Energipolitikk

Publisert: 08.03.15

- innholdet kan være utdatert

Tilgang til rimelig og tilstrekkelig energi er avgjørende for et moderne samfunn. Norsk energiforsyning har klart dette under skiftende politiske rammebetingelser. Energiforsyningen er i all hovedsak offentlig eid, med unntak av produksjonsanlegg som er eid av industriselskap og et lite fåtall nettselskap. Det offentlige eierskapet er historisk bestemt, siden det var kommunene som sørget for at kommunens innbyggere og næringsliv fikk elektrisitet. Tilsvarende ble statens eierskap i Statkraft viktig for å sikre industrien krafttilgang.

Det offentlige eierskapet til vannkrafta er også et resultat av at det er noe befolkningen ønsker for å sikre demokratisk kontroll over naturressurser og at inntektene fra vannkrafta kommer hele folket til gode. Dette ble slått fast av stortingsflertallet i 2008, da lovverket som skulle sikre offentlig eierskap, ble strammet inn. Lovendringene, som sikret full nasjonalisering av vannkraftanleggene, var et svar på ESAs krav om likebehandling av private og offentlige eiere, og fri kapitalbevegelse.

Eierskapet i energibedriftene har vært relativt stabilt over tid. Kommuner som har solgt seg ut, har tapt store inntekter, i tillegg til at verdiøkningen har tilfalt kjøper.  Svært mange kommuner er medeiere i energiforsyningen, gjennom kommunalt eierskap av strømnettet og kraftproduksjonen. Eierskapet sikrer at befolkningen får andel av utbyttet og den sterke verdiøkningen som har skjedd de siste tiårene.

For kommunene har eierskapet i energibedriftene også betydd viktige kompetansearbeidsplasser i nærområdet, og viktige oppdrag for lokalt næringsliv. For distriktskommuner er dette en viktig effekt av det lokale eierskapet. Mange av selskapene løser også andre oppgaver for lokalsamfunnet, som for eksempel bredbånd.

Regjeringen ønsker åpenbart å privatisere og tvinge fram fusjoner i energiforsyningen. Reiten-utvalgets rapport, som legger opp til å tvinge ut kommunale eiere, konkurranseutsette drift og vedlikehold i nettet og tvinge selskapene til å rendyrke virksomheten, ble tatt imot med begeistring. Til tross for mangelfull og til dels feilaktig faktabeskrivelse, er regjeringen i gang med å iverksette rapportens forslag. Flere forskriftsendringer er allerede sendt ut av NVE, og flere er under forberedelse.

EL & IT Forbundet er negative til flere av forslagene til Reiten-utvalget, blant annet fjerningen av kompetanseforskriften og krav om selskapsmessig og funksjonelt skille i nettselskapene. EL & IT Forbundet mener regjeringen er i ferd med å endre energiforsyningen drastisk, uten politisk debatt og demokratisk behandling. Forbundet krever derfor at implementeringen av rapporten blir drøftet i Stortinget.

Produktivitetskommisjonens første rapport følger opp kampen om privatisering av energiforsyningen videre. Rapportens forslag om eiermessig skille og endring av hjemfallsbestemmelsene vil, om de blir vedtatt, føre til privatisering av både bedriftene i bransjen og kontrollen over norsk naturressurser og inntektene fra vannkrafta. Kommisjonens viktigste argument er påstanden at kraftbransjen har svak produktivitet. Påstanden er feil, tall fra SSB viser at det slett ikke er mulig å påvise dårlig produktivitetsutvikling i bransjen.

EL & IT Forbundet er opptatt av å forsvare offentlig eierskap i kraftforsyningen, også det kommunale eierskapet. I tillegg til at eierskapet sikrer arbeidsplasser, inntekter og tjenester til lokalsamfunnet, er det også et viktig redskap for å ivareta kompetanse, forsyningssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. Offentlig eierskap over vannkrafta må videreføres basert på konsolideringsmodellen. Kritisk infrastruktur skal være offentlig eid, det må derfor legges tilsvarende begrensninger på eierskapet til strømnettet som på kraftproduksjonen. Forbundet krever også at selskapene fortsatt skal være pålagt å ha tilstrekkelig egenbemanning til å ivareta normaldrift, vedlikehold og beredskap.

Utbyggingen av strømnettet må videreføres. Utbygging og forsterkning av sentralnettet må snarest mulig gjennomføres fullt ut. Situasjonen på Vestlandet og nordlige deler av Nord-Norge er uholdbar, og stadige utfall i de nordligste fylkene rammer vanlige husstander og næringsaktivitet.

Ny kraftintensiv grønn industri bør få de samme vilkårene som nåværende kraftintensiv industri.

Dagens kraftoverskudd må anvendes til elektrifisering av olje- og gassaktiviteten på sokkelen, transport og ny industri. Samtidig må de vedtatte kabelutbyggingene til Tyskland og England gjennomføres. For å unngå at krafteksport rammer nasjonal aktivitet, må de store vannmagasinene reguleres strengere. Det bidrar til å sikre samfunnet mot knapphet og prishopp for vanlige husstander og nedstengning av industriproduksjonen.