EU-kommisjonen sendt i forrige uke ut en pressemelding. Der ber de om innspill til utformingen av et system for minstelønn i Europa.
Umiddelbart kan lovfestet minstelønn framstå som en god idé. En slik lov kan sikre alle arbeidstakere i Europa et minimumsnivå av inntekt for jobben de gjør. Nettopp derfor er også forslaget godt mottatt i Sør- og Øst-Europa – områder med svake fagforeninger og lavt lønnsnivå. Mottagelsen i Norge er derimot annerledes.
EL og IT Forbundet er mot innføring i Norge, av minst to grunner:
- Det kan fort bli et lønnstak framfor et minimumsnivå. Da er det snikinnføring av lav lønn, og ikke et sosialt tiltak.
- Lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, slik vi har gode og vellykkede tradisjoner for i Norge. En lovbestemt minstelønn er kun aktuelt i land hvor fagbevegelsen selv ønsker det.
Norge har et system, hvor deler av en tariffavtale kan allmenngjøres (minstelønnssatsen, arbeidstid og en del andre bestemmelser). Allmenngjøring er et grep for å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Dette skjer ved at man gjør deler av de fagorganisertes tariffavtaler til standard for hele bransjen.
Både regjeringen, NHO og LO har uttalt seg skeptisk til lovfestet minstelønn i Norge. I denne saken bør de danne en felles front mot EUs forslag, og legge ned veto dersom det skulle komme et EU-direktiv med innføring av lovfestet minstelønn.
Norge må heller satse på økt organisasjonsgrad
Den mest effektive måten å bekjempe sosial dumping og sikre bedre lønn på i Norge er å legge til rette for høy organisasjonsgrad. Her kan politikerne bidra, for eksempel med:
- Økt fagforeningsfradrag
- Krav om tariffavtale i offentlige anbud
- Sterkere rett til fast jobb og forbud mot innleie fra bemanningsbyråer
