Forslag til statsbudsjett: Flere relevante tiltak – og noen svakheter

Publisert: 15.10.25

Energisektoren

Regjeringen foreslår å bruke 12 milliarder kroner for å redusere strømutgiftene til private og næringsliv. Hele 9,1 milliarder går til Norgespris for strøm. I tillegg kommer blant annet videreføring av strømstøtteordningen og støtte til fjernvarme.  Statens inntekter fra el-avgiften (som utgjør en del av nettleia) skal også reduseres med 4 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av reduksjonen det ble enighet i revidert budsjett i vår.

– Regjeringens tiltak for å redusere strømregningen bidrar til å dempe økonomisk uro for folk flest og gir mer forutsigbarhet i hverdagen. Noe som er nødvendig, sier leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth.

Bevilgningene til Enova, som blant annet støtter energieffektiviseringstiltak, reduseres med 1,9 milliarder kroner. Fra 9,1 milliarder i 2025 til 7,2 milliarder i 2026.

-Dette er et betydelig kutt, som vi trenger å vite litt mer av konsekvensene av. For oss er det viktig at energieffektiviseringen fortsetter, både i folks hjem, i næringslivet og i det offentlige.

Fagorganisering og seriøse arbeidslivet

Fagforeningsfradraget økes fra 8.250 kroner til 8.700 kroner.

-Det er bra at fradraget økes. Det fortsatt et stykke igjen opp til 10.000 kroner som Arbeiderpartiet lovet i valgkampen, sier Kulseth

Regjeringen styrker Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner og støtten til Fair Play Bygg økes med 2 millioner kroner til 6 millioner.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg. Skal vi lykkes i kampen mot useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, må disse aktørene ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp. Et seriøst arbeidsliv krever et sterkt og synlig tilsyn.

Digital infrastruktur og tjenester

Regjeringens foreslår å økte bevilgninger til noe digital infrastruktur, som oppstart av arbeidet med en nasjonal sky. Samtidig kuttes tilskuddene til bredbåndsutbygging fra 204 millioner i 2025 til 34 millioner i 2026.

-En nasjonal sky vil styrke Norges kontroll over egne data og det er bra at arbeidet med dette nå kommer i gang. Vi er samtidig skuffa over at det kuttes så kraftig i bredbåndsutbygginga. Regjeringen lener seg på at nesten alle nå har tilgang på 100 Mbps og at behovene for nye utbygginger ikke er der. I ei framtid der stadig mer av livet, som velferdstjenestene, vil være avhengig av nett med høy og stabil kapasitet bør ambisjonene settes høyere enn det som nå legges til grunn, sier Kulseth.

Det er også bekymringsfullt at kontrollen over digitale tjenester, som domineres av store globale techselskaper, ikke prioriteres høyt nok.

-Bevilgningen på 7,5 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for tilsyn med digital tjenesteordning er etter vår mening for lav. Det er særlig tydelig når andre relevante tilsyn, som Forbrukertilsynet og Medietilsynet, ikke får økte midler til å følge opp sine digitale oppgaver, sier Kulseth.

Til sammenligning bevilges det 30 millioner kroner til arbeidet med KI-loven, hvor mye går til tilsyn. Dette gir et inntrykk av at regjeringen ikke vektlegger behovet for digital kontroll over tjenester like sterkt.

-Det er et tegn på at arbeidet med å begrense makten til teknologigigantene prioriteres ned.

Ingen penger til fysiske tilsyn med telenettene

Regjeringen har heller ikke lyttet til innspillene fra EL og IT om behov for egne midler til fysiske tilsyn med arbeid i telenettene. Forbundet har foreslått at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får penger til å føre tilsyn med både kvalitet og lønns- og arbeidsvilkårene til de som arbeider i telenettene.

-Telenettene er kritisk infrastruktur og samfunnet må ha bedre kontroll med arbeidet som skjer i disse nettene. Vi kommer derfor til å jobbe videre for at det bygges opp en aktiv kontrollvirksomhet her, sier Kulseth.

Etter- og videreutdanning

Regjeringen legger til rette for opprettelse av 900 fagskoleplasser og driftstilskuddet til fagskolene økes. Regjeringen vil at noen fagområder prioriteres når fylkeskommunene tildeler de nye studieplassene til fagskolene. Det gjelder blant annet tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er viktig for det grønne skiftet.

– Flere fagskoleplasser er et viktig grep for å sikre kompetansen Norge trenger i fremtidens arbeidsliv. Det styrker fagarbeidernes rolle og gir flere muligheten til å bygge videre på utdanning og erfaring. Samtidig ligger regjeringen godt etter målet om 1000 nye årlig plasser som ble satt i Hurdalsplattformen, avslutter han.