Endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Publisert: 09.02.18

- innholdet kan være utdatert

a) Den mest åpenbare endringen er at departementet foreslår å flytte vedtakskompetansen til å fastsette omregningsfaktor for arbeidstid i beredskapsvaktene fra Arbeidstilsynet til Tvisteløsningsnemda.

b) Den andre endringen er at man endrer lovens formål fra at Arbeidstilsynet kunne fastsette omregningsfaktor hvis den virket urimelig, til at Tvisteløsningsnemnda nå skal kunne gjøre det samme når det er åpenbart urimelig.

EL og IT Forbundet er særdeles godt kjent med bestemmelsen i AML § 10-4 (3), ettersom den danner basis for beregning av arbeidstid for våre medlemmer som går i pålagt beredskapsordning på strømnettet og i kraftverkene. Det er et høyt antall arbeidstakere som går i slike beredskapsordninger.

EL og IT Forbundet var i 2016 i en 7 uker lang konflikt med arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift om endringen i faktor (AML 2015) som etter vår mening ble brukt til en urimelig endring i arbeidsvilkårene til våre medlemmer.

En del av det som førte frem til løsning av denne konflikten var Arbeidstilsynets kompetente håndtering av enkeltsaker, hvor Arbeidstilsynet – uten å la seg påvirke av arbeidslivets organisasjoner – vurderte og fattet vedtak i tråd med lovens intensjoner.

EL og IT Forbundet kommenterer de to vesentlige endringene slik:

Overføre vedtakskompetansen til Tvisteløsningsnemnda

EL og IT Forbundet ser ingen grunn til å overføre vedtakskompetansen fra Arbeidstilsynet. Her sitter fagpersonene som kan saksområdet. Videre har Arbeidstilsynet i kraft av sitt virke en status som arbeidslivets parter kan respektere og forsvare. Tilsynets vedtak kan ankes etter forvaltningsloven til departementet.

Arbeidstilsynet har ikke signalisert at de ønsker at dette feltet tas fra dem. Tvert imot har Arbeidstilsynet i de senere år samlet sin kompetanse på feltet arbeidstid i en egen enhet som bl.a. skal sørge for lik behandling av like saker. En endring vi har vært positive til.

EL og IT Forbundet registrerer at Tvisteløsningsnemnda allerede i dag oppgir at de har en saksbehandlingstid på 3 til 6 måneder. Om de skulle få tilført flere saker vil dette sannsynligvis øke saksbehandlingstiden, og det vil kunne føre til en helt uholdbar situasjon for de arbeidstakere dette gjelder. Viser også til at denne nemnden også har fått overført oppgaver fra den tidligere bedriftsdemokratinemnda.

Vi registrerer at Arbeidstilsynet i de saker vi har hatt til behandling etter vår konflikt har fattet ulike vedtak i de ulike saker. Slik må det være – når sakene er ulike. Men vedtakene fattes ut fra en ens fortolkning av loven. Det skaper forutsigbarhet og tillit.

EL og IT Forbundet advarer mot å flytte vedtakskompetansen i disse sakene fra fagorganet til ei nemnd.

Endring i lovens formuleringer

Den andre vesentlige endringen er at departementet foreslår å «høyne terskelen» til å be Arbeidstilsynet/Tvisteløsningsnemnda å behandle saker som er åpenbart urimelige i stedet for – som i dag, urimelig.

Dette er en klar innskjerping av loven. Departementet henter her opp en formulering som var lovtekst i AML før endringene i 2015.

Man skal ikke glemme at hovedregelen for omregningsfaktor da var 1/5. En omregningsfaktor som var kjent og akseptert av arbeidslivets parter.

Etter at hovedregelen ble endret til 1/7, ble åpenbart urimelig endret til urimelig. Dette må forstås på bakgrunn av at man ikke helt fulgte argumentasjonen om at beredskapsvaktene hadde blitt så mye enklere på grunn av «moderne hjelpemidler», og man la inn denne formuleringen nettopp for å kunne fatte vedtak i saker hvor arbeidsgiverne blindt tolket endringen i hovedregel til sin fordel.

Dette har også vist seg å være tilfelle i praksis. Arbeidsgiverorganisasjonen i energibransjen gikk bredt ut til sine medlemmer i 2015 og nær forlangte at man endret omregningsfaktoren for beredskapsvakt i de ulike selskapene – uten å ofre lovens formål en tanke. Arbeidsmiljøloven er en vernelov.

Nå foreslår departementet å ta tilbake denne formuleringen fra den gamle loven, men med den nye hovedregelen på 1/7.

EL og IT Forbundet oppfatter dette som et forsøk på å ytterligere svekke arbeidstakers vilkår på feltet beredskapsvakt, og er sterkt imot denne endringen.

Interessetvist

Høringsnotatet beskriver forholdet om omregningsfaktor som en interessetvist. Dette er ganske oppsiktsvekkende. Arbeidsmiljøloven er en vernelov – og man må kunne anta at bestemmelser om hviletid ikke er fastsatt ut av interesse.

EL og IT Forbundet oppfatter dette som et forsøk på å ta enkeltelementer ut av loven for på den måten svekke lovens betydning.

Svekkelser i beredskapsordningene

EL og IT Forbundet har i mange år vært en forkjemper for å opprettholde disse pålagte beredskapsordningene for å ivareta en samfunnssikkerhet. Våre medlemmer stiller opp under særdeles krevende forhold, for å sikre at samfunnet kan fungere, døgnet rundt – hele året. For dette krevende arbeidet legger loven til rette for at man skal hvile.
Vi beklager at arbeidsgiverorganisasjonene ikke ser det på samme måte, men velger å betrakte dette som et økonomisk spørsmål.

For våre medlemmers del kan alternativet være å ikke akseptere slike pålagte beredskapsordninger. Man kan la arbeidsgiver og samfunnet ta risikoen med at det ikke finnes en beredskap annet enn en frivillig papirbestemmelse.

EL og IT Forbundets oppfatning er at dette ikke er ønskelig, sett fra myndighetenes side.

Man ønsker en garanti – en beredskap som faktisk er der, og det innebærer at våre medlemmer ofrer sin fritid og bevegelsesfrihet og får hviletid / fritid tilbake. Denne balansen mellom arbeidstid og fritid er skjør, som bevist under vår konflikt i 2016. Dette lar seg ikke kjøpe med penger.

Konklusjon

EL og IT Forbundet er ikke enig i høringsforslaget.

Om beredskapsvakt

En typisk vaktuke i et energiverk innebærer to ansatte på vakt i tiden mellom arbeidstidens slutt og arbeidstidens begynnelse i 7 døgn.
I denne perioden har de ansatte begrenset bevegelsesfrihet og de har en responstid for utrykning. De kan ikke leve et normalt familieliv i vaktuken. Skal man eksempelvis følge barnet på trening må man stille med to biler, ettersom arbeidsbilen må være med.
Utrykninger skjer til alle døgnets tider, og har ulik varighet. Vaktområdene har blitt større og mer teknisk kompliserte. Legger man til værforholdene så har man en særdeles krevende arbeidssituasjon der også kundene presser på for å få gjenopprettet strømforsyning – og etter hvert mulighetene til kommunikasjon.
For dette får man i de fleste energiverk omregnet vakttiden 1/5, altså at hver 5. time beredskap teller som 1time arbeid. Dette er rimelig.
EL og IT Forbundet er videre klare på at det finne beredskapsordninger som ikke har de samme kravene til tilstedeværelse og utrykning, og har alltid fulgt Arbeidstilsynets vurderinger om annen omregningsfaktor i slike tilfeller – nettopp fordi de er fattet med bakgrunn i en kompetanse som er opparbeidet i dette organet.