EL og IT Forbundet krever reallønnsvekst på våre overenskomster

Publisert: 28.11.25

Den økonomiske situasjonen preges av uro. Det er fortsatt krig i Ukraina, og det føres en tollkrig mellom USA og resten av verden. Denne får nå også overslag til norsk industri gjennom EUs beskyttelsestoll på Ferrolegeringer. Prisveksten på dagligvarer siste år er over 6 %, og den treffer alle. Regjeringen skal nå forsøke å få flertall for sitt statsbudsjett. Til dette forslaget har LO bl.a. uttalt at de ønsker økning i sosialhjelpssatsene, dagpengesatsene og til uføretrygd, i tillegg til å satse mer på fagskoler og etterutdanning av fagarbeidere. Allikevel er det i kommuneøkonomien vi vurderer at faren er størst. Hvis ikke kommunene settes økonomisk i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver vil vi oppleve en vond spiral der innbyggerne i den enkelte kommune vil måtte ta støyten. Dette utfordrer samfunnsstrukturen vår.

De siste lønnsoppgjørene har vist en bedring sammenlignet med oppgjørene under pandemien, men vi er på ingen måte der vi skal være. Ut fra tallene som legges til grunn fra regjering, SSB og Norges Bank ser vi at det er rom for et lønnsoppgjør med reallønnsvekst i 2026.

Våre krav

EL og IT Forbundets tre Landstariffkonferanser har vært tydelige på at økt lønnsvekst er blant de viktigste kravene i lønnsoppgjøret.

Dette i form av reallønnsvekst, generelle tillegg, økning av ulike ulempetillegg, og økning i minstelønnssatsene. EL og IT Forbundet er ikke fornøyd med at vi ikke er i mål med en modell der lavlønnstillegg skal gis på individnivå. Vi vil derfor i forbundsvise oppgjør vurdere å kreve lavlønnstillegg på individnivå.

Videre kreves det forbedringer i den enkelte overenskomst.

Det gjelder tema som etter- og videreutdanning, regler og tillegg for beredskapsordninger, reisebestemmelser og utvidelse av ulike velferdsordninger

Det er et uttalt mål at ingen på våre tariffavtaler skal ha en lønn på mindre enn 90% av industriarbeiderlønn

Særlig om etter- og videreutdanning

Behovet for etter- og videreutdanning er stort i norsk arbeidsliv. For våre tillitsvalgte er det viktig med kunnskap og oppfølging av de avtaler som allerede gjelder. For våre medlemmer er det viktig at etter- og videreutdanning er et tilbud til alle arbeidstakere og ikke noe som arbeidsgiver har styringsrett over. Vi erfarer at manglende etter- og videreutdanning kan føre til utstøting av arbeidslivet, og det er derfor viktig at dette blir kollektive rettigheter.

Vilkår ved etter- og videreutdanning og eventuelle lønnstillegg i denne sammenheng må avtalefestes.

Et arbeidsliv tilpassa nevrodivergente Selv om det er en økende forståelse for tilpasninger i arbeidslivet for dem med funksjonsnedsettelser som fysisk tilgang for rullestolbrukere, lesemaskiner for blinde osv. så gjelder ikke dette i like stor grad for nevrodivergente arbeidstakere.

Arbeidstakere med for eksempel autisme, ADHD og Tourettes syndrom kan ha nytte av enkle tiltak som skjerming fra støy, skriftlige beskjeder, to PC-skjermer, jevnlige små pauser med fysisk bevegelse, kontorplass med god oversikt og ryggen mot en vegg.

Kunstig intelligens og digital suverenitet

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) påvirker arbeidslivet i økende grad, og det er avgjørende at denne teknologien reguleres gjennom tariffavtaler. KI kan endre beslutningsprosesser, overvåke arbeidstakere og automatisere oppgaver – ofte uten tilstrekkelig innsyn eller medbestemmelse. EL og IT Forbundet krever at innføring og bruk av KI i virksomhetene skal være gjenstand for reelle forhandlinger, med krav om transparens, dokumentasjon og rett til å påvirke hvordan teknologien brukes. I tillegg må vi som samfunn ta grep for å sikre digital suverenitet. Den omfattende avhengigheten av teknologigiganter utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet og demokratisk kontroll. Norge må investere i egen kompetanse og infrastruktur, og fagbevegelsen må være en aktiv part i å sikre uavhengighet og ansvarlig teknologiutvikling.

AFP

Etter LO-kongressens vedtak arbeider EL og IT Forbundet sammen med andre forbund for å finne en løsning på fremtidig AFP. Dette handler om hvordan en ny ordning skal utformes, hva slags ytelser den skal gi, hvordan rettigheten opparbeides, og hvilke krav som stilles for å kvalifisere til ordningen, men også hva ordningen koster i andre enden.

EL og IT Forbundets oppfatning er at LO-kongressens AFP vedtak i punkter også viser at det er en prioritert rekkefølge i punktene.

Mens LO fremskaffer beregninger og modeller som skal bidra til en løsning er EL og IT Forbundets oppfatning at vi i utgangspunktet ikke er tjent med å få noe fra AFP inn i lønnsoppgjøret 2026, men kommer uansett til å støtte Fellesforbundets vurderinger. Vi mener vi er best tjent med at AFP – enten det gjelder tetting av hull eller ny ordning, kan finne sin løsning i et mellomoppgjør etter en grundig prosess hvor medlemmene får si sitt gjennom en uravstemning. EL og IT Forbundet mener det er viktig at vi klarer å finne en løsning i inneværende regjeringsperiode.

Oppgjørsform

EL og IT Forbundet krever at tariffoppgjøret 2026 gjennomføres som et forbundsvist oppgjør.