EL og IT Forbundets høringsuttalelse til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Vedtatt av forbundsstyret 12. september 2019.
EL og IT Forbundet mener at nasjonal rammeplan for vindkraft på land ikke bør legges fram i sin nåværende form.
Vårt utgangspunkt er at landbasert vind er en del av framtida til energinasjonen Norge. Landbasert vind, sammen med flere typer fornybar energi, trengs for å kutte klimagassutslippene og for å sikre og utvikle arbeidsplasser i industrien. Samtidig har landbasert vind konsekvenser for naturen som det må tas hensyn til. EL og IT Forbundet mener at de beste prosjektene må realiseres, mens de prosjektene hvor inngrepet i naturen ikke kan forsvares må avvises. Det er viktig at Norge har en offensiv satsing på andre kilder for økt tilgang til fornybar energi, som energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, sol og offshore vind.
NVEs utkast er et grundig arbeid, men har to vesentlige mangler: Planen bør inneholde en analyse av framtidig kraftbehov og et bedre kunnskapsgrunnlag om verdier som berøres ved utbygging.
Framtidas kraftbehov
Ren og rimelig kraft danner grunnlaget for viktige arbeidsplasser i industrien. I dag er vindkraft den rimeligste tilgjengelige kraften, og er en vesentlig del av et stabilt og langsiktig kraftregime for industrien.
Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Den eneste måten å løse den på er raskt å redusere forbruket av fossilt brensel kraftig, og på sikt fase bruken helt ut. Det innebærer en sterk økning i bruken av fornybar energi. Elektrifisering av petroleumssektoren, transportsektoren og industrien er avgjørende for å lykkes.
Rammeplanen for vindkraft bør inneholde en analyse av framtidig kraftbehov i Norge. Ifølge Statnetts beregninger har vi behov for 30-50 TWh nytt forbruk av strøm for å få til en omfattende elektrifisering av samfunnet. Det tilsvarer en økning på omtrent 30 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge. Produksjon av hydrogen, som må gjøres ved bruk av fornybar kraft, kan føre til behov for ytterligere 40 TWh, ifølge Statnett.
Det pågår en revisjon av konsesjonsvilkårene til vannkraftverk i Norge. Det er usikkert hva dette vil bety for kraftproduksjonen. Flytende havvind må bli et satsingsområde, men har foreløpig for høy produksjonskostnad til å være et fullverdig alternativ til landbasert vindkraft. Staten må bidra til å utvikle et hjemmemarked og en eksportindustri for flytende havvind.
EL og IT Forbundet mener at nasjonal ramme for vindkraft på land må bidra til et omforent faktagrunnlag som viser kraftbehovet i Norge, slik at utbyggingen av vindkraft kan ha det som utgangspunkt.
Nødvendig med helhetlig plan for bruk og vern
I framtiden blir det kamp om arealene, ifølge FN klimapanel sin siste rapport om arealer og klimaendringer. Som samfunn må vi vurdere hvor mye skal vi bruke til mat og skogproduksjon, til fornybar energiproduksjon og urørt natur for å ivareta biologisk mangfold. Det gjør at arealforvaltningen må se helheten, noe som taler for flere planer.
Rammeplanen gir også åpenhet rundt hvilke vurderinger NVE har lagt til grunn for områder som vurderes som gode for vindkraftutbygging, og det gir et viktig faktagrunnlag for ulike interessenter. Det er et viktig bidrag. Samtidig må kunnskapsgrunnlaget i planen styrkes. Det er særlig viktig at de områdene hvor NVE mener de har manglende kunnskap om suppleres med oppdatert kunnskap.
Hensynet til urørt natur og plante- og dyreliv må ivaretas, og vi må alltid se på hvilke konsekvenser utbygging vil få for natur, fugler, insekter og reindrift. Det manglende kunnskapsgrunnlag betyr i realiteten at det kan finnes steder utenfor de utpekte områdene som egentlig er like egnet som steder innenfor områdene. På samme måte kan mange områder innenfor de utpekte områdene være lite egnet. NVEs temakart, hvor de utpeker de mest egnede områdene for vindkraft på land, bør derfor ikke være en del av rammeplanen før kunnskapsgrunnlaget er bedre.
Konsesjonsbehandling og lokal medvirkning
Rammeplanen skal ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. EL og IT Forbundet mener at konsesjonsbehandlingene skal sikre en solid avveining mellom utbygging, natur- og dyrevern og lokalbefolkningens interesser. Høringsfrister i alle faser av konsesjonsbehandlingen skal være minimum 3 måneder. Det bør settes betingelser om maks antall år på konsesjoners varighet før igangsettelse av prosjektet, og ved utgått konsesjon må det søkes på nytt.
EL og IT Forbundet mener det er viktig at behandlingen av utbyggingsplaner gir tilstrekkelig rom for vurdering fra lokale instanser og at lokale innspill skal tillegges avgjørende vekt. Dette er viktig både for legitimiteten til prosjektet, og for å få fram informasjon om lokale forhold og hensyn. Samtidig er det viktig at vurderinger av de lokale forholdene baseres på fakta og at konsesjonsbehandlingen er forutsigbar.
Vindkraftutbyggerne har konsesjon i 25 år. EL og IT Forbundet ønsker klare konsesjonsvilkår for hvordan de skal rydde opp i området ved avvikling.
I de nærmeste ti til femten år skal det investeres massivt i sentral-, regional- og distribusjonsnettet i form både av nybygging og vedlikehold. EL og IT Forbundet støtter utbyggingsplanene ut fra et klimaperspektiv og som en styrking av forsyningssikkerheten. Denne utbyggingen må ivaretar miljømessige forhold i størst mulig grad, også i forhold til synlige inngrep i naturen. Videre vil en slik utbygging bidra til nødvendige forsterkninger for innfasing av fornybar energi fra flere kilder som f.eks. småkraft og vind.
Folkets ressurs
EL og IT Forbundet mener at vinden er en ressurs som tilhører folket, og en større del av gevinsten fra vindkraften skal gå tilbake til vertskommunene. Måten vi har forvaltet vannkraften på er en suksess som vi må se til. Vindkraft skal ha samme regler som vannkraft, det vil si innføring av grunnrenteskatt, en regel om minst 2/3 norsk offentlig eierskap og hjemfallsordning.
EL og IT Forbundet ønsker Olje- og energidepartementet lykke til videre med arbeidet.