Staten bør stå for IKT-utbygging

Publisert: 04.04.13
(Endret: 09.12.21)

– innholdet kan være utdatert

Generell kommentar

Utvalget har valgt å tolke mandatet snevert, og fokuserer i det alt vesentlige på digital tjenesteutvikling. Dette preger også drøftingen av den norske nærings- og innovasjonspolitikken. Det betyr at verken IKT-industri eller -varehandel er behandlet. Utvalget drøfter heller ikke miljø- og klimatiltak der IKT er et sentralt verktøy eller effekten av universell utforming av IKT, i et verdiskapingsperspektiv.

Sammendraget

At man i rapporten tenker sektorovergripende støttes. EL & IT Forbundet er derimot skeptisk til midlertidigheten i prosjektorganiseringen. Forbundet er av den oppfatning at dette ikke er en enkelt reise, men en lengre tilstand av konstant utvikling i mange år framover. Forbundet mener at den bør være permanent.

Kapittel 2

Beskrivelsen av by og land treffer godt. Norge er et land med desentralisert bosetting og næringsstruktur. Det er viktig for fortsatt desentralisert bosetning at rammevilkårene for digital tjenester blir geografisk uavhengig. Gjennomføring av et slikt mål vil kunne bidra til å opprettholde og øke mulighetene for mer desentralisert næringsvirksomhet.

Målsettingene på kapasitet og at den må være balansert støttes, men med det forbehold at kapasitetsmål fort blir utdatert. En eventuell Digitaliseringsdirektør må også ha et ansvar for å drive fram en storstilt fiberutbygging. Befolkningen i Norge har varierende kapasitetstilbud etter bosted. Enkelte steder vil det derfor være god tilgang på kapasitet og større konkurranse, mens det i andre områder vil være dårligere tilbud og mindre konkurranse. Begrenset, dårlig eller ingen tilgang til digitale tjenester kan medføre at digitale skiller befester seg i befolkningen, spesielt innenfor visse grupper. Den digitale infrastrukturen er grunnmuren for den videre digitaliseringen og båndbredde med høy kapasitet er grunnleggende for fremtidens digitale tjenester.

EL & IT Forbundet mener derfor at det er av vesentlig betydning at den nødvendige oppdatering av kabelnettverket gjøres gjennom en storstilt utbygging av fiberstruktur. Den gir helt andre muligheter til å øke kapasiteten til brukerne enn kobber/koaks kabel eller dagens Wlan strukturer.

Virkemiddelsatsingen på utbygging av fiberstrukturen er ikke kraftig nok. Bruk av markedskreftene og en begrenset tilrettelegging vil ikke løse behovet i de områdene som ikke kan bli bedriftsøkonomisk regningssvarende. Utvalgets forslag til å subsidiere utbygging i slike områder, etter at det er helt avklart at det ellers ikke blir bygd ut, vil i mange år kunne medføre at grisgrendte strøk blir «hengende» etter. Noe som vil medføre sentralisering av næringsstruktur og bosetning. Så lenge utbyggingen av infrastruktur skjer på kommersielt grunnlag vil denne skjevheten bli stående.

Avhengigheten av moderne tele/It og bredbåndsnett til alle husstander og alle næringsbygg er blitt et faktum. Det er like klart behov for elektronisk kommunikasjon som det er behov for vei, vann, kloakk og strøm.

For å oppnå en planmessig og mest samfunnsøkonomisk utbygging av IKT-infrastruktur bør dette skje i regi av en samlet plan. I den sammenheng bør IKT-infrastrukturen samles i et statlig utbyggingsselskap. Deretter, på lang sikt, samling av all infrastruktur i et statlig selskap. På kort sikt er det viktig at man unngår kostnadskrevende parallell utbygging av infrastruktur, om nødvendig må reguleringen av infrastruktur styrkes for å slippe til tredjepart.

Sikkerhet

Lov, regelverk og datatilsynets mandat gir ikke det norske folk den datatrygghet det ønsker. Bedriftene som behandler persondata flytter i dag data over landegrenser, gir utlendinger tilgang til norske persondata i stadig større grad. Det som er vitalt for den enkelte borger er ikke alltid vitalt for næringslivet eller offentlig forvaltning.
EL & IT Forbundet mener at lov og regelverk bør innstrammes vesentlig på dette feltet og datatilsynets mandat må endres tilsvarende.

Kapittel 3

Det sterke og til dels ensidige fokuset på digital tjenesteutvikling farger drøftingene av virkemiddelapparatet. Utviklingen av IKT-industri krever langsiktighet og samarbeid mellom ulike sektorer og aktører. Satsing på industri er også viktig for å få opp forskning og innovasjon på IKT- feltet. Det er vanskelig å se hvordan aktører i underholdningsindustrien skal bli i stand til å ta ansvaret for å øke norsk forskningsinnsats opp mot nordisk nivå.
Opprettelsen av et overordnet digitaliseringsprosjekt ledet av en norsk digitaliseringsdirektør vil ikke kunne løse denne oppgaven. Det er heller ikke innlysende at dette grepet vil kunne løse oppgaven med tverrsektoriell samordning. Næringsdepartementet må ha ansvaret for å legge til rette for utvikling av IKT-næringene, og også for den tverrsektorielle samordningen.

Utvalgets drøfting av næringsnøytral versus selektiv næringspolitikk er lite utfyllende, og slik vi tolker kapitlet, konkluderer utvalget med at de anbefaler næringsnøytral næringspolitikk. Dermed står utvalget igjen med innovasjonspolitikken som virkemiddel, som er vanskelig å målrette og gir små forhåpninger om positive endringer for dette feltet. Det er, i følge utvalget: «samlet sett lite som tyder på at fordelingen av støtten gjennom den smale innovasjonspolitikken er en direkte barriere mot digital tjenesteutvikling.» Utvalget ender i stedet opp med å ønske seg større tjeneste- og anvendelsesorientering i prosjekter og satsinger, samt bedre overordnet innretning på tiltakene og nivå på virkemiddelbruken. Videre ønsker utvalget seg utviklet verktøy for måling av digital verdiskaping, at det skal klargjøre betydningen av sektorpolitikk og reguleringer på andre områder enn den tradisjonelle næringspolitikken har for den digitale verdiskapningen.

De sistnevnte oppgavene burde vel strengt tatt utvalget ivaretatt. Tjeneste eller anvendelsesorientering av prosjekter og satsinger krever profesjonelle etterspørrere, det vil si store og kompetente kunder eller miljøer, som IKT-industri eller andre aktører som anvender eller som utvikler IKT.

EL & IT Forbundet mener det må føres en aktiv næringspolitikk. Næringsnøytral næringspolitikk har ikke fungert. IKT-politikk må ha et bredere perspektiv enn hva utvalget har valgt, IKT-industri og – handel er en viktig del av en samlet IKT-politikk. I tillegg må virksomheter hvor IKT kan gjøre en avgjørende forskjell, også tas inn i en overordnet IKT-politikk, som for eksempel helse, energi og miljø.

Kapittel 4

Det vil alltid være diskusjoner om hvor lenge ett åndsverk skal være beskyttet men at det finnes personer som vil bryte lover og regler på området, kan ikke i seg selv være grunn for å gjøre endringer. De forskjellige rettigheter må avklares tydeligere for å unngå interesse konflikter, slik at ikke strid og konflikter gjør at publisering utsettes i mange år. EL & IT Forbundet ser ikke behov på nåværende tidspunkt å gjøre endringer i åndsverkloven.

Kapittel 5

Deler ikke digitaliseringsutvalgets syn. Det er viktig å opprettholde støtteordningene til film og litteratur i sin nåværende form som kobles til produksjonsmåter. Tilsvarende å opprettholde pressestøtte med den vinklingen den har.

Kapittel 6

Befolkningen i Norge er dyktig og langt fremme i bruk av digitalt verktøy sammenlignet med mange andre nasjoner. For å sikre et fremgangsrikt og effektivt næringsliv og en digitalisert offentlig sektor er det helt nødvendig med økt tilgang på IKT-kompetanse. Yrkesutøvere i alle deler av samfunnet må ha en viss teknologisk innsikt og basiskunnskap. Et nasjonalt kompetansegap og -underskudd vil kunne medføre at viktige nasjonale prosjekt, samfunnsoppgaver, forsknings- og utviklingsoppgaver ikke har tilgang på den nødvendige kompetanse.

EL & IT Forbundet støtter derfor, slik Digitaliseringsutvalget beskriver, at dataprogrammering og innføring i hvordan teknologien fungerer blir et valgfag i skolen. For å kunne opprettholde og utvikle kompetansen er det også nødvendig at etter- og videreutdanningen forsterkes for alle yrkesutøvere.

Kapittel 7

Digitaliseringsutvalget har i for liten grad viet personvernutfordringene oppmerksomhet i offentlig forvaltning. Som kjent legger Regjeringen opp til i sitt Digitaliseringsprogram at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for all kontakt med forvaltningen. Dette i seg selv vil føre til at personvernutfordringene vil øke proporsjonalt, både på veien mot og når målsettingen er nådd, i en altomfattende og total digitalisering av offentlig forvaltning.

EL & IT Forbundet mener at utfordringene som ligger i dette burde vært problematisert.

Kap 7.5 Sterkere samordning

EL & IT Forbundet er enig i at det er behov for en sterkere samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Ansvaret for gjennomføringen av tiltakene i digitaliseringsprosjektet synes å være spredd på for mange departement, som for øvrig er videreføring av ansvarsfordelingen beskrevet i St.mld 17 i 2006 ”Eit informasjonssamfunn for alle”. Dette stiller store krav til å sikre en gjennomføringskraft som står i forhold til ambisjonene.

Kapittel 8

Ingen kommentarer

 

Søk på siden

Language
Language
Language

Gi oss en tilbakemelding

Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.