandat gir ikke det norske folk den datatrygghet det ønsker. Bedriftene som behandler persondata flytter i dag data over landegrenser, gir utlendinger tilgang til norske persondata i stadig større grad. Det som er vitalt for den enkelte borger er ikke alltid vitalt for næringslivet eller offentlig forvaltning. EL & IT Forbundet mener at lov og regelverk bør innstrammes vesentlig på dette feltet og datatilsynets mandat må endres tilsvarende. Kapittel 3 Det sterke og til dels ensidige fokuset på digital tjenesteutvikling farger drøftingene av virkemiddelapparatet. Utviklingen av IKT-industri krever langsiktighet og samarbeid mellom ulike sektorer og aktører. Satsing på industri er også viktig for å få opp forskning og innovasjon på IKT- feltet. Det er vanskelig å se hvordan aktører i underholdningsindustrien skal bli i stand til å ta ansvaret for å øke norsk forskningsinnsats opp mot nordisk nivå. Opprettelsen av et overordnet digitaliseringsprosjekt ledet av en norsk digitaliseringsdirektør vil ikke kunne løse denne oppgaven. Det er heller ikke innlysende at dette grepet vil kunne løse oppgaven med tverrsektoriell samordning. Næringsdepartementet må ha ansvaret for å legge til rette for utvikling av IKT-næringene, og også for den tverrsektorielle samordningen. Utvalgets drøfting av næringsnøytral versus selektiv næringspolitikk er lite utfyllende, og slik vi tolker kapitlet, konkluderer utvalget med at de anbefaler næringsnøytral næringspolitikk. Dermed står utvalget igjen med innovasjonspolitikken som virkemiddel, som er vanskelig å målrette og gir små forhåpninger om positive endringer for dette feltet. Det er, i følge utvalget: «samlet sett lite som tyder på at fordelingen av støtten gjennom den smale innovasjonspolitikken er en direkte barriere mot digital tjenesteutvikling.» Utvalget ender i stedet opp med å ønske seg større tjeneste- og anvendelsesorientering i prosjekter og satsinger, samt bedre overordnet innretning på tiltakene og nivå på virkemiddelbruken. Videre ønsker utvalget seg utviklet verktøy for måling av digital verdiskaping, at det skal klargjøre betydningen av sektorpolitikk og reguleringer på andre områder enn den tradisjonelle næringspolitikken har for den digitale verdiskapningen. De sistnevnte oppgavene burde vel strengt tatt utvalget ivaretatt. Tjeneste eller anvendelsesorientering av prosjekter og satsinger krever profesjonelle etterspørrere, det vil si store og kompetente kunder eller miljøer, som IKT-industri eller andre aktører som anvender eller som utvikler IKT. EL & IT Forbundet mener det må føres en aktiv næringspolitikk. Næringsnøytral næringspolitikk har ikke fungert. IKT-politikk må ha et bredere perspektiv enn hva utvalget har valgt, IKT-industri og – handel er en viktig del av en samlet IKT-politikk. I tillegg må virksomheter hvor IKT kan gjøre en avgjørende forskjell, også tas inn i en overordnet IKT-politikk, som for eksempel helse, energi og miljø. Kapittel 4 Det vil alltid være diskusjoner om hvor lenge ett åndsverk skal være beskyttet men at det finnes personer som vil bryte lover og regler på området, kan ikke i seg selv være grunn for å gjøre endringer. De forskjellige rettigheter må avklares tydeligere for å unngå interesse konflikter, slik at ikke strid og konflikter gjør at publisering utsettes i mange år. EL & IT Forbundet ser ikke behov på nåværende tidspunkt å gjøre endringer i åndsverkloven.