Dagens barn og unge i Norge vokser opp i et land som på mange måter er mer likestilt enn noen gang. Sammenlignet med dagens voksne, vokser langt flere opp med yrkesaktive mødre og med fedre som aktivt tilstedeværende omsorgspersoner. På relativt kort tid har det også blitt et helt annet rom for mangfoldige kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering. Dette er svært positivt.
Samtidig bidrar kommersielle krefter til å forsterke kjønnsstereotypier. Det gjelder klær, leker og rollemodeller både i tradisjonelle medier, sosiale medier og i digitale spill. På mange måter blir dagens barn fort små voksne, men med snevre rammer for kvinnelighet og mannlighet. Særlig jenter blir tidlig seksualisert. Smarttelefon og ulike sosiale medier bidrar til økt risiko for seksuelle krenkelser og overgrep.
Forskning og kunnskap viser at gutter og jenter møtes med kjønnede forventninger i barnehage og skole. Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg er fremdeles en betydelig likestillingsutfordring.
Endringene går særlig sakte når det gjelder yrkesfag og rekruttering av menn til helse- og omsorgsutdanninger.
LO mener at utvalget, innenfor sine rammer, har levert et viktig arbeid som er et godt grunnlag for videre politikkutvikling. Vi støtter en likestillingspolitikk som tar utgangspunkt i prinsipper om rettferdighet og barns rettigheter, og som har som mål å bryte ned kjønnsstereotypier. Vi er enige i at likestillingspolitikken må være flerdimensjonal, det vil si at kjønn ses i sammenheng med andre forhold. I likhet med utvalget mener vi at målet om bedre kjønnsbalanse på ulike arenaer er viktig.
I det videre vil vi avgrense vårt høringssvar til noen utvalgte forslag fra utvalget, knyttet til barnehagen, grunnopplæringen og kjønnsdelte utdanningsvalg. Vi er i all hovedsak positive til de forslagene vi omtaler, men etterlyser enda sterkere koordinering og styrking av innsatsen for kjønnsbalanse og mangfold i yrkesfagene.
Likestillingssekretariat for barnehage- og skolesektoren
LO er positive til forslaget om å opprette et likestillingssekretariat for barnehage- og skolesektoren, for å sette trykk bak likestillingsarbeidet her. Det er imidlertid viktig at et slikt sekretariat har som formål å støtte opp under det arbeidet som foregår i barnehager og skoler, og ikke blir et byråkrati som pålegger ytterligere arbeidsoppgaver og rapporteringer.
LO er særlig opptatt av å styrke arbeidet for kjønnsbalanse i yrkesfagene. Som vi også nevner senere, mener vi det er behov for et nasjonalt senter for bedre kjønnsbalanse og mangfold i yrkesfagene. Dette forslaget må eventuelt ses i sammenheng med utvalgets forslag om et sekretariat. LO er åpen for at dette kan organisere på flere måter. Det som er viktig er at det etableres et statlig organ som kan være pådriver og koordinere arbeidet for bedre kjønnsbalanse og mangfold i yrkesfagene, og at det legges til rette for tett samarbeid med SRY og faglige råd.
Kjønnsdelingen i yrkesfagene er en stor og viktig utfordring som må ses i sammenheng med yrkesfagenes plass i hele utdanningssystemet. Vi har stor forståelse for utvalgets avgrensning mot blant annet Liedutvalget, som LO vil svare på i egen høring, og Stoltenbergutvalget. Når det gjelder sistnevnte, var dessverre en vesentlig svakhet at yrkesfagene fikk uforholdsmessig lite oppmerksomhet, sammenlignet med studiespesialisering og høyere utdanning. LO viser til vår høringsuttalelse til Stoltenbergsutvalgets utredning, der vi blant annet påpekte at en styrking av den yrkesfaglige utdanningsretningen hele veien fra grunnopplæringen til høyere yrkesfaglig utdanninger, også vil være et viktig bidrag til å redusere kjønnsforskjeller i utdanningsløp.
Kompetanseløft om likestilling og normkritikk i barnehage og skole
LO støtter utvalgets forslag om et kompetanseløft om likestilling, stereotypier, normkritikk, kjønn, kropp og seksualitet rettet mot ansatte i barnehager og skoler. Også ansatte i SFO må ta del i dette kompetanseløftet. Det systematiske likestillingsarbeidet må starte tidlig, da holdninger og oppfatninger om kjønn formes tidlig.
LO er enig med utvalget om at det er et særlig behov for å styrke kompetansen til rådgivere i ungdomsskolen og lærere i ungdomsskolen som underviser i faget utdanningsvalg. LO er også enig i at det er behov for langt bedre undervisning om kjønn, kropp og seksualitet. Seksualundervisningen har over tid blitt kritisert fra flere hold, og det ble gjennomført en evaluering av seksualundervisningen i grunnskolen i 2018. Nå er det viktig at dette arbeidet følges opp.
Målrettet satsning på rekruttering av menn til barnehagene
LO er enig med utvalget i at arbeidet for bedre kjønnsbalanse og mangfold blant barnehageansatte fortsatt må være en viktig del av likestillingsarbeidet i barnehagen. Det har vært en positiv utvikling i flere år, men arbeidet med dette tar tid. Det er viktig at dette arbeidet ikke “forsvinner” i det generelle arbeidet for rekruttering til barnehagesektoren.
Kjønnsdelte utdanningsvalg
Som utvalget omtaler, viser ny forskning at Norge ikke lenger er et av “de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden”. Det er ikke lenger empirisk grunnlag for det såkalte likestillingsparadokset, som antyder en sammenheng mellom graden av likestilling og kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. I stedet kan det se ut som om økt sysselsetting blant kvinner først har en sammenheng med økt kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, men at kjønnsdelingen så avtar.
Samtidig er det norske arbeidsmarkedet fremdeles svært kjønnsdelt, og særlig gjelder dette for yrkesfagene samt for yrker i helse- og omsorg og pedagogiske yrker som krever høyere utdanning.
En type tiltak som har vist seg verdifullt, og som utvalget omtaler, er ulike nettverk for jenter og kvinner i gutte- og mannsdominerte yrkesfag. Eksempler på nettverk er “Kvinner i teknikk og håndverk”, “Ingeborg-nettverket” av og for jenter i rørleggerbransjen og jenteprosjektet ADA. Disse nettverkene gir jentene mulighet til å dele erfaringer, inspirere og motivere hverandre. Imidlertid drives disse nettverkene i stor grad av ildsjeler og det legges ned mye frivillig arbeid. Men dette er et arbeid som er for viktig til å være basert på ildsjeler og frivillighet.
LO savner at erfaringene fra prosjektet “Jenter i bil og elektro” som en del av utvalgets kunnskapsgrunnlag. Dette prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom EL og IT Forbundet, Nelfo (tidl. Norsk Teknologi), Fellesforbundet og Bilbransjeforbundet. Prosjektet var finansiert av Hovedorganisasjonenes fellestiltak og gikk over fire år (2008-2012) i fire fylker. Prosjektet er dokumentert i forskningsarbeidet “Kjønn på dagsorden gjennom to, tre – firepartssamarbeidet i det yrkesfaglige feltet”. Her ble det utviklet flere samarbeidsmodeller og eksempler på handlingsplaner for økt kjønnsbalanse og ivaretakelse av jenter som minoritet i bedrift.
For å bedre kjønnsbalansen i utdanningsvalg må man jobbe bredt. Blant annet er det viktig at unge som velger utradisjonelt får et positivt møte med arbeidslivet. Et konkret eksempel på et positivt tiltak her, er kjørereglene for god i oppførsel på jobb, som Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforbund har laget.
Samtidig vil LO gi utvalget honnør for å fremme en rekke gode forslag som kan bidra til bedre kjønnsbalanse og mangfold i yrkesfagene, herunder:
- Utvide ordningen med rollemodeller til å også å gjelde yrkesfag, og rette denne mot ungdomsskolene
- Teste ut pilot for likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn svært kjønnsskjeve programområder i videregåendeopplæring.
- Ta inn arbeid for kjønnsbalanse i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de fagligerådene.
- At fylkeskommunene må et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt, herunder etablere nettverk for jenter og kvinner i gutte- og mannsdominerteyrkesfag.
- Nasjonal satsning for at flere menn skal velge helse, omsorg og pedagogiske fag i høyereutdanning.
Selv om bedre kjønnsbalanse ikke er en eksplisitt del av mandatet til SRY i dag, har både SRY og flere av de faglige rådene engasjert seg i spørsmål om likestilling og minoritetskompetanse gjennom de siste årene. Å ta arbeid for likestilling inn i SRYs mandat vil etter vår mening legge til rette for å videreføre og forsterke SRY sitt engasjement på dette området. Merk imidlertid at SRY og de faglige rådene er rådgivende organ og kan foreslå tiltak, men ikke har mandat til selv å stå for gjennomføring.
Som allerede nevnt, mener LO det er behov for et nasjonalt senter for mangfold i utdanningsvalg. Det samme mener blant annet SRY og faglige rådene for teknikk og industriell produksjon og for elektrofag. Det er viktig at et framtidig arbeid for kjønnsbalanse i yrkesfagene foregår i tett dialog med arbeidslivets parter. En oppfølging av initiativ SRY allerede har tatt og økte ressurser til arbeid for bedre kjønnsbalanse vil være positivt og viktig.