Sats på fornybar industri i Norge

Publisert: 06.03.19

- innholdet kan være utdatert

Norge trenger inntekter som varer lengre enn oljealderen. Hvorfor ikke ha en konkret plan for utvikling av fornybar teknologi og ny leverandørindustri?

Utgangspunktet er godt. Vannkraften er verdifull i seg selv gjennom salg av ren energi, samtidig som den legger til rette for kraftkrevende industri i Norge. I tillegg kan vi utvikle en ny leverandørindustri innen vannkraftteknologi, om vi satser helhjertet. Vannkraft er den mest brukte formen for fornybar energi i verden og har unike kvaliteter. Den er utslippsfri og evigvarende. Den er regulerbar ved at vannet kan lagres i magasiner og brukes ved behov. Dette er en utfyllende egenskap sammenlignet med andre fornybare energikilder, som må omsettes som ferskvare.

Og det aller beste: Norge har rikelig med vannkraft og lang erfaring på feltet. Verden vil ha ren kraft, De trenger teknologiene og tjenestene vi kan tilby. Norske vannkraftverk må oppgraderes for over 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens produksjon, ifølge NVE. Når oppgraderingene, og eventuelle utvidelser, skal gjennomføres har vi et stort hjemmemarked. Bedrifter i Norge må ta del i oppdragene, slik at vi samtidig dyrker fram en ny industri som leverer teknologien på verdensmarkedet. Det kan for eksempel være innen turbiner, generatorer og digitale styringssystemer. Vi har også en tilsvarende mulighet til å utvikle leverandørindustri til havvind, om det tas i bruk på norsk sokkel.

Kraftnett og utstyr

Også innen utvikling av kraftnettene har vi et stort potensial til å bli en leverandør og utbygger. I dag er det stort sett utenlandske bedrifter som tar del i byggingen. De neste fem årene planlegger Statnett å investere 30-40 milliarder kroner i sentralnettet i Norge. Ved økt lønnsomhet for vindkraft, etablering av datasentre eller elektrifisering innen nye områder, kan investeringene bli enda høyere. Vi har med andre ord også et stort hjemmemarked her. Vi mange selskaper som jobber på regional- og distribusjonsnettet som har kompetanse til å utføre oppdrag på sentralnettet.

Vi har også et stort potensial innen utvikling og leveranser av kabler, omformerstasjoner, likeretteranlegg for elektrolyse og annet tilhørende utstyr. Dette er et område hvor den globale etterspørselen kommer til å øke, og hvor det ble utvikle norsk kompetanse under utbyggingen av vannkraft for over 100 år siden. I dag er det fortsatt mange bedrifter i Norge med spisskompetanse på området. Nexans, som har fabrikk i Halden, er et godt eksempel. Selskapet er verdensledende innen høyspente sjøkabler, og produserer blant annet kabelen Statnett legger til Tyskland. Seneste før jul inngikk de en kontrakt om leveranser på Filipinene verdt 100 millioner euro. Et godt hjemmemarked og gode rammebetingelser er viktig forutsetninger for å få flere slike historier.

Strategien må hvile på tre bein

En strategi for å utvikle en leverandørindustri innen fornybar teknologi må hvile på tre bein. For det første må hjemmemarkedet utvikles. Det handler blant annet om at skattesystemet må stimulere til investeringer i vannkraftverkene. Realiteten er at dagens skattesystem nedprioriterer vannkraften. Det betyr av oppgraderinger blir nedskalert, utsatt eller i verste fall flyttes investeringene ut av landet. EL og IT Forbundet ber om en økning av skjermingsfradraget, noe som er et målrettet tiltak for å utløse flere investeringer. Når det gjelder havvind, så må det i første omgang på plass regler for tildeling av blokker på sokkelen.

For det andre må bedrifter i Norge som kan utvikle og levere teknologiene, få støtte til det slik at de når opp i konkurransen om hjemmemarkedet. Blant annet er flere av programmene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet gode virkemidler. Programmene må få gode økonomiske rammer, samtidig som det er tydelig i tildelingsbrevene og mandatene at fornybarteknologi er et høyt prioritert området.

For det tredje må utdanningssystemet styrkes. Det er særlig viktig at det rekrutteres og utdannes faglært arbeidskraft og ingeniører, og det må på plass et godt system for etter- og videreutdanning. Både elektro og ikt er nøkkelkompetanse i en framtidsrettet industristrategi.

Lær av oljeeventyret

EL og IT Forbundets mål er at velferdsstaten varer utover oljealderen. Da må vi bygge nye industrier som gir nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Politikerne må se til vår historie som oljenasjon. Funnet på norsk sokkel kunne gjort oss til en ren råvareeksportør, men slik ble det ikke. Det startet med en tydelig visjon om å bygge en leverandørindustri på land. Vi benyttet og forsterket den kompetansen vi allerede hadde i eksisterende industri, og utviklet med det som utgangspunkt nye arbeidsplasser og eksport av teknologi til olje- og gassutvinning. Det hadde ikke skjedd uten politikere med klare ambisjoner og en strategi for å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen. Politikerne må se til denne suksessen når vi skal bygge nye industrier og sikre framtidig velferd.

Skrevet av Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet. Kronikken stod på trykk i Energi og Klima den 6. mars.