Foto: Arbeiderpartiet/flickr.com
Den politiske plattformen til Ap/Sp-regjeringen inneholder bra politikk på flere områder som er viktige for EL og IT Forbundet.
– Den nye regjeringen har klare ambisjoner for rettferdig omstilling, et seriøst og organisert arbeidsliv og de vil lytte til fagbevegelsen. Så vil det vise seg om virkemidlene i plattformen holder for å nå disse ambisjonene. Dette er et godt utgangspunkt, og vi vil være en tydelig og konstruktiv medspiller de neste fire årene, sier forbundsleder i EL og IT, Jan Olav Andersen.
Mer organisering og seriøsitet
Den nye regjeringen vil styrke trepartssamarbeidet i Norge. Sentralt for dette er økt organisering, både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Midlertidigheten i arbeidslivet skal begrenses og arbeidslivskriminalitet bekjempes.
– Vi er fornøyde med at plattformen inneholder en rekke tiltak som er i tråd med det vi har spilt inn. Det er positivt at fagforeningsfradraget skal dobles, at midlertidighetsbestemmelsen i AML fjernes, at kollektiv søksmålsrett gjeninnføres og det innføres nasjonale seriøsitetsbestemmelser for alle offentlige anskaffelser, sier Andersen.
– Jeg er imidlertid skuffa over at regjeringen ikke er tøffere mot bemanningsbransjen. Denne bransjen er en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen og har fått mange nok sjanser til å tilpasse seg et seriøst arbeidsliv – da blir det for tamt å starte nok et lovarbeid for å se på mulighetene for å begrense bransjen.
Rettferdig omstilling og elektrifisering – en klar retning
Til regjeringsforhandlingene på Hurdal hadde EL og IT spilt inn at vi trenger høyere tempo i omleggingen fra fossil til fornybar energibruk i Norge. Dagens næringsliv må tilpasses framtidens klimakrav og det må etableres nye grønne næringer som kan danne grunnlag for framtidig eksport og et fortsatt høyt velferdsnivå. Det viktigste tiltaket for å lykkes med dette er elektrifisering.
– Konkret har vi bedt regjeringen forplikte seg til å legge fram en elektrifiseringsstrategi som legger til rette for økt produksjon av fornybar energi, bruk av denne energien og en oppgradering av kraftsystemet. Her svarer regjeringen med å sette en tydelig overordnet retning i Hurdal-plattformen og så vil vi måtte følge nøye med på tempoet og den videre utformingen av konkrete tiltak, sier forbundslederen.
Hurdalplattformen sier blant annet:
- Det skal lages en samlet plan for vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon.
- En energikommisjon skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon.
- Vannkraften skal oppgraderes og økes.
- Det skal satses stort på havvind.
- Landvind kan bygges på steder med lokal aksept
- Kapasiteten i strømnettet skal økes.
– Regjeringen legger opp til at det på nytt skal utredes akkurat hvor mye fornybar kraft vi trenger framover. Samtidig sier de i plattformen at det skal være kraftoverskudd på fastlandet samtidig ny og eksisterende industri har tilgang på den kraften som behøves. Framtidig kraftbehov er solid kartlagt allerede og vi vet at regjeringens ambisjon vil kreve store mengder kraft. Jeg hadde heller sett at de startet arbeidet med å bygge denne krafta, heller enn å bruke tid og ressurser på nye utredninger, sier Andersen.
– Det er samtidig svakt at energieffektivisering knapt er nevnt i plattformen. Ved å sette et konkret mål her, og følge opp med tiltak, kunne regjeringen lagt til rette for stor verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Samtidig ville tilgang på frigjort energi redusert behovet for utbygging av ny kraft.
På forbrukssiden beholdes blant annet anskaffelsesfordelene for de fleste elbiler og miljø og klima skal vektes mer ved offentlige anskaffelser. Det skal inngås forpliktende partnerskap med industrien hvor målet er omlegging til lav- og nullutslippsløsninger. Det skal stimuleres til utvikling av fossilfri tungtransport på vei, bane og til sjøs, etablering av landsstrøm ved de største havnene og bedre ladeinfrastruktur.
– Folk i Norge kjøper elbiler og det er positivt at kjøpsfordelene på de fleste elbiler opprettholdes, men vi ser samtidig at utbyggingen av ladeinfrastruktur går for sakte – spesielt i distriktene. Vi har etterspurt en helhetlig plan for utbygging over hele landet og det har vi fått gjennomslag for i plattformen.
Lover å løfte yrkesfagene
Når det kommer til kompetanse skriver regjeringen at den vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene. EL og ITs innspill imøtekommes ved at det skal sikres læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter VG2, blant annet ved strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud. Samtidig skal yrkesfagopplæringene gis et utstyrsløft.
– Vi vet at behovet for kompetente fagarbeidere vil øke framover – og kravene til kompetanse til også endre seg etter hvert som samfunnet omstiller seg. Det er positivt at regjeringen forplikter seg til å skape 5000 nye fagskoleplasser over fem år. Det er også viktig at arbeidstakerne inntektssikres ved etter- og videreutdanning, og vi nærmer oss et gjennomslag når regjeringen nå vil vurdere opprettelsen av et kompetansefond for livslang læring.
Digitalisering – rettighetsfester høyhastighets internett
Ved gjentatte anledninger har EL og IT pekt på viktigheten av å styrke tilgangen til høyhastighets internett. Dette behovet har blitt særlig tydelig gjennom Korona-pandemien. I Hurdalsplattformen vil regjeringen rettighetsfeste tilgangen på lik linje med strøm og sørge for at alle husstander har tilgang til høyhastighets internett innen 2025.
– Dette er i tråd med det vi og andre organisasjoner har spilt inn ved flere anledninger, og et godt grep for å motvirke digitale forskjeller. Vi er også fornøyde med at regjeringen vil lage en opptrappingsplan for flere IKT-studieplasser og vurdere et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning, sier Andersen.