Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KDM) ønsker innspill på sitt høringsnotat om leveringsplikt for bredbånd og presisering av reglene for identifisering av bruker av telefonabonnementer.
EL og IT Forbundet er glade for forslagene som KMD har presentert i dette høringsnotatet, men vi har likevel noen poenger vi ønsker å presentere.
Leveringsplikt for bredbånd
Leveringsplikt for bredbånd er vel og bra, men det som leveres må være bra nok.
I dag er et velfungerende bredbånd en viktig del av vår digitale hverdag. For mange har det blitt vanskelig å delta fullt ut, fordi de har et lite tilfredsstillende eller ikke-eksisterende bredbåndstilbud. Derfor ser EL og IT Forbundet på dette som et kjærkomment forslag for å bedre Norges infrastruktur på tvers av by og land.
Siden utrullingen av fiber basert på bedriftsøkonomiske hensyn, blir det naturlig for leverandørene å ikke ønske å levere i visse områder. Dette er kanskje en lønnsom vurdering fra leverandørens side, men er det lønnsomt for samfunnet?
EL og IT Forbundet mener at departementet bør ha samme overordnet målsetting som oss – at alle deler av befolkningen skal ha tilgang på høyhastighet bredbånd. Da kreves det mer penger og aktiv handling og prioritering. Dette bør ikke bare handle om lønnsomhet for leverandørene, men også hva slags nytte dette har for samfunnet som helhet – dette er investeringer i gode og viktige kommunikasjonsløsninger for folk, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.
Dette blir spesielt viktig nå som Telenor for alvor har startet kobbersaneringen og dermed fjerner fast bredbånd for mange brukere. Den tilsynelatende eneste forskjellen på Telenors alternativ om Hjemmebredbånd Mobil og et rent 4G-abonnement er at førstnevnte ikke har en like restriktiv databegrensning. Teknologien er likevel den samme og må derfor ses på som et dårligere alternativ.
Høringsnotatet legger opp til at leveringspliktig bredbånd må kunne levere minimum “samtaler/videosamtaler med standard kvalitet”, et begrep som er tatt fra EUs ekomregelverk. Det defineres ikke godt nok hva som menes med “standard kvalitet”, men det er nærliggende å anta at standard i dag er HD-kvalitet.
Flere som leverer videosamtaler oppgir at det kreves alt fra 1 – 8 Mbps for å kunne levere en god og uproblematisk tjeneste. Hvis dette kombineres med annen samtidig nettbruk, eksempelvis Netflix eller annen streamingtjeneste, samt tv-tjenester som i større grad enn tidligere bruker internett for grunnleggende tjenester, ser man fort at behovet for en god total hastighet blir stor.
I tillegg mener vi at det er en fallgruve å se på bredbåndshastighet som en konstant da både bruken hos forbrukerne og kravene som stilles til nye tjenester hele tiden øker og er i endring. Med minimumsmålene som er satt kan man derfor ende opp i en situasjon hvor man har klart å levere bredbånd til alle, men som ikke er tilfredsstillende nok for tjenestene som brukes når bredbåndet først har blitt levert. EL og IT Forbundet er av den formening at et grunnleggende bredbånd, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes, bør kunne levere mer enn dette.
Basert på dette mener vi at de foreslåtte minimumshastighetene fra departementet (10/1, 20/2 og 20/5 Mbps) vil gi for liten margin til å kunne dekke både nåværende og fremtidige behov, og at vi må sikte høyere. EL og IT Forbundet foreslår istedet at man satser på fiber med gode hastigheter, minimum 50/20 Mbps. Bredbånd må sees på som en del av infrastrukturen i Norge og levering må gjøres der det trengs mest, ikke der det er mest lønnsomt for leverandørene.
Entydig identifisering av sluttbrukere
Identitetstyveri er et tiltagende problem, noe som bekreftes av trenden i de årlige undersøkelsene fra NorSIS og Skatteetaten. Disse undersøkelsene viser i 2018 at statistisk sett har 3,9 prosent av den norske befolkningen på over 18 år fått misbrukt sin identitet til å begå straffbare handlinger de siste to år.
Vi har ingen grunn til å tro at problemet skyldes dårlige eller manglende rutiner hos tjenesteleverandørene, men at kriminelle er dyktige på å utnytte smutthullene som de oppdager: mobilkapring, stjeling av SIM-kort som sendes per post og «social engineering» av kundesenterne til tjenesteleverandørene.
Mange tiltak kan enkelt settes i gang for å motarbeide disse smutthullene, som innføring av krav om eID som foreslås i høringsnotatet. BankID vil være en enkel løsning for bekreftelse av person over telefon. Dette vil fjerne mange av tilfellene der en saksbehandler på et kundesenter må vurdere om personen er godt nok identifisert eller ikke til å kunne gjennomføre de ønskede endringene på abonnementet.
Ved innføring av eSIM som standard, vil man fjerne muligheten til å stjele SIM-kort som ankommer per post, da eSIM er en fysisk komponent i en telefon. Dette vil likevel kunne være utsatt for andre tekniske svakheter, men hindringen for kriminelle handlinger blir mye større.
Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at vi er positive til forslagene overordnet, men at disse kan forbedres betraktelig for å kunne bøte på to viktige områder i dagens samfunn.