IT-mål for utflagging eller utvikling?

Publisert: 27.01.17

- innholdet kan være utdatert

Gjør vi det, så har vi et godt utgangspunkt for å snakke om «Made in Norway», som var tittelen på NHOs årskonferanse. Norge har som mål å være verdens fremste sjømatnasjon, og vi vil ha forskning som er verdensledende. I regjeringserklæringen står det at Norge skal være en «foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon», og at vi skal være blant Europas mest innovative land. Det står ikke på ambisjoner og vilje til å satse.

Men hva med Norge som IT-nasjon? Vi trenger en ambisjon som gjør næringen til et tungt satsingsområde på linje med energi, sjømat og forskning. Regjeringen jobber med en ny stortingsmelding om industri. Der bør digitalisering være et hovedtema, og målet bør være at Norge skal bli en IT-nasjon i verdensklasse.

IT-næringen er høyproduktiv og har mer enn 100 000 ansatte. Den er en av de aller viktigste næringene vi har. Det gjelder både i kraft av egen størrelse og potensial, og fordi den bidrar med innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor. Dette kjenner vi godt til fra kraftsektoren, hvor det skal installeres digitale målere i sikringsskapene i alle husstander i løpet av to år. Digitaliseringen gir muligheter for automatisk avlesing av strømmålere, økt forsyningssikkerhet og mange nye forretningsideer for kraftselskapene. Det kommer til å danne grunnlag en rekke samarbeidsprosjekter mellom kraftselskaper og IT-selskaper, som for eksempel det som er opprettet mellom Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og IT-selskapet Kongsberg Digital.

I industrien ser vi en ny trend, nemlig at produksjon flyttes hjem. En av hovedårsakene er roboter og automatisering. Berry Alloc i Lyngdal, som produserer flytende gulv, kjøper nå aluminiumslister fra Sapa i Hedmark, framfor Kina. Hunton Fiber på Gjøvik flytter produksjon av isolasjonsmateriale hjem fra Polen.

Norge har i det hele tatt et godt utgangspunkt som IT-nasjon. Befolkningen og næringslivet liker ny teknologi, og er flinke til å ta den i bruk.  Vi har mange gode IT-bedrifter som kan vokse med dette som utgangspunkt. En utfordring er imidlertid at norske IT-bedrifter ofte selges til utlandet når de er modne for å vokse utover landegrensene.

Det er også betenkelig at vi i har et stort hjemmemarked innen digitalisering som IT-sektoren ikke tar del i. Helse Midt-Norge er i gang med å modernisere journalsystemene sine. Kontrakten skal være verdt rundt 2,7 milliarder kroner. Den havner på utenlandske hender. Det samme skjer i Helse Sør-Øst når foretaket moderniserer sin IKT-infrastruktur. Kontrakten har en verdi av mellom seks og syv milliarder kroner. De neste 25 årene skal Norge bruke mellom 250 og 350 milliarder kroner på modernisering av jernbanen. Det tilsvarer bygging av minst ti oljeplattformer. Prosjektene planlegges uten å bygge opp norskbasert kunnskap og teknologi. Dette skjer samtidig som vi sliter med lav oljepris og trenger flere bein som økonomien kan stå på.

Norges bør lære av sin historie som oljenasjon. Funnet på norsk sokkel kunne gjort oss til en ren råvareeksportør, men slik gikk det ikke. Det startet med en tydelig visjon om å bygge en leverandørindustri på land, og i dag er vi en stor eksportør av teknologi til olje- og gassutvinning. Det hadde ikke skjedd uten politikere med klare ambisjoner og en strategi for å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen. Hvorfor ser vi ikke mer til denne suksessen når vi skal bygge nye industrier og sikre framtidig velferd?

Staten må bli flinkere til å jobbe tettere med IT-næringen, og den må bruke sin innkjøpskraft til å legge til rette for innovasjon. Det vil skape vekst i IT-næringen og legge til rette for nye arbeidsplasser i øvrig industri. For at det skal skje, trenger vi politikere med høye ambisjoner og uttalte mål.

Finnes det en politiker som vil gjøre Norge til en IT-nasjon i verdensklasse?