Forslag til endringer yrkesfaglig tilbudsstruktur

Publisert: 04.09.17

- innholdet kan være utdatert

Forbundet velger å svare i et eget brev fremfor å bruke høringsverktøyet hvor høringen er lagt ut. Dette fordi verktøyet er så mangelfullt at det ikke er mulig å gi de kommentarer og høringssvar som vi ønsker. Det er ikke mulig å si ja/nei til flere av de forslag som departementet legger frem for høring, (eks: flytting av IKT-service til utdanningsprogram for elektro) og det åpnes ikke for generelle kommentarer eller vedlegg.

Forbundet har følgende kommentarer til høringen:

Innledning.KompetansesentreFordypning Vg3Plassering av IKT-utdanningeneRekruttering – likestilling og mangfoldForbundets anbefalinger:



Forbundet har hatt en omfattende prosess knyttet til utarbeidelse av utviklingsredegjørelser og til selve høringen. Vi har satt av mye ressurser til deltagelse i forskjellige råd og utvalg og vi har hatt en nøye gjennomgang av de faglige råds utviklingsredegjørelser, rapporter fra yrkesfaglig utvalg og direktoratets anbefaling til departementet. Vårt høringssvar er derfor på en del områder sammenfallende med Faglig råd elektro

I tillegg bygger høringssvaret vårt på forskning og rapporter om ny teknologi og forventet utvikling innen elektrofagene. Blant annet Nelfo sin rapport – «Fremtidsmeldingen», Sintef sin rapport – «Effekter av teknologisk endringer på norsk næringsliv», klimarapporten ”Norge 203040 – Forretningsmuligheter” og NHOs kompetansebarometer (2015,2016,2017).

EL og IT Forbundet er opptatt av at mange ikke får tilbud om læreplass etter fullført og bestått Vg2. Dette gjør det enda mer aktuelt å følge opp anbefalingen i rapporten fra yrkesfaglig utvalg for bygg, elektro og industri:
«For å gjøre inntak av lærlinger mindre konjunkturavhengig anbefaler utvalget at myndighetene utreder virkemidler for, og finansiering av en ordning som sikrer at bedrifter også kan ta inn lærlinger i nedgangstider.»


Spørsmål om etablering av kompetansesentre inngår ikke i høringen. Vi mener slike sentre kan være et godt virkemiddel for å sikre god kompetanse på fagarbeidere i små fag. Dette kan løses ved at bestemte skoler eller institusjoner får et regionalt eller nasjonalt ansvar, dvs. blir et kompetansesenter for det aktuelle faget. Sentret/skolen trenger i tillegg klare rammer og avtaler for ansvar og finansiering. For elektro kan dette for eksempel være aktuelt i låssmedfaget, viklerfaget, togelektriker og signalmontør men også innen kuldemontørfaget eller energifagene, litt avhengig av geografisk plassering.


Forbundet mener det må være opp til de ulike faglige rådene, på vegne av bransjene, å vurdere hvor vidt fordypning er hensiktsmessig på Vg3. Disse må konsultere lærefagets parter i slike saker for å få god legitimitet sitt arbeid. De faglige rådene skal ha en avgjørende innflytelse på innføring av nasjonal ordning om fordypning for egne fag på Vg3. Det er en stor forskjell på fordypning i og utenfor et lærefag. Fordypning i et lærefag kan være en god løsning for spesielt brede lærefag. Det kan imidlertid også være en dårlig løsning dersom det blir brukt for å rettferdiggjøre nedleggelse av fag med få kontrakter.

Da er det bedre å se på hvordan ressursene fordeles utover landet. Det er en kjensgjerning at ikke alle fag kan tilbys likt og jevnt fordelt over hele landet.


EL og IT Forbundet registrerer at det også i dette prosjektet med å modernisere yrkesutdanningene blir en utfordrende oppgave å ivareta IKT på en god måte. Dette klarte man ikke i `R94, og heller ikke i kunnskapsløftet og vi mener det nå vil være ekstremt viktig at man finner en god måte å ivareta en yrkesfagsutdanning for IKT-fag.

Direktoratet foreslår i sitt forslag til departementet IKT- og mediefag som nytt utdanningsprogram. Dette er et forslag som EL og IT kan støtte under forutsetning av at begrepene datateknologi og robotikk blir lagt til elektrofagene.

Vi registrerer at departementet ikke støtter forslaget til Udir i sin høring. Forbundet savner anvisning av veier inn i «digitale» yrker. Det er forskjell i kompetanseprofilen til dem som bruker digitale verktøy i arbeidet og de som produserer digitale brukeropplevelser eller driver brukerstøtte og nettverksdrift. Disse skiller seg igjen fra datateknologi til bruk innen robotikk og automasjon. Her går interaksjon gjerne mellom maskin/nettverk/sky mot fysiske miljøer og installasjoner i eks. «Internett of Things», 5G-teknologi som vil innføre mer sensorbaserte interaksjoner og robotisering i alle sektorer.

Data/IT-sikkerhet er både et eget spesialområde, men også et viktig innslag i mange lærefag. Det er derfor hensiktsmessig å plassere fag som hovedsakelig knytter seg til bruk av IKT i ett utdanningsprogram, og de som produserer dataverktøy og hardware i utdanningsprogram for elektro og datateknologi.


Myndighetene må sette inn økte ressurser for å bidra til økt rekruttering i yrkesfagene. Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. Det betyr at bedriftene taper verdifull rekruttering til fagene og snevrer inn valgmulighetene til jentene i teknologifagene. Kunnskapsdepartementet oppfordres til å utarbeide en nasjonal plan for å øke rekrutteringen av jenter til blant annet elektrofagene, og som samtidig inneholder tiltak som ivaretar jentene gjennom hele utdanningsløpet fram til fagarbeider. Resultatene fra forsknings- og utviklingsprosjektet i bil- og elektrobransjen bør være et utgangspunkt for utarbeidelsen av en nasjonalplan som forplikter fylkene i til å gjennomføre planen.



Begrunnelser for forbundets anbefalinger:

Endre navn på utdanningsprogrammet fra Vg1 elektrofag til Vg1 Elektro og datateknologiFlytteVg3 låssmedfaget fra utdanningsprogrammet TIP til Utdanningsprogrammet Elektro og datateknologi under programområde Vg2 automatisering (fra særløp til H.modell)Opprettholde Vg3 viklerfaget i utdanningsprogrammet.Endre navn på programområdet Vg2 data og elektronikk til Vg2 datateknologi og robotikkOpprette nye (lære)fag – Vg3 Datateknologi og robotikkFlytte Vg3 telekommunikasjonsmontørfaget til programområde Vg2 elenergi og ekomOpprette kryssløp fra programområde Vg2 datateknologi og robotikk til Vg3 telekommunikasjonsmontørfagetEndre navn på programområdet Vg2 kulde og varmepumpeteknikk til Vg2 ventilasjon- og kuldeteknikkOpprette nytt Vg3 lærefag ventilasjonsteknikkerEndre navn på programområde Vg2 elenergi til Vg2 elenergi og ekomStøtter delvis forslaget i høringen knyttet til fordypning på Vg3-nivå



Den teknologiske utviklingen i elektrofagene krever økt datateknologisk kompetanse.

Informasjonsdeling, integrert datastyring, sensorteknologi, bruk av roboter, bruk av data i delingsøkonomi, sanntidsanalyse av store datamengder, 3D-printing, bruk av VR- og AR-teknologi og bruk av kunstig intelligens er noen stikkord på kompetanse framtidige elektro- og datafagarbeidere bør ha og som virksomheter etterspør. Jf. NHOs kompetansebarometer 2017 sier en tredjedel av bedriftene innen elektrobransjene at de allerede er i gang med implementering og flertallet har store planer om å gjennomføre denne formen for datateknologiske endringer og digitalisering. Begrepet datateknologi bør derfor inngå i navnet på utdanningsprogrammet.


Forbundet har tidligere anbefalt at låssmedfaget flyttes fra TIP til elektrofag. Framtidas låssystemer blir i hovedsak digitale, og skal kommunisere med alarmsystemer, sentrale kontrollanlegg og andre elektriske og elektroniske installasjoner i bygg. Behovet for både mekanisk- og elektrofagligkompetanse blir innen dagens Vg2-tilbud best ivaretatt i læreplanen for Vg2 automatisering. Det er ønskelig med en 2+2-modell for å få faget inn i en ordinær modell og lettere rekruttere bredere til faget og åpne faget for flere elever.


Forbundet støtter ikke departementets forslag om å avvikle viklerfaget. Forbundet anbefaler at faget opprettholdes. Bransjen har gitt sterkt uttrykk for at de ønsker å beholde faget. Det vil være et stort behov for personell i viklerfaget i fremtiden, spesielt innenfor vannkraft. Majoriteten av elektriske maskiner og generatorer innen kraftproduksjon har passert sin forventede levetid, og dette vil kreve spesialkompetanse innenfor vikling


Forbundet støtter ikke forslaget til departementet om å endre fagbetegnelsen til Vg2 datateknologi og elektronikk. Forbundet ønsker å endre fagbetegnelsen til Vg2 datateknologi og robotikk. Navnendringen er en naturlig konsekvens av etablering av nye fag i robotikk og datateknologi.


Fagene Vg3 robotikk og Vg3 datateknologi skal stimulere elevene gjennom en praktisk og teoretisk tilnærming, utforske utfordringer og muligheter innenfor disse feltene.

Programmering og utvikling av applikasjoner og programvare skjer i et uendelig spekter av bruksområder, både offentlig og privat. Denne kompetansen vil være sentral dersom Norge skal makte å følge med i digitaliseringsinnovasjon. Robotisering er i en rivende utvikling og kan ta mange former. Fra tradisjonelle roboter i industrien til roboter i husholdningen, varehandel og helse, og i andre deler av næringslivet som ikke benytter teknologien i dag, eks landbruk og samferdsel.


Forbundet anbefaler at telekommunikasjonsmontørfaget i hovedsak skal bygge på Vg2 elenergi og ekom, men med kryssløp fra Vg2 datateknologi og robotikk. Det vil være attraktivt for virksomheter å rekruttere lærlinger fra begge disse Vg2-løpene avhengig av om forretningsområdet peker mot datateknologi og robotikk, kontra mer tradisjonelt teleområde med mer behov for elektro- og ekomkompetanse.


Forbundet anbefaler at det gis elever på Vg2 datateknologi og robotikk en mulighet for å tegne lærekontrakt i telekommunikasjonsmontørfaget.


Forbundet støtter ikke forslaget til departementet om å endre navnet til varmepumpe og ventilasjonsteknikk. Bransjen har gitt uttrykk for at dette er en dårlig betegnelse på fagområdet. Forbundet foreslår nytt navn Vg2 ventilasjon- og kuldeteknikk, men dette bør diskuteres nærmere med bransjen.

Programområdet fører til Vg3 kulde- og varmepumpemontørfaget og det nye Vg3 ventilasjonsteknikerfaget.


Forbundet støtter departementets forslag. Ventilasjonsbransjen har levert dokumentasjon på framtidig kompetansebehov og intensjonsavtaler om tilgjengelige læreplasser.


Forbundet støtter departementets forslag. Sammensmeltingen av teknologiene elektro og ekom skjer i økende grad ettersom alt skal kommunisere med alt, eksempelvis IOT, 5G-teknologi og mer digital styring og regulering. Ekom blir derfor en stadig mer integrert og viktig del av alle elektrofagene, noe som også er poengtert av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i utviklingsredegjørelsen til faglig råd elektro.


Forbundet støtter delvis departementets forslag. Fordypning på Vg3-nivå kan gi enkelte fag en nødvendig spissing av utdanningen. Forbundet mener det må være opp til de ulike faglige rådene, på vegne av bransjene, å vurdere hvorvidt fordypning er hensiktsmessig på Vg2 og Vg3.

EL og IT Forbundet ber om at det legges vekt på forbundets uttalelse i videre behandling av forslaget.