Høringssvar - Klimakur 2030

11.05.2020

EL og IT Forbundet viser til Klimakur 2030-rapporten som Miljødirektoratet har lagt ut på høring på sine nettsider, og tillater oss med dette å komme med noen betraktninger. Vi er et LO-forbund som organiserer arbeidstakere innen bransjene elektro, energi og IKT.

Vi er glade for at man gjennom Klimakur har fått til et bredt samarbeid med involvering av mange ulike etater. Resultatet er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor kan halveres innen 2030. Samtidig mener vi det er uheldig at faggruppa ikke har involvert arbeids- og næringslivs-organisasjonene arbeidet med rapporten. Dette gir et dårligere kunnskapsgrunnlag enn det kunne gitt. Trepartssamarbeid og medvirkning er avgjørende for å få til utslippskutt på en rettferdig måte som sikrer norsk arbeids- og næringsliv.

Elektrifisering viktigste tiltak for å få ned utslippene

Klimakur understreker den sentrale rollen elektrifisering vil ha i arbeidet med å kutt klimagassutslippene i Norge i tråd med våre internasjonale forpliktelser. 34 prosent av tiltakene som er beskrevet i rapporten innebærer elektrifisering. Elektrifisering kutter utslipp, samtidig som det byr på store muligheter til å skape nye arbeidsplasser og inntekter som varer utover oljealderen.

Skal vi nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050, er vi avhengig av tilgang på mer ren, fornybar kraft. Et enkelt utgangspunkt er alt som kan gå på strøm, må gå på strøm, og all strøm må komme fra fornybar energi. Vi ligger allerede langt fremme med elektrifiseringen, og vi har svært gode forutsetninger for å raskt komme videre. Her vil våre medlemmer i både elektro, energi og IKT-bransjen komme til å spille en nøkkelrolle.

I rapporten er det beregnet at de beskrevne elektrifiseringstiltakene vil gi en økning i straumforbruket på om lag 4 prosent (6 TWh), noe som hevdes å kunne å dekkes med dagens produksjon. Norge er i den særstillingen at vi kan produsere mer fornybar kraft enn det innenlandske forbruket. I dag ligger kraftoverskuddet typisk på rundt 5 TWh i året. Norge kommer sannsynligvis også i fremtiden til å produsere mer strøm enn vi bruker, også med et betydelig økt forbruk.

Vi mener det ligger betydelige muligheter i å innta et høyere ambisjonsnivå for elektrifisering enn det som er beskrevet i rapporten.  Statnett har i rapporten Et elektrisk Norge beregnet at det vil kreve 30-50 Twh ekstra pr. år å erstatte mesteparten av dagens fossile energiforbruk med fornybar energi.  En fullelektrifisering av Norge vil kreve ytterligere 30 Twh (Statnett 2019).  Ved å sette en tydelig og ambisiøs målsetting for elektrisering, fulgt opp med virkemidler, vil vi kunne innta en global lederrolle på dette feltet. Klarer vi å sikre norske bedrifters muligheter deltakelse i prosjektet vil en målrettet satsing på elektrifisering kunne danne grunnlag for grønn verdiskaping og arbeidsplasser her hjemme, og eksportmuligheter i form av bl.a. teknologi og kompetanse.

Viktige virkemidler for elektrifisering av Norge

Vi vil trekke fram noen av de virkemidlene vi mener er viktige for å elektrifisere med fornybar kraft:

  • Forbedre skatteregimet for vannkraft: Norske vannkraftverk må oppgraderes for over 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens produksjon, ifølge NVE. Dagens skattesystem bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir ulønnsomme for bedriftene. Det er verken bra for bedriftene eller for samfunnet. Ved å endre innretningen på grunnrenteskatten og øke friinntektsrenten, slik at normal avkastning i det enkelte kraftverk er skjermet fra grunnrenteskatt vil flere vannkraftprosjekter kunne gjennomføres og produksjonen av vannkraft øke.
  • Styrk lokale insentiver til etablering av landbasert vindkraftproduksjon. Vi har lykkes med å skape lønnsomhet i landbaserte vindkraftprosjekter, men disse preges i dag av høyt konfliktnivå. Vi trenger mer landbasert vindkraft også framover. Det bør derfor vurderes å gi en kompensasjon fra vindkraftanlegg på land som tilfaller vertskommunene. Samtidig må det legges til rette for gode forutsigbare og transparente konsesjonsprosesser.
  • Legge til rette for etablering og drift av havvindprosjekter. Samtidig bør det legges til rette for at vi det finnes et hjemmemarked som bidrar til norsk teknologiutvikling. Den nylige godkjenninga av offshore-vindprosjektet, Hywind, er svært positivt i så måte.
  • Utvikle løsninger for sikker og lønnsom bruk av hydrogen som erstatning for fossil energi på områder hvor det ennå ikke finnes gode nok tekniske løsninger som gjør strøm direkte hensiktsmessig. Dette gjelder blant annet deler av fly- og skipstrafikken.
  • Utarbeide en ambisiøs nasjonal plan for etablering av nødvendig ladeinfrastruktur for landbasert og sjøbasert transport.  Her må det settes nasjonale mål med tilhørende virkemidler, som gir økt tempo i utbyggingen og legger til rette for en infrastruktur som dekker hele landet. Dette, sammen med ytterligere tiltak som øker produksjon og forbruk av elektrisk kraft, vil også kreve tilrettelegging for omfattende utbygging og oppgradering av strømnettet.
  • Utvikle en helhetlig strategi for grønnere offentlige innkjøp. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder årlig.  Gjennom å sette målrettede krav i anbudene kan regjeringen og det myndighetene påvirke utviklingen i norsk næringsliv. Ved å vekte pris mindre og klima høyere, samt å dele opp større prosjekter i flere anbud, kan vi både legge til rette for investeringer i klimasmart og framtidsrettet teknologi og kompetanse, samt gjøre det mulig for norske bedrifter å konkurrere om disse jobbene.  Vi mener det bør utvikles en helhetlig strategi for hvordan offentlige innkjøp kan innrettes, innenfor handlingsrommet for internasjonal handel, slik at de bedre understøtter investeringer i fornybare løsninger og teknologi. Et mulig tiltak er å heve kravet til miljøvekting i offentlige anskaffelser.
  • Gi den enkelte forbruker insentiver til å velge fornybar energi og løsninger for energieffektivisering. Dette kan blant annet ved å styrke støtteordningene som tilbys gjennom Enova.

Vi er innforstått med at Klimakur 2030 er et kunnskapsgrunnlag som vil bli fulgt opp med forslag til politikk fra regjeringens side på et senere tidspunkt. Vi ser fram til å kunne komme med ytterligere og mer utfyllende innspill når dette skjer.

Del: