Budsjetthøring i Energi- og miljøkomiteen: Nettleia må utjevnes

Publisert: 26.10.17

- innholdet kan være utdatert

EL og IT Forbundet ber energi- og miljøkomiteen om å styrke to områder under årets behandling av statsbudsjettet: Arbeidet med utjevning av nettleien, samt karbonfangst og lagring.

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer


– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker tilnærmet lik nettleie over hele landet, og at det er fullt ut forenelig med ønsket om effektiv drift, sa forhandlingsleder Bjørn Fornes da han la fram forbundets ståsted om nettleien.

Hvorfor vil vi ha lik nettleie?


I dag er det flere tusen kroner i forskjeller på hva folk må betale i nettleie, og paradoksalt nok så er det stort sett dem som bor nære kraftproduksjonen –  i distriktene – som betaler mest. Folk i distriktene betaler for de linjene som bygges for at folk i sentrale strøk skal få den strømmen de trenger. Det betyr i praksis at strømmen i sentrale strøk er subsidiert av folk som bor i distriktene. Derfor er en utjevning av nettleien rimelig og rettferdig.

Vil det påvirke effektiviteten i strømnettet?


Nei, mener vi. Inntekten til nettselskapene bestemmes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) basert på en inntektsramme, som blant annet settes på bakgrunn av selskapets effektivitet. Hva kunden betaler i nettleie er det følgelig NVE som bestemmer. En dårlig effektivitet gir en lavere inntektsramme. En høy effektivitet gir høyere inntektsramme, noe som gir høyere overskudd og utbytte til eier. Incentivene er der, så det er fullt mulig å redusere forskjellene, uten at det kolliderer med målet om effektiv drift.

Budsjettposten var en gang oppe i 120 millioner kroner. Vi forventer ikke at Stortinget skal hoppe helt opp ditt, men ber det ta sats for å få på plass en bevilgning som bidrar til betydelig utjevning av nettleia.

Karbonfangst og lagring


I forslaget til statsbudsjett foreslår Olje- og energidepartementet å kutte støtten til prosjektet for karbonfangst og lagring (CCS). Ikke bare litt, men med 90 prosent – de skjærer ned til beinet og vel så det, ned til 20 millioner kroner. Det er vanskelig å forstå, særlig fordi CO2-håndtering er ett av fem prioriterte innsatsområder i den norske klimapolitikken. Det er altså prioritert, men ikke på budsjettet. Det blir heller ikke lettere å forstå når vi vet at Stortinget tidligere har bedt regjeringen «sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020».

Det planlagte prosjektet kan redusere utslippene i Norge tilsvarende 25 prosent av utslippet fra den norske bilparken.

Så, forbundet opplever at regjeringen kutter til et godt og fornuftig formål, et formål de egentlig er sterke tilhengere av og som Stortinget har bedt den om å prioritere. FNs klimapanel vektlegger også denne type teknologi som svært viktig for å nå to-gradersmålet. Karbonfangst og lagring er krevende, både teknologisk og bedriftsøkonomisk. Det er viktig for industriaktørene at det skapes ytterligere usikkerhet om rammebetingelsene og politisk gjennomføringsevne.

Vi har gått sammen med en rekke organisasjoner fra industrien, Bellona og Tekna – og vi ber Stortinget om følgende:

  1. Bevilge midler som er tilstrekkelig for full framdrift i CCS-prosjektet, slik at planlagt forprosjektering i 2018 kan gjennomføres som opprinnelig forutsatt.
  2. Be regjeringen igangsette og styrke dialogen med landene på kontinentet og rundt Nordsjøen, med sikte på å inngå avtaler om infrastruktur og karbonlagring under havbunnen i Nordsjøen.


Dette er formulert skriftlig i et

brev som er sendt til komiteen.

Økt skatt på vannkraft


Avslutningsvis vil vi henvise til et brev som vi, sammen med en rekke andre organisasjoner, har sendt komiteen. Brevet handler om at regjeringen foreslår å øke skatten på vannkraft og bruk av elektrisitet. Selv om vannet varer evig, så varer ikke kraftverkene evig. De slites. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. Vannkraftverkene har et stort investeringsbehov.

Energi Norge har argumentert godt for at forslaget fra regjeringen ikke er provenynøytralt. Men uavhengig av om omleggingen er provenynøytral eller ikke: Den bidrar ikke til nye investeringer i vannkraftverkene. Skattelettene i regjeringens forslag kommer de som bruker lite på investeringer og som får høye overskudd, til gode. De som har redusert overskudd til fordel for å gjøre store oppgraderinger blir «straffet», fordi ikke nyter godt av den reduserte selskapsskatten på samme måte som de som ikke har investert.

Et Storting som er FOR økt bruk av fornybar kraft må jo ha som mål at budsjettet bidrar til ytterligere oppgradering av verkene! Og med det er vårt innspill til dere gitt.