Endringer i energiloven § 4-2

Publisert: 04.02.16

- innholdet kan være utdatert

Dette forslaget er i strid med hovedregelen i den andre energimarkedspakken, som Norge har sluttet seg til, slik departementet påpeker. Det vil innebære at Norge legger opp til at en unntaksregel i forordningen om grensekryssende krafthandel i den tredje energimarkedspakken gjøres til regel i Norge.

Går lenger enn EUs krav

Når det gjelder nettet i Norge har departementet valgt å gå lengre enn EU legger opp til med hensyn til eiermessig adskillelse. LO finner det underlig at departementet ikke har problematisert spørsmålet om krav til eiermessig skille mellom eierskap i utenlandskablene og produksjon og salg av kraft.

I tilleggshøringen om eierskapet til sentralnettet tidligere i år viser departementet til det tredje elmarkedsdirektiv og påpeker; «Direktivet stiller krav til eiermessig skille mellom transmisjon av elektrisk energi og virksomhet knyttet til produksjon eller omsetning».

I den samme høringen under departementets gjennomgang av gjeldende rett heter det: «Dagens sentralnett er fastsatt på grunnlag av funksjonelle kriterier som innebærer at sentralnettet skal være et landsomfattende og sammenhengende nett og sørge for sentrale utvekslings-punkter i alle regioner. Også den norske delen av utenlandsforbindelser inngår i sentralnettet……..

… For Norges del har departementet lagt til grunn at “transmisjon” i all hovedsak omfatter overføring av kraft på sentralnettsnivå.»

Departementet går inn for at Statnett skal ha full kontroll med hele sentralnettet.

LO viser til departementets syn uttrykt i tilleggshøringen om eierskap til sentralnettet; «Etter departementets oppfatning er det viktig at systemansvaret utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte og med klare ansvarsforhold. Den systemansvarliges ivaretakelse av et effektivt kraftmarked og tilfredsstillende leveringskvalitet bør derfor ikke spres på flere aktører. I praksis synes det krevende om andre enn Statnett skulle utføre oppgaven som tilligger en TSO, eksempelvis innenfor de relativt små områdene hvor andre enn Statnett eier sentralnettsanlegg.»

Privatisering ikke alltid effektivt

Departementet begrunner den foreslåtte endringen om hvem som kan eie utenlandskablene med at det vil virke konkurransefremmende og skjerpende på aktørene å øke antallet potensielle prosjektutviklere. LO registrerer at departementet har skiftet syn på Statnett som operatør og mener departementet bør vurdere andre løsninger for å sikre at systemansvaret utøves på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.

Endringen innebærer en privatisering av en viktig oppgave Statnett er satt til å løse på vegne av samfunnet. En åpning for at andre enn Statnett kan bygge og eie utenlandskabler vil ha konsekvenser for næringsliv og husholdningskunder i Norge. Når Statnett er eier av utenlandskablene bidrar inntektene fra disse til finansieringen av sentralnettet i Norge. Det har vært og vil være behov for forsterkninger i sentralnettet i Norge for å føre kraften frem til de utenlandskablene som blir vedtatt bygget. Denne regningen tilfaller ikke det selskapet som bygger utenlandskablene. Det innebærer at nettkundene i Norge vil få en høyere regning enn når Statnett står som eier av alle utenlandskablene.

Statnett som utreder er feil

LO registrerer at departementet gir Statnett et omfattende pålegg om å bistå eventuelle andre interessenter som vil utrede bygging av utenlandskabler. LO forstår departementet slik at dette ansvaret påligger Statnett som systemoperatør.

LO mener det ikke er riktig at Statnetts utredning av mulige kommersielle utenlandskabler skal belastes nettkundene i Norge.

Reduserer forsyningssikkerheten

Norge må ha tilstrekkelig utenlandskapasitet til å sikre forsyningssikkerheten og jevne ut svingningene i kraftproduksjonen i Norge. LO er ikke enig i den foreslåtte endringen som har som utgangspunkt å åpne opp for bygging av utenlandskabler basert på rene kommersielle interesser.

Offentlig eierskap over utenlandskabler på norsk side er sentralt for å ha kontroll med bygging og drift av kablene. Regjeringens forslag vil kunne føre til at private selskaper får kontroll over eksport og import av kraft til Norge og inntektene fra denne virksomheten. Prisen kan bli høyere nettleie og strømpriser for norske strømkunder og dårligere samfunnsmessig kontroll med forsyningssikkerhet om forslaget vedtas.