LO støtter å utvide retten til realkompetansevurdering i forskriftens § 6 – 46 med andre språk enn norsk og samisk. Vi tror, og det er fornuftig, ikke å innføre en individuell rettighet, men et tilbud som kommunen og fylkeskommunen kan velge å gi.
Vi forstår det slik at utvidelsen ikke endrer på kravene som stilles til gjennomføringen av realkompetansevurdering i opplæringsloven med forskrifter og i forvaltningsloven, men vil likevel understreke at eventuelle endringer ikke må føre til svekking av nivået på fagarbeiderkompetansen.
LO vil advare mot bruk av avkortet utdanning for grupper og individer som trenger grundig opplæring over tid for å beherske norsk språk i utøvelse av arbeid, eller som grunnlag for å gjennomføre og bestå en utdanning.
6. Krav til fagpersonene
Med forbehold om at vi kan ha misforstått teksten her, opplever vi at det stilles to ulike spørsmål under denne overskriften:
For det første krav til kompetanse hos den som skal forestå selve vurderingen: Fagpersonen må kunne kommunisere god på norsk og det gjeldende språket om faget og kompetansemålene, og ha kulturell kompetanse og innsikt i arbeidslivet der den voksne kommer f ra. Kompetanse i selve faget må være selvsagt, enten det gjelder et allment/fellesfag eller yrkesfag.
For det andre et spørsmål om avkortning som retter seg til den voksne som vurderes, og ikke den som gjennomfører vurderingen: «I den forbindelse er det et spørsmål om den voksne kan få godkjent et helt fag gjennom en rkv dersom han eller hun ikke kan uttrykke seg på norsk eller samisk i det hele tatt.»
LO mener det må være åpenbart at man ikke godkjenner hele eller deler av fag dersom den voksne ikke kan uttrykke seg på norsk eller språkene vurderingen gjelder for. Ei heller noe annet fag for den saks skyld.
Norge har et kompetansekrevende arbeidsliv, der kompetanse på nivå med videregående opplæring nærmest er blitt en forutsetning for trygg tilknytning til arbeidslivet. Målet må være at flest mulig gjennomfører utdanning og består med slik kompetanse.
I enkelte yrkesfag vil likeverdig kompetanse ikke kunne godkjennes, eksempelvis innen elektrofagene og enkelte helsefag, siden lærefagene krever sertifisering for yrkesutøvelse.