Gjennom flere år har den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) påtvunget landene i eurosonen en krisepolitikk basert på enorme kutt i velferd, storstilt privatisering og svekka vilkår for arbeidstakere.
I land som Helles, Spania og Portugal har dette ført til en dramatisk vekst i fattigdom. Arbeidsløshet på nærmere 30 prosent er vanlig og antallet husløse og folk som lever under fattigdomsgrensen har steget dramatisk.
Den nyvalgte regjeringen i Hellas ønsker å stanse innstrammingspolitikken fra EU og IMF for å iverksette et humanitært program i det kriserammede landet.
Det greske alternativet vil innebære en restrukturering av gjelden og en endring av innstrammingskravene som har fulgt med lånene fra EU.
En rekke politiske ledere i EU har signalisert at den greske regjeringen ikke får innfridd sine krav. Innstrammingspolitikken skal fortsette. Greske velgeres klare ønske om en ny retning for Hellas vil ikke bli hørt. Dette er en total mangel på respekt for det greske valget. Nyliberalistisk politikk skal tvinges gjennom helt uten hensyn til folkeviljen.
EL & IT Forbundet støtter den greske regjeringen i denne saken og oppfordrer LO til å jobbe for en sterk solidaritet med det greske folk i internasjonal fagbevegelse. Også den norske Regjering må vise mer hensyn til det greske folks liv og velferd enn til renteavkastning på lån fra Statens pensjonsfond.
TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Når WTO- og GATS-avtalene ikke har maktet å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 51 stater nå startet nye, hemmelige forhandlinger om «Trade In Services Agreement» (TISA). Disse i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle tjenester i verden.
Målet er å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. En åpning er også en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren, da nasjonalstatene kan bli tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer. Reguleringer av forbrukerrettigheter, arbeidsmiljø og miljø kan være eksempel på slike hindringer. Ett av formålene ved avtalen er å beskytte utenlandske investeringer. Intensjonen er at stater kan bli erstatningspliktig overfor selskaper som taper penger på nye reguleringer som innføres.
I tillegg er forpliktelsene i avtalen irreversible. Man bruker begrepet skralle om forpliktelsene, en kan bare skru til med mer liberalisering, man kan ikke reversere forpliktelser man har inngått. Dette vil umuliggjøre nye regjeringskonstellasjoner å rette opp politikk som åpner for privatisering og konkurranseeksponering og selvfølgelig da undergrave vår demokratiske rett til å føre en nasjonal politikk.
TISA vil regulere mulighetene til å regulere. Avtalen innebærer at en allerede ved underskrift må detaljert beskrive hvilke tjenester en vil unnta fra den frie markedskonkurransen. Prinsippet ”list it or lose it” innebærer at tjenesten for all framtid vil være åpen for fri konkurranse. Nye tjenester som kommer etter signering av avtalen, kan heller ikke unntas fra fri konkurranse.
Det er ikke toll på tjenester, og i motsetning til tradisjonelle frihandelsavtaler er siktemålet med denne nye typen frihandelsavtaler å fjerne reguleringer som hindrer storselskapene fritt å ta seg til rette. Ønsket er klart uttrykk: markedsreguleringer – ikke regjeringsreguleringer. Det vil si å overprøve politikken, for reguleringer er uttrykk for en ønsket politikk. Skrallebestemmelsene skal forhindre framtidige regjeringer fra å føre en annen politikk enn den regjeringen som ”tilfeldigvis” satt ved makta da avtalen ble undertegnet.
EU og USA forhandler også om en ny frihandelsavtale kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Den ser også ut til å true faglige rettigheter, forbrukerne og miljøet. Forhandlingene har til nå foregått uten innsyn fra sivilsamfunnet. Det er kun banker og store konsern som får komme med innspill i begynnelsen av prosessen, og som har løpende dialog med forhandlerne. Etter sterkt press har det kommet på plass et organ som skal gi mer informasjon til sivilsamfunnet. Om TTIP blir en realitet vil den sannsynligvis påvirke Norge gjennom EØS-avtalen, eller indirekte ved at avtalen vil diktere hvordan handel mellom EU og USA skal fungere. Det kan føre til at Norge enten blir en del av avtalen, eller må forhandle en egen avtale med så å si identisk innhold.
Avtalene er en trussel mot demokratiet ved at forhandlingene føres i ytterste hemmelighet. Det er ingen debatt om innholdet i forhandlingene. Vi krever full åpenhet om og innsyn i forhandlingene.
Vi krever at forhandlingene legges på is nå, og at det gjennomføres en konsekvensanalyse av avtalene og at vi får en åpen, brei demokratisk behandling og debatt før noen så vidtrekkende avtale kan signeres.