Regjeringen og arbeidsministeren har sett bort fra høringsuttalelsene fra tunge høringsinstanser som lønnstakerorganisasjonene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette var forventet, siden ministeren allerede før høringsfristen gikk ut, klargjorde at han ville forholde seg til regjeringserklæringen, ikke til høringspartene.
Regjeringen vil åpne for midlertidig ansettelse på inntil ett år, og svekke det generelle forbudet mot midlertidige ansettelser. Vedtar Stortinget regjeringens forslag, vil nyansettelser være midlertidige stillinger, og mange faste stillinger vil erstattes med midlertidige. Regjeringen legger opp til at hver fjerde arbeidstaker skal være midlertidig ansatt.
Så vel forskning som høringssvarene fra arbeidstakerorganisasjonene og fagtilsyn, avviser regjeringens påstand om at frislipp av midlertidige ansettelser vil føre til flere jobber eller som sysselsettingstiltak for arbeidssøkende. En økning av omfanget av løsarbeidere vil snarere redusere enn øke antallet arbeidsplasser, og det vil bli langt flere arbeidstakere som blir utsatt for arbeidsledighet enn i dag.
Arbeidsmarkedstiltak er den ubestridt mest effektive veien å gå om man vil ha arbeidsløse inn på arbeidsmarkedet. Om regjeringen er opptatt av å få flere i jobb, burde den foreslått å øke antallet tiltaksplasser i statsbudsjettet for 2015, i stedet for å redusere antallet.
Tross regjeringens spinn om påståtte positive effekter av massiv økning av antallet midlertidige ansatte, har regjeringen ikke lykkes med å få opinionen med seg. Regjeringens siktemål er å styrke arbeidsgivernes makt og redusere kostnadene på arbeidskraft. NHOs utspill om å tilbakestille lovendringene om de ikke fører til økt sysselsetting, må sees på som et forsøk på å komme regjeringen til unnsetning i en kritisk situasjon ved å spre forvirring blant motstanderne av lovforslaget. Det er ingen grunn til å tro at regjeringen ønsker noen form for angreknapp når det viser seg at midlertidige ansettelser ikke er et arbeidsmarkedstiltak.
Den generelle åpningen for midlertidige ansettelser vil føre til at en stor gruppe arbeidstakere vil tape inntekt, pensjoner og utdanning. Økt eksponering for arbeidsulykker, redusert arbeidshelse og redusert innflytelse over egen arbeidsplass er andre følgevirkninger av regjeringens forslag.
De samfunnsmessige konsekvensene av et stort antall midlertidig ansatte vil være synkende produktivitet, økt arbeidslivkriminalitet og en voksende gruppe arbeidstakere med løs tilknytning til arbeidslivet og betydelig støttebehov fra velferdsstaten.
Landsstyret i EL & IT Forbundet oppfordrer de rødgrønne partiene og regjeringens støttepartier på Stortinget til å avvise regjeringens forslag. Om KrF og Venstre velger å støtte regjeringen, vil forbundet fortsette den faglige og politiske kampen mot løsarbeidssamfunnet.
EL & IT Forbundet vil løfte dette spørsmålet fram ved kommende kommune- og fylkestingsvalg i 2015, hovedtariffoppgjøret i 2016 og stortingsvalget i 2017, og vi vil bekjempe ethvert forsøk på å erstatte faste ansatte med midlertidige ansettelser. Fagbevegelsen og den politiske venstresida må forplikte seg til å kjempe for et demokratisk, trygt og inkluderende arbeidsliv uavhengig av Stortingets behandling av lovforslaget fra regjeringa.
Landsstyret i EL & IT Forbundet støtter LO-sekretariatets vedtak om to timer politisk streik mot regjeringens forslag, og oppfordrer forbundets medlemmer og tillitsvalgte til å slutte opp om streiken.
Landsstyret i EL&IT Forbundet oppfordrer samtlige distrikt og fagforeninger til å iverksette flere lokale markeringer og aksjoner utover LO-sekretariatets vedtak for å opprettholde trykket mot regjeringen og Stortinget.