Kraftutveksling eller industri? Ja takk, begge deler!
Publisert: 05.01.18
- innholdet kan være utdatert
Fornybarnæringen i Norge består omtrent av 1 700 bedrifter og sysselsetter rundt 20 000 årsverk. Den skaper allerede i dag verdier for over 70 mrd. kroner. Kraftproduksjon, elektrisitet- og varmeforsyning omsetter årlig for over 50 mrd. kroner. I tillegg til selve energiproduksjonen, omsetter forskning, leverandørindustri og vare- og tjenesteleverandører for i overkant av 20 milliarder kroner årlig.
Fornybarnæringen utgjør en vesentlig andel av Norges økonomi, og mulighetene for ytterligere vekst er gode. Den globale etterspørselen etter produkter og tjenester knyttet til utbygging og drift, særlig av vann-, vind- og solkraftproduksjon, forventes å øke framover. For å lykkes er det flere forutsetninger som må være på plass. Jeg vil trekke fram tre.
Den første er økt kraftutveksling. Ifølge NVE forventes det en mangedobling av kraftoverskuddet i Norden fram mot 2030. Derfor er det bra at Statnett bygger to nye strømkabler til utlandet. Den ene til Tyskland, den andre til England. Kablene er en viktig del av neste generasjon energisystem, hvor andelen fornybar energi øker og bruken av fossil energi reduseres kraftig. Kraftutveksling gjør at de ulike fornybare energikildene kan utfylle hverandre, og legger til rette for at vårt kraftoverskudd bidrar til energiomleggingen i Europa. Det er også viktig, og et helt legitimt argument, at energiselskapene trenger kablene for å få omsatt sin kraftproduksjon. Dessverre er realiteten at det mangler nye, store kraftkrevende industriprosjekter i Norge som kommer til å ta overskuddet i bruk. Dette til tross for gode kraftpriser. Kablene sikrer at kraftoverskuddet kommer til nytte i form av økt verdiskaping i energisektoren, arbeidsplasser og økte offentlige inntekter fra bransjen.
Den andre forutsetningen er at den økte kraftutvekslingen fortsatt skjer under offentlig kontroll, og fortsatt er Statnetts oppgave alene. Kraftutveksling er en balansekunst som må utøves riktig for å være et gode for forsyningssikkerheten, kraftbransjen og industrien. Ansvaret for sentralnettet og kraftutvekslingen må vært trygt plassert hos en offentlig aktør som setter brukernes behov først. Denne modellen har siden 60-tallet gitt store fordeler for alle parter, og har sikret at kraftutvekslingen ikke har gått på bekostning av industriens behov for gode kraftpriser her hjemme. Private aktører, som for eksempel NorthConnect, skal ikke få bygge kraftkabler til utlandet.
Den tredje forutsetningen for vekst i fornybarnæringen er at vi beholder den kraftkrevende industrien i Norge. Årsaken er enkel: Den er fornybarnæringens viktigste kunde. Statkraft leverer i dag nær halvparten av sin produksjon i Norge til kraftkrevende industri i Norge. Derfor henger rammevilkårene for kraftkrevende industri nøye sammen med mulighetene for vekst i fornybarnæringen. I dag har Norge gunstige ordninger for kraftintensiv industri sammenliknet med andre land, noe som har gitt store konkurransefordeler. Suksessoppskriften består av solide energiselskaper, rikelig med produksjon av ren kraft og god forsyningssikkerhet. I tillegg tilbys industrien særordninger for nettkostnader og CO2. Slik vil vi også ha det i framtida. Fornybarnæringen og kraftkrevende industri må danne felles front i kampen for å beholde et godt system som sikrer industrien rimelig kraft.
Motstanderne mot Statnetts kraftutveksling kjemper feil kamp. De tegner en kunstig motsetning mellom kraftkrevende industri og kraftutveksling. Det internasjonale energibyrået (IEA) spår riktignok en økning i strømprisene fram mot 2030 i hele Europa, men byrået peker samtidig på to vesentlige forhold: For det første er det prisen på fossil energi og CO₂ som driver strømprisene opp. Den ventede prisøkningen skyldes altså først og fremst andre forhold enn de nye utenlandskablene. For det andre viser IEAs prognoser at strømprisen i Norge fortsatt kommer til å være lavere enn i resten av Europa, så industrien beholder sitt fortrinn.
I tillegg er det viktig å huske at kraftutveksling gir forutsigbare kraftpriser og trygge leveranser. Det er lett å ta strømmen for gitt så lenge vi har nok nedbør i fjellene. Men det er ikke mange år siden vi hadde tørrår i Norge, og ved flere anledninger var nær strømrasjonering da kulden satte inn. Perioder med kraftmangel vil oppstå igjen, før eller siden. Industrien er den første som taper på dette.
Kraftutveksling er et gode for næringslivet i Norge.
Innlegg av forbundsleder Jan Olav Andersen og har stått i næringspolitikk.no
Frokostmøte: Et gode eller onde?
Tirsdag 9/1 kl 08 (Kulturhuset, Youngstorget i Oslo) inviterer vi til frokostmøte hvor kraftutveksling er tema.
Kronikk og notat om kraftutveksling
K