Fagutdanning

- innholdet kan være utdatert

Det viktigste prinsippet i norsk utdanningspolitikk må være at alle mennesker sikres samme muligheter, uavhengig av status og bakgrunn.

Frafallet i videregående opplæring er for høyt. Løsningen er ikke å opprette mange private alternativer utenfor de demokratiske og partssammensatte arenaene som behandler behov og etterspørsel. Løsningen er å styrke den offentlige skolen med nok ressurser, både på den tekniske siden og med kvalifiserte og engasjerte lærere.

Rådgivertjenesten både i ungdomsskole, videregående skole og for voksne, må styrkes betraktelig. Det er viktig for at de som skal velge yrke og utdanning får god veiledning om mulighetene som finnes, gjerne utradisjonelle valg, og gode råd på veien i deres livslange læring.

Utdanning er en av de viktigste forutsetningene for å utvikle vårt demokrati.  Demokratiske ideer må holdes levende og det må tilrettelegges for arenaer hvor alle kan delta i demokratiske prosesser. Skolen må være en slik arena, i samarbeid med partene i det lokale arbeidslivet. Elever og lærlinger må derfor få reell medbestemmelse, innflytelse og ansvar for eget læringsarbeid. Å øke befolkningens digitale kompetanse er en viktig del for å utvikle og øke deltakelsen i demokratiet, slik at en unngår framveksten av et nytt klasseskille i samfunnsdeltakelsen.

Et godt trepartssamarbeid er avgjørende for utviklingen av fag- og yrkesutdanning. Lokalt er et slikt samarbeid nøkkelen til å lykkes med lokale læreplaner, samarbeid med skole og næringsliv og gjennomføring av sluttvurderinger med høy kvalitet. De sentrale parter må prioritere arbeidet i faglige råd og ha fokus på å utvikle læreplaner og utdanningsstrukturer som er i samsvar med arbeidslivets behov for kompetanse, og den teknologiske og organisatoriske utvikling. Partene må få en større og avgjørende innflytelse på det faglige innholdet i læreplanene.

Opplæringskontorene er viktige for å sikre dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen. Det er imidlertid et demokratisk underskudd i styringen av kontorene. Arbeidstakerparten er klart underrepresentert og må gis paritet. Opplæringen av instruktører må styrkes. Alle fagarbeidere, med få unntak, driver med opplæring av lærlinger og må gis faglig oppdatering og instruktøropplæring.

Deltakere i prøvenemnder må få opplæring i vurderingskompetanse, fylkeskommunene må oppfylle sin plikt til å gi dette. Fagprøven i sin nåværende form er under sterkt press fra mange kanter. Det vil også være viktig i framtida at det er partssamarbeidet som er den bærende bjelken i gjennomføring av fagprøver.

Norge trenger flere lærlingeplasser. Framskrivinger viser at vi kommer til å ha et underskudd på 130 000 fagarbeidere i 2030. Myndighetene, og alle partene i arbeidslivet, har undertegnet en samfunnskontrakt for å øke antallet lærlingeplasser med 20 prosent. Dette er ikke nok! Myndighetene må i samarbeid med partene bevilge ressurser og gjennomføre tiltak som er mer effektive enn fagre ord.

Klausuler om aktive lærlingebedrifter og bruk av lærlinger på oppdragene må innføres i alle fylker og kommuner, og lovfestes.

Fagutdanning og fagbrev må likestilles med studieforberedende og gi rett til å starte på høyere utdanning, uten tilleggskurs. Fagutdanningsveien må likestilles med den akademiske veien, slik at en kan bygge på utdanningen med nye fag. Rettigheten fram til et fagbrev må derfor utvides til flere fagbrev. Videre må tilskuddordningen for voksne lærlinger likestilles med ordinære lærlinger. Inngang til tekniske studier må tilpasses slik at yrkesfaglige linjer blir likeverdig med allmennfag.

EUs anbefaling om Europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) trådte i kraft i   2008 og Norge innførte «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring» (NKR) i 2011. NKR er blitt et system som holder enkelte utdanningsnivå og statusen til videregående opplæring nede, og kan ikke bli et system for livslang læring med den innretningen det har.

NKR er blitt et system som gjengir det norske utdanningssystemet i stedet for å vise hvilke kompetanser den enkelte har oppnådd. NKR må endres slik at det blir reelle læringsutbyttebeskrivelser i henhold til beskrivelsene i EQF og NKR, og at innplasseringer blir i henhold til kompetanser og ikke utdanningsinstitusjoner.

Norge står overfor en enorm utfordring med å ha nok fagarbeidere i framtida, og den teknologiske utviklingen på alle områder gjør at vi også må ha fullt fokus på EVU. Flerfaglighet vil tvinge seg fram på mange områder. Viktigheten av å være faglig oppdatert og at mulighetene til å gå videre i høyere utdanning eller videreutdanne seg innen eget fagområde, må være reell. Da må vi ha på plass nødvendige finansieringsordninger og et taktskifte i tilbudene innen EVU må skje snarest.