Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å opprette et sentralt register for ledninger (LER) i statlig regi. Departementet foreslår Kartverket som instans for dette registeret. EL og IT Forbundet er kritisk til opprettelsen av et nytt register når det allerede finnes løsninger i markedet.
1. Det foreslås å opprette et sentralt ledningseierregister (LER) i statlig regi, Kartverket vil være et naturlig valg for denne oppgaven sies det i Høringsnotatet. Det er ikke klart beskrevet hvordan LER skal fungere, men det sies at ledningseier skal gi opplysninger om sine ledninger med den nøyaktigheten ledningene er kjent, videre skal beliggenhet av nye eller endrede ledninger innrapporteres i tre dimensjoner. Ledningseiere skal altså rapportere inn nøyaktig posisjon av sine ledninger og dette skal lagres, det betyr at LER også kommer til å inneholde en sentral ledningsdatabase for hele landet. LER skal ikke sende ut detaljerte ledningskart, kun opplyse hvilke ledningseiere som eventuelt har ledninger innenfor et gitt geografisk område.
2. Det refereres til høringen av bredbåndsutbyggingsloven som ble avsluttet 5. september i år, i denne loven var det også foreslått et sentralt ledningsregister i forbindelse med et sentralt informasjonspunkt (SIP). I forbindelse med bredbåndsutbyggingsloven ble det imidlertid foreslått at ledningsdatabasen også skulle benyttes for utlevering av kartinformasjon. LO var kritiske til forslaget om opprettelse av et SIP slik det ble foreslått. Forslaget om opprettelse av LER synes å være overlappende med forslaget om opprettelse av SIP, noe også høringsnotatene peker på, men det uklart hvordan departementene har tenkt å løse dette praktisk nå som det er to ulike forslag som er framsatt.
3. EL og IT Forbundet er kritisk til opprettelse av LER i en slik form som departementet foreslår. Det fremstår som svært omfattende når all ledningsinformasjon skal samles i en database, det må bli store kostnader forbundet med dette, anslaget på 10 millioner kroner synes altfor lavt. Samtidig vil arbeidsprosessen for entreprenører og andre som har behov for informasjon blir mer omfattende og byråkratisk når de må henvende seg til LER både før og etter gravearbeider – i tillegg til å kontakte alle netteiere. Det er ikke gjort analyser av de kostnadene dette vil påføre entreprenører og netteiere.
4. Det finnes allerede løsninger i markedet som dekker det alt vesentlige av det behovet som departementet ønsker å dekke. Geomatikk AS har allerede brukt vesentlige ressurser for å løse samme problemstillinger gjennom mange år. Det finnes et LER i privat regi på gravemelding.no med kontaktinformasjon til 1300 netteiere fordelt på kommunenivå, og anslagsvis 70 prosent av alle gravemeldingsoppdrag er allerede samordnet i dag. Det er betimelig å stille spørsmål om investeringen i et LER i statlig regi er samfunnsmessig lønnsomt.
5. Departementet sier at mye taler for at Statens Kartverk skal få oppgaven med å opprette LER. Det er vår oppfatning at dette innebærer en overføring av oppgaver Geomatikk har i dag. Forslaget vil gi Statens Kartverk monopol på et område som Geomatikk har hatt som strategi å utvikle siden 1998, noe vi finner oppsiktsvekkende. Forslaget vil berøre 170 arbeidsplasser i privat sektor.
6. Samfunnsøkonomisk synes det være fornuftig å bygge videre på det som allerede eksisterer. Flere samfunnsøkonomiske analyser fra Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse AS påpeker dette, og at det bør oppmuntres til at allerede eksisterende ordninger i privat og offentlig regi kan bli landsdekkende tjenester.
Andre merknader:
7. Vi bemerker videre at fordeler og ulemper med å bygge på dagens løsninger ikke er vurdert i lovforslaget.
8. Lovforslaget peker på ulike konsekvenser den foreslåtte lov eller regulering vil medføre for flere aktører. Konsekvenser for Geomatikk, den største aktøren som leverer tjenester innenfor dette området i dag er utelatt. Det er fra vårt ståsted av stor betydning å få frem konsekvenser. Bortfall av arbeidsoppgaver vil som oftest medføre konsekvenser for ansatte.
9. Analysen av konsekvenser og kost/nytte er ufullstendig og henger dårlig sammen med den beskrivelsen som Høringsnotatet gir i punkt 3.3. Regelrådet peker på det samme i sin høringsuttalelse, og sier «KMD har hatt mulighet til å benytte opplysninger fra flere samfunnsøkonomiske analyser i utredningen av sitt forslag, men har i liten grad benyttet dette i sine egne vurderinger av nytte og kostnader i høringsnotatet.» El og IT Forbundet slutter seg til denne vurderingen.
10. Det anbefales å utrede forslaget til lovendring på nytt og ta med i betraktningen de løsninger som allerede finnes i markedet.